11 verken jøde, muslim eller kristen – Konflikten i Midt-Østen kan ikke løses uten den religiøse komponenten, mener prost Trond Bakkevig i Vestre Aker prosti. I 17 år har han vært tilrettelegger for religiøs dialog mellom ledende jøder, muslimer og kristne i Israel og Palestina. akkevig gjør ikke dette arbeidet ut fra privat initiativ. Han ble bedt om å gjøre det av Mellomkirkelig Råd for Den norske kirke, og arbeidet gjøres i nært samarbeid med Utenriksdepartementet. – Men dette handler jo i stor grad om å bygge relasjoner, så jeg tror ikke noen andre kan overta uten videre, mener han. Felles religiøse steder Både jøder, muslimer og kristne regner seg som Abrahams barn, som skuespiller Svein Tindberg så sterkt har minnet oss på det siste året. – Vi samtaler da heller ikke om Gud, men om spørsmål som er relevante i forhold til kon&ikt, og mulig fred. Det gjelder f.eks. de hellige steder, som i stor grad er de samme for alle tre religioner. Hvem skal kontrollere disse stedene? Hvem skal vedlikeholde dem? – de er i stadig økende grad utsatt for vandalisme. Vi ser på mulighetene for å fremme kvinnenes stilling i religiøs sammenheng, vi lager program for unge, kommende ledere og vurderer de religiøse ledernes opptreden i media, fortsetter Trond Bakkevig. Det er religiøse ledere på høyeste nivå som deltar: Representanter for Sjefsrabbinatet, med nær tilknytning til de israelske myndighetene, kristne patriarker og biskoper i Jerusalem, den palestinske religionsministeren og den øverste dommeren i Sharia-domstolen. – Men følger palestinerne sharialoven? spør jeg forbauset. – Nei, ikke generelt. Men både palestinere og jøder har religiøse domstoler for privatrettslige saker. Ikke politisk eller økonomisk konflikt – Vi bygger også nettverk til myndigheter og andre lands diplomater. Hele det internasjonale samfunnet har jo et sterkt fokus på kon&ikten i Midt-Østen, og det er neppe av politiske eller økonomiske grunner. Området har ingen viktig strategisk betydning og det er verken mineraler, olje eller gass der. Verdens engasjement kommer av områdets symbolske og religiøse betydning. Derfor er våre samtaler så viktige. Man kan ikke løse kon&ikten uten den religiøse komponenten, gjentar og understreker prost Bakkevig. – På den annen side, kommenterer jeg, er det mange som mener at religionene i seg selv er årsakene til mange kon&ikter. Trond Bakkevig er ikke uenig i det. – Og særlig i dette området. Alle tre religionene er knyttet til landområdene her, og til byen Jerusalem. Alle mener disse områdene er gitt dem av Gud. Det gjør ikke problemene enklere. – Vi legger vekt på at ethvert menneske er skapt av Gud, en Gud som vil rettferdighet og fred. – Likevel viser historien mye annet enn fred, f.eks. mellom kristne og muslimer? – Ja, det !nnes mange eksempler, fra begge sider, at man vil ta knekken på de vantro. Ber for hverandre – og sammen – Men kan man da ha dialog med de «vantro», uten å kompromisse og gå på akkord med sin egen tro? – Absolutt. Vi forteller om hver vår tro, og har respekt for hverandre. Det bidrar faktisk positivt at jeg er prest. Da blir det tydeligere for de andre at vi deler troens språk. Jeg tror på synlighet og tydelighet på egen tro i dialogsammenheng. Det er når vi er bevisst på vårt eget ståsted, vi kan respektere andres. Og vi har en felles Gud, som vi forholder oss til. Vi innleder alle møtene med bønn. Men jeg må jo innrømme, smiler Bakkevig, at jeg av og til lurer på om jeg ber med, eller hører på bønn, når muslimene ber. Han er kommet fram til at dette hører til de spørsmålene som ikke trenger svar. – Ikke minst ber vi for dialogprosessen, for en fredelig kon&iktløsning – og for hverandre. Min gamle far har vært meget syk. Skulle jeg ikke være glad for at jøder og muslimer ber for faren min og meg? Q Tekst og foto: Jon Andreas Hasle B Trond Bakkevig i samtale med sjefsrabbiner Metzger og direktøren for Sjefsrabbinatet, Oded Wiener. Parkering først om tre år? Men hvor parkerer vi i anleggsperioden, når parkeringsmuligheten ved Oset er borte og før ny parkeringsplass er ferdig ved Småvann? Bekymringen er stor i Kjelsås Idrettslag. Kan det gjøres noe mellom Oset og idrettshallen på Kjelsås? Må det skje en ulykke? Den yngste skigruppa i KIL er de som er 6-7 år gamle. Av dem kan det være opptil 100 som trener på Langsetløkka. Når disse skal hjem, sammen med foreldre og besteforeldre, og møter neste skigruppe på vei ned Lachmanns vei, kan det lett oppstå farlige situasjoner. De må gå i veien eller oppå brøytekantene. Hva hvis et barn sklir når det kommer en bil? Skisko er stive og glatte. Veien fra Oset P-plass opp til løkka må utbedres straks! Og, som bydelskomiteen påpeker, det må anlegges sikker gangvei fra en ny P-plass ved Småvannene. Q Tekst: Tove Marit Hasle Den nye P-plassen er planlagt her, rett nord for der Solemskogveien begynner. Småvannene ligger enda litt lenger nord.
talefoten032013
To see the actual publication please follow the link above