21
» Fortsettelse på neste side
30 lokale hesteskokastere ønsker å lage to sandgroper der Saturnveien,
Gamle Kjelsåsvei og Engebråtveien møtes.
Foto: Solveig Neegaard Heier.
Overkommelige utstyrskostnader
i denne sporten. To godkjente
hestesko koster 550 kroner.
N orges Hesteskokasterforbund.
Morten Magelssen er
førsteamanuensis ved
Senter for medisinsk etikk
ved Universitetet i Oslo og
professor II i bioetikk ved MF
vitenskapelig høyskole for
teologi, religion og samfunn.
Han er utdannet lege og har
også jobbet som kliniker.
Umulig å si: Dette ønsker jeg
ikke å ha noe med å gjøre!
Magelssen skisserer en mulig
framtid vi ikke kan melde oss ut av
ved å la være å mene noe. Fosterdiagnostikken,
for eksempel, har
kommet langt. En kan se for seg at
i framtiden kan et par velge
mellom mange befruktede egg,
plukke ut «det beste», det med den
gunstigste gensammensetningen,
for så å bruke dette for å oppnå
graviditet. Kanskje det også kan
settes inn noen særlig gunstige
gener som en «bonus». Resultatet
blir et litt «oppgradert» barn.
Mange vil være skeptiske til noe
slikt, men å stå utenfor kan fort bli
sett på som uansvarlig. Tenk ikke å
benytte seg av muligheten til å
velge det som er sykdomsfritt. Og
dersom en ønsker å få barn på
gamlemåten og overlate til naturens
lotteri hva slags barn en får,
hvordan blir det for barnet å gå i
skoleklasse med bare «oppgraderte
» barn?
Skremmende muligheter
Magelssen er aller mest opptatt av
første del av boka, det som gjelder
livets begynnelse og betingelsene
for å få barn. Han tenker det er
sårbart. - Jo mer vi tar kontroll over
barnets tilblivelse, jo mer forrykkes
også maktbalansen, så å si, mellom
generasjonene. Med morgendagens
bioteknologi kan barnet gå fra å
være en gave som kommer til oss,
til å bli noe vi designer eller
produserer. Enten vi vil eller ikke,
blir barnet da et produkt, og vi kan
få tanker om at her gjelder det å
«optimalisere» barnet slik at det kan
få et best mulig liv.
Aldring og død
Vi gjør et hopp til siste del av boka,
kalt Livets slutt. Og igjen presenteres
kunnskapen først. Hva skjer med
kroppen når vi eldes? Det blir etterfulgt
av mulighetene vi i dag ser om
forsinkelser av aldring og utsettelse
av døden. Spørsmålstegnene er også
her hyppige. Det er definitivt et
spennende og skremmende kapittel
dette også.
Vanskelig grenseoppgang
Magelssen får ordet: – Hvis menneskets
livsspenn på 80-100 år ikke
lenger er naturgitt, og vi i stedet kan
leve mange ganger så lenge, så vil
det endre menneskelivet på helt
grunnleggende vis. Tenk på overbefolkning,
og forholdet mellom
generasjonene. Eller tenk på vårt
forhold til risiko, for eksempel. Hvis
du i utgangspunktet kan leve
uendelig lenge, har du enda mer å
tape på å utsette deg for risiko.
Ja til behandling av sykdom, nei
til forbedring av mennesket
– Jeg tror kristen etikk og
menneskesyn
har gode ressurser til
å sette begrunnede grenser for bioteknologien.
Én måte å tenke på, er
å si at vi skal ha respekt for menneskenaturen
slik den er. Vi bør
ikke ha som mål å forbedre
mennesket til å bli en «versjon 2.0».
Det vil være overmot, hybris.
I mye av kristen tenkning om
bioteknologi går det et viktig skille
mellom behandling av sykdom på
den ene siden, og forbedring av
mennesket på den andre. Det første
bør vi som samfunn bruke både
krefter og ressurser på. Bioteknologien
er til veldig god hjelp her.
Men det andre bør vi ikke begi oss
ut på. En del av naturvitenskapsfolkene
forfatterne siterer, synes å
være teknologioptimister som ikke
nødvendigvis har så mange motforestillinger
mot grensesprengende
teknologi, men er drevet av nysgjerrighet
og kanskje også av
personlige ambisjoner. Det er ikke
sikkert at det er forskerne selv som
er de rette til å sette grenser på disse
feltene.
krav om vekt og størrelse. Banen
skal også ha bestemte mål. Denne
gjengen trener for å bli bedre og
kanskje delta i stevner og konkurranser.
Framfor alt har disse
kvinnene og mennene mellom 40
og 70 år det moro sammen. Men de
er i beit for et treningsområde. n
Tekst: Solveig Neegaard Heier