20
Et demokratisk problem
Fra 10 meters hold skal man komme så nær en jernstikke som mulig. Foto: N orges Sigrid – Forfatterne er fremragende
popularisatorer. Disse tingene er jo
så viktige for samfunnet vårt; det
handler om hvor vi går hen som
menneskehet, sier grefsenmannen
Morten Magelssen om boka
Fremtidsmennesket. – Men mange
opplever feltet som veldig innviklet.
Det er et demokratisk
problem at storparten
av befolkningen
vår ikke ser seg i stand til å
delta i en offentlig samtale om de
etiske spørsmålene som kommer i
kjølvannet av bioteknologi,
mener
Magelssen, som har både medisinsk
etikk og bioetikk som fagfelt.
–B
Ledig område for hesteskokasting søkes!
Thomas Lilloe på Grefsen er
talsmann for en gjeng på rundt 30
glade hesteskokastere som i fjor
høst søkte bydelen om å få anlegge
en bane på friområdet der Saturnveien,
Gamle Kjelsås vei og Engebråtveien
møtes. Det dreier seg om
å etablere to sandgroper, hver på fire
kvadratmeter og med ti meters flat
avstand, på kommunal grunn. De
står uten egnet sted å trene fordi
deres gamle område er blitt
parkeringsplass. Istandsettingen vil
de stå for selv, og det hele vil ligge i
flukt med gressplenen og ikke være
til hinder for plenklipping, ferdsel
eller lek på området, heter det.
Bydelen har i sitt svar anbefalt
dem å sende inn en søknad om
frivillighetsmidler med opplysninger
om tiltaket og hva det vil
koste. Slik vil de kunne vurdere
søknaden opp mot annen bruk av
området. Lilloe er fornøyd med
svaret og vil søke. Økonomisk
drahjelp vil de ikke si nei takk til.
Er hesteskokasting en sport? En
idrett? Bare lek? En hobby? Kanskje
alt sammen og mer til; det er trim,
sosialt, rimelig og moro. Noen får
dilla, kan en lese. Kanskje har
aktiviteten en lang forhistorie verdt
litt spalteplass? En slik informasjon
var vrien å finne. Men et Norges
Hesteskokasterforbund eksisterer,
og på deres nettside finner en blant
annet klubboversikter, cupresultater,
spilleregler, krav til utstyr og litt om
kasteteknikk. Dette er med andre
ord en konkurranseaktivitet som
krever trening.
Det gjelder å kaste og få
hesteskoen så nær eller rundt en
jernstikke som mulig og det fra ti
meters avstand. Utstyret koster ikke
all verden. Men det må oppfylle
Bratlie har en PhD
(moderne doktorgrad)
i molekylærbiologi fra
Institutt for kreftforskning
ved Radiumhospitalet i Oslo,
og hennes PhD ble tildelt
HM Kongens Gullmedalje
i 2015. Hun har jobbet i
Bioteknologirådet og er nå
spesialrådgiver i Kreftforeningen
og i Norsk Landbrukssamvirke.
Hallvard Kvale har en
PhD i samtidshistorie fra
Universitetet i Oslo. Han er
kommunikasjonsansvarlig ved
Institutt for Samfunnsforskning
og har tidligere vært
kommunikasjonssjef i
Bioteknologirådet.
oka reiser mange etiske
spørsmål, men går ikke
så veldig dypt i å drøfte
dem, mener han, samtidig som
han raskt påpeker at en ikke
trenger gjøre alt i én bok, og at det
er en stor prestasjon å gjøre det de
har gjort, nemlig å formidle faktagrunnlaget.
Først om hvordan
kroppen
fungerer, deretter om bio–
teknologiske
muligheter nå og
framover. Nærmest science fiction-
aktig.
Mennesket – en levende
superdatamaskin?
– Det er ikke uproblematisk å
sammenlikne mennesket med en
maskin selv om meningen kan være
å poengtere kompleksiteten. For i
dette ligger det en slags reduksjonisme.
Med rent naturvitenskapelige
briller står mennesket i fare for å bli
bare en slags avansert maskin. Som
spissformulering fungerer det å
kalle mennesket for en superdatamaskin
og poengtere at «vi er 90
prosent mus» fordi mennesket
deler de fleste genene med mus.
Men hvis det blir uttrykk for selve
menneskesynet,
protesterer jeg. I så
fall tas ikke fylden av hva det vil si å
være menneske på alvor. Men – det
er lov å presentere faktagrunnlaget,
løfte fram de etiske
problemstillingene for så å spille
ballen over til oss.
Her er fakta, hva så?
Både etikerne, filosofene og
teologene må bidra til drøftingene
videre. Selv underviser Morten
Magelssen både medisinstudenter
og studenter på MF, og på sistnevnte
studiested er Fremtidsmennesket
på pensumlista. En god
attest!
– Boka er oppdatert, forfatterne
er de rette å gå til for lettfattelig
kunnskap på dette feltet, påpeker
han. For tida skriver han selv på en
bok han håper å få ferdig i løpet av
året. Der gir han kristne
perspektiver på medisinsk etikk og
bioteknologiens etikk. Han kaller
det sitt bittelille bidrag til den
samfunnsdebatten vi trenger. I den
siterer han Fremtidsmennesket en
del, problematiserer og sier at vi
trenger et rikere menneskesyn enn
det rent naturvitenskapelige. Så
håper han med sin framstillingsform
å nå vidt ut fordi problematikken
angår oss alle. – Etikk kan
gjøres tungt og filosofisk, men det
trenger ikke være slik. Det er også
noe allmennmenneskelig; det
handler om hvordan vi skal leve
livene våre, og det er noe som alle
bør være interessert i. Bioteknologien
kan revolusjonere for
eksempel måten vi får barn på, og
det angår oss.