11
Livsdans på Stillatorget
Danseterapeut Liv
Marie Leirvåg. –I
HELLES LILLE
Jeg ber for dem
som holder på å revidere
sitt selvbilde,
og dem som ikke orker det.
Jeg ber for dem
som er ved point of no return,
og dem som likevel vender tilbake.
Jeg ber for dem
som står imellom fortidens forlis
og frykten for flere katastrofer.
n
Helle S. Søtrup
– Vi er på vei til å bli friske! Og
jeg er tilbake igjen til livet! Det
er billedkunstneren Kari Grasmo
som uttrykker seg så sterkt. Hun
deltar i en bevegelsesgruppe
ledet av danseterapeut Liv Marie
Leirvåg på Stillatorget, en glødende
gründer som i samarbeid
med Stadion fysikalske institutt
og treningssenter startet som
danseterapeut på samme sted i
november i fjor.
ngen andre fysikalske
institutter i Oslo har
samarbeid med danseterapeut,
forteller initiativtakeren.
I ti uker har hun ledet en gruppe
som har møttes en time pr. uke.
Deltakerne har gjerne fått tilbudet
anbefalt av sin fysioterapeut, men
det er ikke en forutsetning. Sånn
sett er dette en åpen gruppe. En ny
bevegelsesgruppe startet i uke 9.
Åpner for kroppens muligheter
– Tilbudet er kjempefint, forteller
Kari Grasmo videre. –Jeg gleder
meg til å komme hver gang, og det
tror jeg de andre gjør også. Vi er
svært forskjellige, men vi blir tatt
veldig godt vare på ut fra hvordan
vi har det og hva vi tåler. Vi åpner
opp for kroppens muligheter, slik
vil jeg si det. Og det er så deilig!
«Min visjon er å bringe dansen
ut til alle mennesker i alle aldre og
med ulike forutsetninger. Med
kroppen kan alle uttrykke sin egen,
unike dans – livsdansen!» Slik formulerer
Liv Marie seg på nettsiden
sin, livsdans.no. Videre kan vi lese
om hvor godt dans, bevegelse og
kreative kroppsuttrykk er for kroppen
vår. Hun forteller at hun har
utdannelse som spesialpedagog
og arbeidet i
mange år som det, men
kom etter hvert i kontakt
med kreativ dans
og tok en mastergrad i
dans- og bevegelsesterapi
i USA. Et studium
som for øvrig var et
psykologisk tungt
studium.
Dans deg til sinnsro
– Danseterapien setter hele mennesket
i fokus, både det fysiske, det
psykososiale, det emosjonelle og
det mentale. Den fungerer utviklende
og helende. Forskning viser
bl.a. at danseterapi er godt mot
depresjon
og angst.
– Mange kjenner glede, frihet
– og ro, beretter Liv
Marie Leirvåg. De
opplever det frigjørende
i dansen, kjenne
på gleden ved å
bruke kroppen mer
og lære å stole på
den, utvikle fantasien
og ressursene og
også evnen til samspill
med andre
mennesker.
Oppsummert med våre egne
ord: Liv Marie Leirvåg leder oss til
å våge å være oss selv som hele
mennesker! n
Tekst: Solveig Neegaard Heier
Nydalskrysset må
vente – lenge?
Under diskusjonen om de nye planene
for Storokrysset, har bydelsutvalget
og mange andre påpekt at
det er viktig at arbeidet med et
Nydalskryss
framskyndes.
Men Nydalskrysset ligger ikke
inne i Oslopakke 3, som har 2030
som tidsperspektiv. Utredningen av
krysset vil starte i 2018. Kanskje.
En regner med at krysset vil koste
mer enn en milliard. Da skal det
tunge transportøkonomiske begrunnelser
til for å få gjennomslag
for et slikt prosjekt. Det er kommet
signaler fra Statens Vegvesen om at
de er i tvil om behovet.
15. januar ble det holdt en work
shop om Storoområdet. Der var de
berørte bydelene, Sporveien,
Statens
Vegvesen, Byantikvaren og
de store utbyggerne i området representert.
Der tok administrasjonen
i Bydel Nordre Aker initiativet
til høyttenkning og «tankelek».
Kunne det være en idé å legger
deler
av Kristoffer Åmots gate og
Vitaminveien under bakken – og
kanskje fortsette tunnelen under
Storokrysset, T-banen og jernbanen,
helt fram til Ring 3? Det
ville
avlaste trafikken gjennom
Storokrysset, og man kunne få et
torg ved krysset med Sandakerveien.
Der vil det med tida bli
liggende
både skole, hotell og kino.
Et torg mellom disse ville bli en
flott møteplass.
– Kanskje ville avlastningen av
Storokrysset bli så god, at Nydalskrysset
blir mindre aktuelt, tenker
Knut Hammervold høyt. Han er
bydelens spesialkonsulent for plan
og miljø.
– Det vil bli dyrt.
– Ja, men vi er nok i framtida
nødt til å ta slike løft. Se hva de har
gjort i Drammen, minner Hammervold
om. Der har staten finansiert et
stort veinett under bakken på
Bragernessida.
Normalt dekker
staten
bare riksveier, men den voldsomme
veksten Oslo må tilsi at
staten
deltar i finansieringen også
her, mener Hammervold. n
Tekst: Jon Andreas Hasle