15
Det var «Storhuset» familien
med fire barn først flyttet inn i, i
1967. Det var allerede da et forfallent
hus. – Et nedrivningsprosjekt,
egentlig, forteller Tone. Det hadde
bodd 16 familier i huset. Nå var bare
to leiligheter i bruk.
– Det var ingen luksus eller rengjort
rom som sto og ventet på oss,
minnes Tove Viklund Weiby. – Jeg
husker jeg likte malingslukt og
grønnsåpen. For oss ungene var det
et eventyr å utforske de tomme leilighetene.
Kjelleren, rottelik og
møkk plaget ikke eventyrere.
Ikke minst var det spennende
med toget, som gikk like nedenfor.
Tone og søsknene som heller urolig.
– Vi løp til vinduet hver gang vi hørte
et tog kom.
Snarveien til skolen gikk over
toglinja. Der var det ingen bom eller
annen stopp enn å lytte med iling i
maven.
Da «Storhuset» ble revet, flyttet
familien til «Evensen-gården», som
var oppgaven forrige gang.
Det var faktisk Tone Viklund
Weibys navnelapp som ble trukket
opp av hatten denne gang. Talefotens
krus blir sendt så fort som mulig.
Dere andre, og Tone også: ta på
dere gode sko og gå en tur rundt i
den flotte bydelen vår, bruk øynene
og finn neste oppgave. Send inn deres
svar på «Hvor er det» til asegro@
skagmo.no eller 900 84 518 innen
utløpet av mars. God tur! n
Hilsen Åse Gro
For dyrt med avkjøring mot sør
– For småhusbebyggelsen rundt,
sier reguleringsplanen at utnyttelsen
ikke skal overstige 24 %, forteller
leder for naboaksjonen, Dag
Wang. – Folkehøgskolen har jo
ikke vært regulert som småhusbebyggelse.
Men vi mener at for den
halvparten av dette området skal
bli boligområde, må samme regel
gjelde som for bebyggelsen rundt.
Vi har ingen ting imot en utbygging
som forholder seg til småhusplanen,
og som legger utkjøringen
over egen tomt.
– Dette siste er uaktuelt, mener
rektor Harsten. Da må det bygges
en 200 meter lang, høy mur i denne
bratte skrenten. Det blir altfor
dyrt i forhold til den utbyggingen
som nå er planlagt. Hvis kommunen
skulle lande på en slik veiløsning,
blir det ingen utbygging nå,
men sannsynligvis en langt større
utbygging i framtida.
Kamp på to fronter
Der står saken akkurat nå. Naboene
kjemper en tosidig kamp,
mot utbygger, som ønsker avkjøring
mot nord, og mot byutviklingskomiteen
som vil utnytte
området mer enn småhusplanen
tillater.
Naboene er nok heller ikke
glade for planene om en terrasseblokk.
– Den vil dominere fullstendig
i et område som ellers er
preget av småhusbebyggelse, den
vil ta middagssola fra deler av
Langsetveien deler av året og stjele
noe av utsikten fra de nærmeste
naboene, sier Dag Wang.
Trafikksikkerhet
Rektor Harsten har forstått det
slik at også langrennsgruppa i
Kjelsås I.L. har vært kritiske til utbyggingen.
– Nei, det stemmer ikke, sier
Svein Olav Bø i langrennsgruppa.
– Jeg og vi mener egentlig ikke
noe om selve utbyggingen. Det vi
har pekt på, er at i den grad det
blir mer kjøring i den bratte bakken
nederst i Lachmanns vei, vil
det bli mer trafikkfarlig for skolebarn
og barn som skal til skitrening
på Langsetløkka. Blir det utbygging,
må det settes en bom i
Lachmanns vei. Det er prøvd med
innkjøring forbudt-skilt tidligere.
Det ble ikke respektert, forteller
han. – Vi ønsker heller ikke at en
utbygging av Lachmanns vei skal
bryte markagrensa og ta områder
av Langsetløkka.
Ikke til å unngå
Og dermed berører han nok et viktig
stridspunkt: Skal en opprustet
Lachmanns vei spise av villaeiendommene
langs veien?
– Personlig, legger Svein Olav
Bø til, tror jeg at det vil bli boligbygging
på Rønningen før eller siden.
Boligpresset i Oslo er for stort
til at det kan unngås. Derfor bør
alle parter sammen prøve å finne
en best mulig løsning. n
Tekst og foto: Jon Andreas Hasle
Stridens kjerne. Skal trafikken til og fra boligfeltet på Rønningen gå
her, der det i dag er en port som fører ut til en smal, privat vei?