9
T
og ser langsomt i veggen.
Alt blir dessuten så mye mer gjennomprøvet nå enn før.
Kassettspillere, finérplater, ungdomsskoler, blir gjennomprøvet,
gjennomtestet.
Det samme gjelder skiløpere.
De tester urinen naturligvis.
Dessuten har de psykiatere som tester forskjellige slags smøring,
og en meteorolog på løypas høyeste punkt og en meteorolog på løypas
laveste punkt med walkie-talkie: «Dette er Skogtroll 2, Agate strikker
selbumønster.»
De snakker i kode, sånn at svenskene og finnene og italienerne og de,
ikke skal forstå hvor kaldt det er, sånn at de kan spare meteorologer og
kjøpe flere psykiatere og mere smøring.
Dessuten tester de blodet.
Blodtest.
Da sitter skiløpern der i stripete underbukser med vinterkviser på nakken
og skuldrene;
sammen med andre skiløpere i underbukser.
De sitter der som blekt slakt og venter på tur for å komme inn til den tyske
medisinern som foretar test av lever og nyrer og hjernesubstansen.
«Nächste laufer, bitte. Tempo!»
Ingen blir forlovet under sånne forhold.
Blodet renner.
I nitten-to-og-femti snudde de lua bak fram, spyttet i votten og la i vei.
Når det begynte å snø snudde de lua den riktige veien,
sånn at de fikk lueskyggen over øynene.
Mens nå,
nå finns det et armbåndsur som er så gjennomtestet at du kan legge det
under Hurtigruta på vei sørover,
og på vei nordover er det Hurtigruta som går for seint.
Dessuten varer all ting så mye lenger enn før.
Kassettspillere og ungdomsskoler, bilbatterier og finérplater
og de fleste andre ting kan ligge i kokende vann i åtte-og-førti timer
uten vedlikehold eller tilføring av væske.
Og de varer evig.
Så lenge varer de.
Evigvarende.
Det er lenge det.
Jeg skulle ønske det var meg. n
hor Gotaas er mannen å
spørre om dette. Han
bor rett på den andre
sida av elva, på Korsvoll. Han er
folklorist og historiker, ikke minst
skihistoriker. Gotaas har skrevet
noe sånt som 25 bøker. Mange av
dem må du ha ryggsekk for å få
med deg. I 2013 kom boka hans
om femmila. Og i fjor ga han ut ei
like stor bok om Birken. Begge på
Gyldendal forlag.
Alt går jo raskere
- Det er jo opplagt at langrenn er
helt annerledes nå enn i -52. Men
jeg vil ikke si at den har mista noe.
Den har forandra seg i takt med
samfunnet ellers, mener Gotaas.
Alt er blitt profesjonalisert i samfunnet.
Og alt går raskere.
- Skisport er blitt en jobb, flere
forskjellige jobber, faktisk. I 1952
smurte løperne skia sine sjøl. I dag
er et smøreteam bare en del av et
stort, profesjonelt støtteapparat. Og
langrenn er blitt en TV-sport. Derfor
foregår den på arenaer, ikke ute
i ville skauen.
I 1952 tråkka de løype. Første
gang VM gikk i ei rydda løype, var
i Falun i 1954. Siden kom snøscooter
og preppemaskin.
Det ble tillatt med to staver
Hver generasjon har sin form for
idrett, mener skihistorikeren. I hele
sportens utvikling, har den blitt
mer «moderne». I 1912 sa de at
langrenn ble drevet på en moderne
måte, i forhold til i 1888, da telemarkingen
Torjus Hemmestveit
vant både kombinert, 25-kilometeren
og femmila i Husebyrennet på
sjøllagde ski. Den gang hadde Skiforeningen
nettopp tillatt at løperne
brukte to staver.
Men jeg vil ikke si at sporten
var verken verre eller bedre den
gang. Sjøl synes jeg mye om 60-åra
med Gjermund Eggen. Men skiunga
i dag har vel ikke hørt om
ham. De kjenner sporten slik den
er nå. Og det viktigste er at mange
kommer seg ut på ski – så lenge vi
har snø, legger han til, og ser ut.
Det snør, etter ei uke med mildvær.
Kanskje det blir skiføre i nærområdene
igjen?
Slutter aldri å gå på ski
- Men med disse «autostradaene»
av noen skiløyper, noe av naturkontakten
og naturopplevelsen må
da ha blitt borte?
- Ja, under renn, kanskje. Men
sjøl eliteløperne har naturopplevelser
under trening. Og vi nordmenn
er litt spesielle. Vi elsker å gå på
ski. Eliteløpere som legger opp,
fortsetter jo å gå på ski. Tenk på
Vegard Ullvang, som bor rett her
inni Maridalen. Han slutter aldri å
gå på ski. Skisport er en jobb for
noen, men langt fra bare det.
Bare pigging?
Vi snakker litt om hvordan langrennssporten
vil utvikle seg videre.
Den vil nok foregå på nokså standardiserte
stadioner. Men blir det bare
pigging, slik det nå er på langløp?
Gotaas tror ikke det. - Men uansett
vil vi ikke oppleve turgåere som bare
pigger, mener han. De aller fleste går
diagonal. Det er jo den naturlige
måten
å bevege seg på ski på! n
Tekst: Jon Andreas
Hasle
Foto: Anders
Grønneberg
Thor Gotaas’ skibøker er fulle av anekdoter, men trekker
også de store linjene.
Veikko Hakulinen vant femmila med over fem minutter i 1952. Dette
var 27-åringens store internasjonale gjennombrudd. Her er han fotografert
tidlig i løpet – og i innspurten, full av blåbærsuppesøl. Halvveis
lå han et godt stykke bak teten. Var det noe i det som ble sagt, at
han fikk i seg amfetamin mot slutten? Slik doping var lov den gang.