7 fem generasjoner Gründeren, Hans Christian Thaugland, gen. I dag har firmaet en filial på Abildsø med kontor, utstilling av varer og butikk, og en egen logistikkavdeling på Bjørndal. Oppfinner og fiolinmaker Adm.dir. Thomas Berge roser generasjonene før ham for etableringen på Storo. Dette dannet grunnlaget for videre ekspansjon, og har brakt firmaet dit det er i dag. Det var Hans Christian Thaugland, gjerne kalt HC, som grunnla trelastforretningen 10. mars 1913 sammen med to kompanjonger. Han var da 53 år gammel. Men allerede som 20-åring arbeidet han som høvelmester, og som 35-åring fikk han patent på en treullmaskin. Denne ga etter hvert gode inntekter og en startkapital for oppstart av trelastforretningen. Han var en energisk og fingernem person. Hans kjæreste hobby med sin hustru, Karoline (over til venstre). Dagens administrende direktør, Thomas Berge (over). best på gulv». De har også gått foran i miljøbevissthet. De har gjort sitt for å bevare regnskogen. Et styrevedtak i 2008 førte til at Thaugland sluttet med alt salg av regnskogvirke, som teak og mahogni. Sagen Jubileumsboken fra i fjor forteller en allsidig og variert historie, med noen muntre innslag. I en periode hadde firmaet en bokholder som het Sagen. En eldre herre var innom for å gjøre opp en regning: - God dag, mitt navn er Planke, sa han. – Jeg er Sagen, svarte Sagen. Da trodde Planke at Sagen gjorde narr, og ble meget vred. Vi får tro saken fikk en oppklaring. n Tekst og foto: Tove Marit Hasle En av fiolinene som HC Thaugland laget. utnevnt av kong Carl Johan til statsminister og sjef for statsrådsavdelingen i Stockholm. Så han var nok mest i den svenske hovedstaden fram til sin avgang i 1822. Derimot er det grunn til å anta at svigersønnen, Herman Wedel Jarlsberg, benyttet Brekke som oppholdssted når han overvåket driften av stangjernshammeren i Maridalen, og som administrasjonssted for den østre delen av Nordmarksgodset og for Brekke Bruk. Man skriver gjerne «jaktslott» i anførselstegn, kanskje for å vise en usikkerhet om det var dette formålet bygget ble reist for. Men det er sannsynlig at Peder Anker planla Brekke-bygningen som et jaktslott. I sin ungdom var han mye på jakt i Maridalen og Nordmarka sammen med sine brødre. Faren Christian Ancher eide nemlig både Lillo, Nygård og Brekke på den tiden, og benyttet Lillo som sommersted. På kjøkkenet på Brekke var det en grue hvor man kunne helsteke store skogsdyr, skriver Knut Olborg i en mail til meg. Han antyder at svigersønnen, grev Wedel Jarlsberg, nok benyttet Brekke som et feststemt utgangspunkt for jaktturer. Kanskje brukes anførselstegnet som et spørsmål om hvorvidt bygningen kan kalles et slott. Det er kanskje ikke stort nok og flott nok til det. Men godseier, kammerherre, generalveiintendant, eidsvollsmann og statsminister Peder Anker var ikke snauere enn at han av og til la et «von» til navnet sitt. Peder von Anker. Og da kunne han neppe nøye seg med noe mindre enn et slott. Etter å ha servert denne spydigheten, må jeg skynde meg å understreke at Peder Anker var en utrolig dyktig og nyskapende forretnings- og industrimann, og driver av et storgods. Han gjorde også landet sitt meget store tjenester i løpet av sitt 75 år lange liv. n Tekst: Jon Andreas Hasle Brekke gård i 1908. (Oslo museum) › Bli med på hyggelige nærturer i Marka: • Sognsvann. Oppmøte ved bommen. • Tonsenhagen. Oppmøte bussholdeplassen ved Tonsenhagenskole. Turene går hver torsdag, starter klokka 11:00 og varer ca to timer. For flere turer og mer informasjon se www.dntoslo.no/Aktivi100 eller kontakt Hanne Tretterud Lund 22 82 28 00. Velkommen ut. gjennom hele livet var fiolinbygging, en kunst som krevde innsiktsfull utvelging av treslag og trestruktur og et godt øre og lidenskap for musikk. Ti fioliner laget han i løpet av livet, kun to av dem ble solgt, den ene med følgende formaning: «Denne fiolinen må du aldri selge – før du trenger penger til mat!» Selv spilte HC både fiolin og sitar. Tiende og likestilling HC Thaugland ble 53 år før han hadde kapital nok til å starte egen bedrift. Kapitalen kunne vokst raskere, men Thaugland hadde en sterk kristen overbevisning, så han ga tiende til kristelige formål av alt han tjente. Også bedriften ga gjennom mange år deler av overskuddet til «ytre og indre mission» eller andre veldedige formål, en praksis som fortsatte også etter at firmaet flyttet til Storo. En viss sans for rettferdighet og likestilling må HC Thaugland også ha hatt. Rett før han døde i 1924, hadde hans kvinnelige sekretær like gode feriebetingelser som hovedeier og daglig leder selv hadde. Dramatisk storbrann I april 1971ble bedriften rammet av en storbrann. Lageret ble så godt som totalskadet. Høvelmester Olaf Gulbrandsen var så fortvilet at han gråt. Men heldigvis var bedriften fullverdiforsikret og fikk utbetalt kr. 900 000 etter brannen, så virksomheten kunne fortsette. Femte generasjon ledere satser fortsatt på slagordet «størst på listverk,
talefoten032014
To see the actual publication please follow the link above