11 Livsdans på Stillatorget Danseterapeut Liv Marie Leirvåg. –I helles lille Jeg ber for dem som holder på å revidere sitt selvbilde, og dem som ikke orker det. Jeg ber for dem som er ved point of no return, og dem som likevel vender tilbake. Jeg ber for dem som står imellom fortidens forlis og frykten for flere katastrofer. n Helle S. Søtrup – Vi er på vei til å bli friske! Og jeg er tilbake igjen til livet! Det er billedkunstneren Kari Grasmo som uttrykker seg så sterkt. Hun deltar i en bevegelsesgruppe ledet av danseterapeut Liv Marie Leirvåg på Stillatorget, en glødende gründer som i samarbeid med Stadion fysikalske institutt og treningssenter startet som danseterapeut på samme sted i november i fjor. ngen andre fysikalske institutter i Oslo har samarbeid med danseterapeut, forteller initiativtakeren. I ti uker har hun ledet en gruppe som har møttes en time pr. uke. Deltakerne har gjerne fått tilbudet anbefalt av sin fysioterapeut, men det er ikke en forutsetning. Sånn sett er dette en åpen gruppe. En ny bevegelsesgruppe startet i uke 9. Åpner for kroppens muligheter – Tilbudet er kjempefint, forteller Kari Grasmo videre. –Jeg gleder meg til å komme hver gang, og det tror jeg de andre gjør også. Vi er svært forskjellige, men vi blir tatt veldig godt vare på ut fra hvordan vi har det og hva vi tåler. Vi åpner opp for kroppens muligheter, slik vil jeg si det. Og det er så deilig! «Min visjon er å bringe dansen ut til alle mennesker i alle aldre og med ulike forutsetninger. Med kroppen kan alle uttrykke sin egen, unike dans – livsdansen!» Slik formulerer Liv Marie seg på nettsiden sin, livsdans.no. Videre kan vi lese om hvor godt dans, bevegelse og kreative kroppsuttrykk er for kroppen vår. Hun forteller at hun har utdannelse som spesialpedagog og arbeidet i mange år som det, men kom etter hvert i kontakt med kreativ dans og tok en mastergrad i dans- og bevegelsesterapi i USA. Et studium som for øvrig var et psykologisk tungt studium. Dans deg til sinnsro – Danseterapien setter hele mennesket i fokus, både det fysiske, det psykososiale, det emosjonelle og det mentale. Den fungerer utviklende og helende. Forskning viser bl.a. at danseterapi er godt mot depresjon og angst. – Mange kjenner glede, frihet – og ro, beretter Liv Marie Leirvåg. De opplever det frigjørende i dansen, kjenne på gleden ved å bruke kroppen mer og lære å stole på den, utvikle fantasien og ressursene og også evnen til samspill med andre mennesker. Oppsummert med våre egne ord: Liv Marie Leirvåg leder oss til å våge å være oss selv som hele mennesker! n Tekst: Solveig Neegaard Heier Nydalskrysset må vente – lenge? Under diskusjonen om de nye planene for Storokrysset, har bydelsutvalget og mange andre påpekt at det er viktig at arbeidet med et Nydalskryss framskyndes. Men Nydalskrysset ligger ikke inne i Oslopakke 3, som har 2030 som tidsperspektiv. Utredningen av krysset vil starte i 2018. Kanskje. En regner med at krysset vil koste mer enn en milliard. Da skal det tunge transportøkonomiske begrunnelser til for å få gjennomslag for et slikt prosjekt. Det er kommet signaler fra Statens Vegvesen om at de er i tvil om behovet. 15. januar ble det holdt en work shop om Storoområdet. Der var de berørte bydelene, Sporveien, Statens Vegvesen, Byantikvaren og de store utbyggerne i området representert. Der tok administrasjonen i Bydel Nordre Aker initiativet til høyttenkning og «tankelek». Kunne det være en idé å legger deler av Kristoffer Åmots gate og Vitaminveien under bakken – og kanskje fortsette tunnelen under Storokrysset, T-banen og jernbanen, helt fram til Ring 3? Det ville avlaste trafikken gjennom Storokrysset, og man kunne få et torg ved krysset med Sandakerveien. Der vil det med tida bli liggende både skole, hotell og kino. Et torg mellom disse ville bli en flott møteplass. – Kanskje ville avlastningen av Storokrysset bli så god, at Nydalskrysset blir mindre aktuelt, tenker Knut Hammervold høyt. Han er bydelens spesialkonsulent for plan og miljø. – Det vil bli dyrt. – Ja, men vi er nok i framtida nødt til å ta slike løft. Se hva de har gjort i Drammen, minner Hammervold om. Der har staten finansiert et stort veinett under bakken på Bragernessida. Normalt dekker staten bare riksveier, men den voldsomme veksten Oslo må tilsi at staten deltar i finansieringen også her, mener Hammervold. n Tekst: Jon Andreas Hasle
talefoten032015
To see the actual publication please follow the link above