12 Arneberg og Poulssons vinnerutkast til Kristiania raadhus (1918). Det endelige resultatet ble som kjent annerledes. Funksjonen skulle bestemme formen G refsen kirke er ikke det eneste bygget som ble helt annerledes enn det var tenkt et tiår tidligere. I 1918 vant arkitektene Arnstein Arneberg og Magnus Poulsson konkurransen om Kristiania raadhus. Det de hadde tegnet, var inspirert av Stadshuset i Stockholm, som var under bygging på den tida. Men så kom funkisstilen. Og det rådhuset som ble bygd i 1931-50 var det funksjonalistiske praktbygget vi kan glede oss over i dag. I 1926 ga den berømte arkitekten Le Corbusier ut en bok hvor han beskrev funksjonalismen. Mange regner dette som starten på den nye stilen, med store flater, rette linjer og geometriske former. Funksjonalismen i arkitekturen innebar en forenkling og rendyrking av formen. Man kvittet seg med all unødvendig dekor og gamle stilelementer. Bygningens bruk og konstruksjon skulle uttrykkes i måten den ble formgitt på. Det første funksjonalistiske bygget i Oslo, og faktisk i hele Norden, var restaurant Skansen, bygget i 1927 nord for Akershus festning. Skansen ble revet i 1970 etter ønske fra Riksantikvaren! Han mente bygget ødela for opplevelsen av festningen. Etter årtusenskiftet har noen arkitekter begynt å vende tilbake til funksjonalismen fra 30-åra. Den fremste eksponenten for denne tendensen er kanskje Kristin Jarmund, hun som bl.a. har tegnet T-banestasjonen i Nydalen. n Denne lille «funkisbygningen » satte sitt preg på hele landet. Arkitekt Georg Fredrik Fasting vant en konkurranse om telefonkiosker i 1932. Restaurant Skansen ble tegnet av arkitekt Lars Backer. Det første funkisbygget i Norge. Tenkte seg en katedral på Grefsen Terrenget heller mot øst. Derfor har han valgt å la oss gå en trapp ned i «kirkeskipet». Så lar han oss gå sju trappetrinn opp igjen til koret Bør vi legalisere aktiv dødshjelp? Debatt i Nordre Aker Kirkeakademi Det har vakt oppsikt at pensjonert erkebiskop og fredsprisvinner Desmond Tutu i fjor hadde et innlegg i den britiske avisa The Guardian der han gikk inn for aktiv dødshjelp. Tutu er mest opptatt av at livet ikke forlenges mer enn at den syke beholder sin verdighet. Han synes f.eks. at Nelson Mandelas tilstand var uverdig mot slutten. Dette er et annet spørsmål enn aktiv dødshjelp. Men Tutu henviser også til et tilfelle hvor han mener aktiv dødshjelp hadde vært på sin plass, og hvor den syke, unge mannen i stedet begikk selvmord. Desmond Tutu skriver i The Guardian: «I have been fortunate to spend my life working for dignity for the living. Now I wish to apply my mind to the issue of dignity for the dying.» Du kan lese hele hans innlegg på http://www.theguardian.com/commentisfree/ 2014/jul/12/desmondtutu in-favour-of-assisted-dying. Tutus innlegg har satt i gang en kraftig debatt om dette vanskelige etiske spørsmålet både i Sør-Afrika og i Storbritannia. Filmen «Amour», som nylig gikk også på norske kinoer, har gjort inntrykk på mange. En eldre kvinne får et slagtilfelle. Etter å ha pleiet henne lenge, gir ektemannen henne en overdose som avslutter livet. Likevel holder f.eks. Church of England fast på sin motstand mot aktiv dødshjelp. De argumenterer med hensynet til de svake og utsatte, pasientsikkerhet og respekten for lege-pasientforholdet. Onsdag 25. mars kl. 20 skal spørsmålet diskuteres i Nordre Aker kirkeakademi. Saken er også blitt aktualisert de siste månedene, gjennom historier med mennesker som av ulike grunner ønsker å avslutte livet. I Kirkeakademiet drar disse i gang debatten: Svein Aarseth, fastlege på Frysja legesenter. Han er leder for Legeforeningens etiske råd og for Oslo legeforening. Prof. i etikk Knut Ruyter ved Det teologiske fakultet. Han har vært avd.dir. for Regional komité for Desmond Tutu går nå inn for aktiv dødshjelp. og alteret, og får på den måten plass til to møterom (nå kontorer) i underetasjen. Krympet tegningene på Røa Røa kirke ble innviet fire måneder før Grefsen. Også den er tegnet av arkitekt Greve. Det sies at han brukte tegningene til Grefsen kirke, bare krympet dem litt. Røa kirke rommer ikke mer enn 300 kirkegjengere. Men der fikk Greve gjennomført sine ideer om en «arbeidskirke », så kirkerommet kan utvides med en menighetssal. Problemet med krympingen var at midtgangen i kirken ble smalere. – Vi har problemer når kister skal bæres ut av kirken, betrodde kirketjeneren i Røa oss for noen år siden. Utsikt til krig Den første kirketomta på Grefsen kjøpte Aker kommune fra Vestre Grefsen gård i 1899. Den lå lenger vest, på Utsikten. Den tomta kirken ble bygd på, ble innkjøpt i begynnelsen av 20-åra. Det var i 1925 arkitekt Greve la fram sine «katedralskisser ». Da folk kom ut av kirken etter innvielsen 3. mars 1940, sto de nok en stund og beundret den flotte utsikten over byen og fjorden. Lite visste de at de bare fem uker senere skulle stå på det samme stedet og se luftkamper over Oslo og tyske militærfly som landet på Fornebu med okkupasjonsstyrker som skulle bli i landet i mer enn fem år. n Tekst: Jon Andreas Hasle » Fortsettelse fra første side
talefoten032015
To see the actual publication please follow the link above