8
I kriser er vann Muhammed Irshad og familien hans fikk livet totalt endret når
flommen rammet landsbyen. Huset ble fullstendig ødelagt, og den
yngste datteren, Sadia (2), er blitt syk av det forurensede vannet.
Foto: Fahim Farid/Kirkens Nødhjelp.
MÅNEDENS FRIVILLIGE
Hold
Talefoten
gående!
Støtt oss med 100 kr.
ved å sms’e ‘talefoten’
til 2160.
Uten de frivillige medarbeiderne
hadde ikke Grefsen menighet
vært det den er i dag. Vi ønsker
å trekke fram noen av dem.
Kanskje de kan inspirere enda
flere til å bidra.
Denne gang snakker vi med
Ingrid Hernes.
– Hvilke oppgaver har du i menigheten?
– Jeg er med i en gudstjenestegruppe.
Vi hjelper til ved ca. tre
gudstjenester hvert semester, med
å dele ut salmebøker, lese tekster
og bønner, og bake og stelle i stand
kirkekaffe. Jeg sitter også i vennskapskomiteen
for Håpets kirke i
Ramallah og i misjonsutvalget.
– Hvorfor ble du med som frivillig?
– Jeg er med i gudstjenestegruppen
fordi jeg ofte går til gudstjeneste
søndag formiddag, og synes
det fint å være med på denne
måten. Det gir en opplevelse av
fellesskap og gir meg større utbytte
av gudstjenesten, også de dagene
jeg ikke har spesielle oppgaver.
Jeg er så heldig at jeg har fått besøke
Håpets kirke i Ramallah flere
ganger, og synes vennskapssamarbeidet
er viktig, både for oss på
Grefsen og for våre søsken på
Vestbredden. Og misjon er viktig
for meg, derfor er jeg med både i
Grefsen misjonsforening og
misjonsutvalget.
– Vil du anbefale andre å være
frivillig
i menigheten?
– Ja, så absolutt! Det er en fin
måte å bidra i menigheten og lokalsamfunnet,
og en god måte å bli
kjent med andre her på Grefsen. n
Tekst: Anette Norman
Klimaendringene fører til flere
og verre katastrofer og truer
menneskers tilgang på rent vann.
I høst overlevde Muhammed og
familien så vidt den dramatiske
flommen i Pakistan.
et er de fattigste som
rammes hardest av klima-
endringene, enten det
er i tyfon på Filippinene, tørke i
Etiopia
eller flom i Pakistan.
En av dem som nylig har fått
merke dette på kroppen, er Muhammed
Irsdad. Han er gift og har
tre barn, og bor i landsbyen Basti
Riaz Abad i Pakistan. En morgen,
tidlig i oktober, kom flommen til
landsbyen. Og den kom brått.
– Vannet kom i stor fart fra kanalen,
og jeg måtte ta med familien
og løpe i trygghet. Vi løp til nærmeste
landevei, som ligger litt høyere
enn resten av landsbyen. Slik berget
vi livet, forteller Muhammed.
Husdyrene druknet
Familien ble boende på denne
landeveien
uten ly i over en måned,
ventende på hjelp. Da flommen
kom, hadde de ikke tid til å ta med
verken husdyr eller eiendeler. Huset
ble fullstendig ødelagt og husdyrene
druknet.
– Vi har aldri opplevd flom i
landsbyen før, det er noe helt nytt,
sier Muhammed.
Flommen hadde store konsekvenser
for Muhammeds familie.
Tidligere jobbet Muhammed som
D