11
verken jøde, muslim eller kristen
– Konflikten i Midt-Østen
kan ikke løses uten den
religiøse komponenten,
mener prost Trond Bakkevig
i Vestre Aker prosti. I
17 år har han vært tilrettelegger
for religiøs dialog
mellom ledende jøder,
muslimer og kristne i
Israel og Palestina.
akkevig gjør ikke dette
arbeidet ut fra privat
initiativ. Han ble bedt
om å gjøre det av Mellomkirkelig
Råd for Den norske kirke, og arbeidet
gjøres i nært samarbeid med
Utenriksdepartementet. – Men dette
handler jo i stor grad om å bygge relasjoner,
så jeg tror ikke noen andre
kan overta uten videre, mener han.
Felles religiøse steder
Både jøder, muslimer og kristne
regner seg som Abrahams barn,
som skuespiller Svein Tindberg så
sterkt har minnet oss på det siste
året. – Vi samtaler da heller ikke
om Gud, men om spørsmål som er
relevante i forhold til kon&ikt, og
mulig fred. Det gjelder f.eks. de
hellige steder, som i stor grad er de
samme for alle tre religioner. Hvem
skal kontrollere disse stedene?
Hvem skal vedlikeholde dem? – de
er i stadig økende grad utsatt for
vandalisme. Vi ser på mulighetene
for å fremme kvinnenes stilling i
religiøs sammenheng, vi lager program
for unge, kommende ledere
og vurderer de religiøse ledernes
opptreden i media, fortsetter
Trond Bakkevig.
Det er religiøse ledere på høyeste
nivå som deltar: Representanter
for Sjefsrabbinatet, med nær tilknytning
til de israelske myndighetene,
kristne patriarker og biskoper
i Jerusalem, den palestinske religionsministeren
og den øverste
dommeren i Sharia-domstolen.
– Men følger palestinerne
sharialoven? spør jeg forbauset.
– Nei, ikke generelt. Men både
palestinere og jøder har religiøse
domstoler for privatrettslige saker.
Ikke politisk eller økonomisk
konflikt
– Vi bygger også nettverk til myndigheter
og andre lands diplomater.
Hele det internasjonale samfunnet
har jo et sterkt fokus på kon&ikten i
Midt-Østen, og det er neppe av politiske
eller økonomiske grunner.
Området har ingen viktig strategisk
betydning og det er verken mineraler,
olje eller gass der. Verdens engasjement
kommer av områdets
symbolske og religiøse betydning.
Derfor er våre samtaler så viktige.
Man kan ikke løse kon&ikten uten
den religiøse komponenten, gjentar
og understreker prost Bakkevig.
– På den annen side, kommenterer
jeg, er det mange som mener
at religionene i seg selv er årsakene
til mange kon&ikter.
Trond Bakkevig er ikke uenig i
det. – Og særlig i dette området.
Alle tre religionene er knyttet til
landområdene her, og til byen Jerusalem.
Alle mener disse områdene
er gitt dem av Gud. Det gjør
ikke problemene enklere.
– Vi legger vekt på at ethvert
menneske er skapt av Gud, en Gud
som vil rettferdighet og fred.
– Likevel viser historien mye
annet enn fred, f.eks. mellom kristne
og muslimer?
– Ja, det !nnes mange eksempler,
fra begge sider, at man vil ta
knekken på de vantro.
Ber for hverandre
– og sammen
– Men kan man da ha dialog med
de «vantro», uten å kompromisse
og gå på akkord med sin egen tro?
– Absolutt. Vi forteller om hver
vår tro, og har respekt for hverandre.
Det bidrar faktisk positivt at jeg
er prest. Da blir det tydeligere for de
andre at vi deler troens språk. Jeg
tror på synlighet og tydelighet på
egen tro i dialogsammenheng. Det
er når vi er bevisst på vårt eget
ståsted, vi kan respektere andres.
Og vi har en felles Gud, som vi
forholder oss til. Vi innleder alle
møtene med bønn. Men jeg må jo
innrømme, smiler Bakkevig, at jeg
av og til lurer på om jeg ber med,
eller hører på bønn, når muslimene
ber. Han er kommet fram til at
dette hører til de spørsmålene som
ikke trenger svar.
– Ikke minst ber vi for dialogprosessen,
for en fredelig kon&iktløsning
– og for hverandre. Min
gamle far har vært meget syk.
Skulle jeg ikke være glad for at
jøder og muslimer ber for faren
min og meg? Q
Tekst og foto: Jon Andreas Hasle
B
Trond Bakkevig i samtale med sjefsrabbiner Metzger og direktøren
for Sjefsrabbinatet, Oded Wiener.
Parkering først om tre år?
Men hvor parkerer vi i anleggsperioden,
når parkeringsmuligheten
ved Oset er borte og før ny
parkeringsplass er ferdig ved
Småvann? Bekymringen er stor i
Kjelsås Idrettslag. Kan det gjøres
noe mellom Oset og idrettshallen
på Kjelsås?
Må det skje en ulykke?
Den yngste skigruppa i KIL er de
som er 6-7 år gamle. Av dem kan
det være opptil 100 som trener på
Langsetløkka. Når disse skal hjem,
sammen med foreldre og besteforeldre,
og møter neste skigruppe på
vei ned Lachmanns vei, kan det
lett oppstå farlige situasjoner. De
må gå i veien eller oppå brøytekantene.
Hva hvis et barn sklir når
det kommer en bil? Skisko er stive
og glatte.
Veien fra Oset P-plass opp til
løkka må utbedres straks! Og, som
bydelskomiteen påpeker, det må
anlegges sikker gangvei fra en ny
P-plass ved Småvannene. Q
Tekst: Tove Marit Hasle
Den nye P-plassen er planlagt her, rett nord for der Solemskogveien
begynner. Småvannene ligger enda litt lenger nord.