Page 18

talefoten032016

Påske – Flatbrødfesten HVOR ER DET? I Norge var det tidligere skikk å spise flatbrød til all den beste maten. Jødene har en egen årlig flatbrød-fest, «de usyrede brøds fest». Et annet navn på festen er «pesach», eller påske, som vi sier på norsk. esach er en åtte dager lang gledesfest til minne om da israelittene ble fri fra det egyptiske slaveriet. Pesach er et hebraisk ord som betyr «å gå forbi». Dette viser til en av de blodige historiene i Det gamle testamentet, en av dem som viser en Gud som vi har vanskelig for å forstå i vår tid. Gud sendte ti landeplager over egypterne, for at de skulle la israelittene få gå. Ifølge jødisk tradisjon, sendte Jahve (Gud), som den siste landeplagen, en dødsengel for å drepe alle de førstefødte i Egypt, både blant mennesker og dyr. Men Gud hadde gitt beskjed til Moses om at hans folk måtte stryke blod fra et offerlam på dørbjelken og dørstolpene. På denne måten visste dødsengelen hvilke hus han skulle gå forbi. Brød som ikke er hevet Derfor innledes den jødiske påsken med påskemåltidet, hvor et lam er hovedretten, men hvor det er en rekke andre retter, alle med symbolsk betydning med tanke på fangenskapet og flukten fra Egypt. De drikker vin, og de spiser usyret brød, «Matza». Da israelittene skulle flykte, hadde ikke kvinnene tid til å lage vanlig brød som skulle stå til heving. Matza lages derfor uten surdeig eller gjær. Matza likner på pitabrød – eller flatbrød. Du kan lage det av 300 g mel, 1,5 dl vann og eventuelt litt olje og salt. Bland dette og kna det i 2-3 minutter. Trykk deigen flat med hendene og plasser den på en smurt bakestein (eller bakeplate). Prikk overflaten med en gaffel og stek brødet ved 250 °C i ca. 10 minutter til skorpen er sprø og gyllen. Det usyrede brødet er ikke en gastronomisk opplevelse. Dette er en relativt nøysom, sprø kjeks. Men den passer som minne om flukten fra Egypt. Nattverd: Matza og vin Kristne feirer skjærtorsdag til minne om dette siste måltidet Jesus hadde med disiplene. Det var da han innstiftet nattverden, hvor han erklærte at det usyrede brødet og vinen de drakk, heretter skulle identifiseres med hans kropp og hans blod, og at vi skal spise og drikke dette til minne om ham. «I den natt da Herren Jesus ble forrådt, tok han et brød, takket, brøt det og sa: «Dette er min kropp, som er for dere. Gjør dette til minne P 18 Ja, så var det et forholdsvis nytt bygg som var avbildet denne gangen. Men beboerne er for det meste av gammel, fiin gammel, årgang. Det var altså det de fleste vel kaller ”trygdeboligen”, Myrerblokka eller ”seniorsiloen” som en innsender kaller det, som var avbildet. Huset ble bygget i 1959/1960 og har gjennomgått opptil flere ombygginger siden den gang. Opp gjennom årene har det hett Myrer trygdeboliger, Myrer bo-og servicesenter, Myrergløtt, Grefsen eldresenter og nå Myrer Omsorg+. De 15 etasjene inneholder 84 omsorgsboliger med eller uten tilbud om fellesmåltider, og tre dagsenter for ulike grupper. Huset inneholder også kantine og forsamlingslokale og dessuten frisør og fotpleier, base for fysio- og ergoterapi samt base for hjemmetjenesten i Grefsen/Myrer bydel. Myrerfeltet som nå for det meste er treningsfelt for Kjelsås IL Fotball, har også opp gjennom årene gjennomgått flere forandringer. I årene 1880-1930 var det skytebane for Kristiania Nordre Skytterlag og senere tennisbaner. Det tilhørte opprinnelig Myrer gård som lå bak Spar-butikken. Gården ble revet på 1960-tallet. En myte som fortelles, er at Myrer gård hadde båtrett (!) på Myrerjordet. Dette er altså en myte, men det forteller vel litt om hvor vått det til stadighet har vært der. To ganger har jordet gjennomgått grundig drenering og da det ble gjort grunnboring i forbindelse med bygging av ”vårt” hus, ble det boret 70 meter ned, og da fant de


talefoten032016
To see the actual publication please follow the link above