13
Hvorfor kan vi ikke se på våre forskjeller
med respekt og åpenhet?
Diakoniutvalget inviterer til filmkveld på Menighetssenteret, Glads vei 47.
Onsdag 2. april kl. 19 viser vi
Hemmeligheter og løgner (Regi: Mike Leigh, 1996)
Denne britiske filmen vant Golden Globe og Gullpalmen i Cannes og var nominert til 5
Oscar. En morsom, rørende og sjarmerende film – til ettertanke..
Litt om handlingen; Når adoptivmoren dør ønsker den fargede kvinnen Hortense å oppspore
sin biologiske mor. Til sin store forbauselse oppdager hun at moren, Cynthia, er hvit.
Cynthia går med på å møte sin datter, men insisterer på at det må være en feil når de først
treffes. Etterhvert utvikler det seg et varmt og nært mor-datter forhold mellom
dem. Det som gjenstår nå er at Cynthia introduserer Hortense for sine to andre
barn. Når hun først gjør det, skjer det på det verst tenkelige tidspunkt..!
Gudmund Hummelvoll har innledning før filmen og leder samtalen etterpå.
Velkommen til en god filmopplevelse!
8. februar. Det var første
konkurransedag i OL. Ole
Einar Bjørndalen tok sitt
sjuende og Marit Bjørgen
sitt fjerde OL-gull.
februar sto det også to
saker i den kristelige
avisa Vårt Land, som jeg
festet meg ved. Den ene var et langt
intervju med Mimir Kristjánsson,
som er redaktør for den nettopp
lanserte nettavisa Manifest Tidsskrift,
eid av den venstreorienterte
tankesmia Manifest Analyse.
Vil gjerne få brynt seg
Kristjánsson er ikke kristen. Han
tror ikke på noe større enn mennesket.
«Men jeg tror på noe større
enn meg som individ, i form av en
idé, et prosjekt, et fellesskap.» Han
håper at kristne vil bli med i Manifests
venstreradikale prosjekt. Der
vil han gjerne ha åpenhet, en diskusjon
hvor man får stilt sine standpunkt
på prøve. «Forhåpentligvis
kan mitt standpunkt bli enda bedre
av å få brynt seg. Og hvis ikke, så
får jeg vel skifte mening, da.»
Flaut å være kristen
Noen sider lenger bak, har religionsfilosof
Ida Marie Haugen Gilbert
et innlegg. Noen dager tidligere
ble hun kjent og omstridt da hun
skrev en kronikk for NRK Ytring,
om at det er «Flaut å være kristen».
Hun fortalte at hun nøler med å
fortelle at hun er kristen, for da blir
hun gjerne stilt til ansvar for alt det
folk forbinder med «kristne», både
homofilisyn, synet på legers reservasjonsrett
og moralsk fordømmelse.
La meg tilføye: Til og med heksebrenning
og korstog kan dagens
kristne oppleve å bli stilt
til regnskap for.
Portvoktere på
begge sider
Haugen Gilbert
slutter seg til det
Kristjánsson sier,
når han savner
«fordomsfrihet og større takhøyde
på norsk venstreside,»
og når han mener at «venstresiden
bør ta en debatt om sitt forhold
til religion.»
Men portvokterne finnes også
på kristen side, mener Ida Marie
Haugen Gilbert, slik fariseerne en
gang voktet tempelet i Jerusalem,
så Kristus ikke slapp inn med
skadelig
påvirkning. «Det er motpolsmentalitet
og lukkethet
som styrer
begge fronter, og dette mener jeg
er en ukultur.»
Vi må ut i åpent lende
Kristne blir gjerne identifisert
med de kristne holdninger og meninger
som oftest blir slått opp i
media. Det er så misforstått og så
synd. Kristne har ulike holdninger
og meninger, ofte svært ulike.
Det bør komme tydeligere fram,
snakkes om og skrives om. Vi
ikke bare mener ulikt, vi tror også
ulikt og praktiserer troen ulikt.
Det bør ikke være noe problem.
Men det er et problem
at kristne selv tror at vi
alle har de samme oppfatninger,
den samme tro. Det hindrer
personlig utvikling og
vekst. Og det er et problem at
andre låser oss til en «stereotyp»,
en fastlåst oppfatning av kristne.
Det hindrer dialog og utviklende
samtale.
Vår tro og våre standpunkter
blir bedre av å få brynt seg, som
Kristjánsson påpeker. Vi må komme
fram fra skyttergravene, ut i
åpent lende. Vi må finne ut hvilke
verdier og oppfatninger vi har felles.
Kristjánsson påpeker f.eks. at
nestekjærligheten ikke er en særkristen
verdi. Og så får vi møte
hverandres forskjeller med respekt
og med åpenhet. n
Tekst: Jon Andreas Hasle
8.
Mimir Kristjánsson avbildet i Vårt Land.