9
Høyremannen Per H. Christensen
har engasjert seg sterkt i
sykehussaken og bl.a. skrevet
åpent brev til stats- og finansministeren.
alter nativet
OUS. Målet er at Helse Sør-Øst kan
legge fram en ny reguleringsplan
tidlig i 2021, med eller uten tilslutning
fra PBE.
Per H. Christensen, Høyremann
og tidligere leder av bydelsutvalget
i Nordre Aker, har også
skrevet et åpent brev til statsministeren,
finansministeren og lederen
for finanskomiteen, hvor han ber
om at man tar en pause i sykehusplanleggingen
for å få tenkt det hele
grundig igjennom på nytt.
Flertallet i Oslo bystyre, alle
unntatt Arbeiderpartiet og Høyre,
har også sagt nei til Gaustad-alternativet
– før Ullevål-alternativet er
tilstrekkelig utredet. Det siste ord er
neppe sagt i denne store saken. LIVET, MIN VENN,...
Den omtalte rapporten til de fire
erfarne fagpersonene vil være
nok et tungtveiende bidrag til
diskusjonen.
n
Tekst: Helge Worren
designe mennesker, f.eks. via en
donorkatalog
eller ved å ta vekk
«mindreverdige» eksemplarer før
de blir født. Dette bringer tankene
i retning av Aldous Huxleys roman
Vidunderlige nye verden fra 1932,
som også Hareide viser til. Denne
dystopien åpner på en fertilitetsklinikk
der embryoer med ønskede
egenskaper skal ruges ut, og samfunnet
som beskrives, har bare lykkelige
mennesker fordi de går på et
statlig forordnet lykkeserum. Men
noen opponerer. Mot slutten av
boka forbeholder hovedpersonen
seg retten til å være ulykkelig(!).
Huxley lar handlingen foregå i år
2540. Mens Orwell nok innførte
1984 noen år for tidlig, kan det se ut
som om Huxley kan ha vært for forsiktig.
Etter å ha lest Mennesket og
teknomaktene kan man få en uhyggelig
følelse av at vi langt raskere
enn Huxley så for seg, kan få et
samfunn med mange av kjennetegnene
han beskriver i
Vidunderlige
nye verden.
Mennesket og maktene
Tittelen Hareide har valgt for sin
bok, er trolig en allusjon til et
annet
litterært verk: Olav Duuns
roman Menneske og maktene
som kom ut i 1938. Også dette er
en dystopi, skrevet under inntrykk
av en mulig ny verdenskrig.
Duun skriver om mennesker
i kampen for tilværelsen på
en isolert øy, i kamp mot naturkreftene,
men spesielt i kamp
mot de nedbrytende kreftene i
menneskesinnet. Til slutt går
samfunnet under i en stormflo,
en slags syndflod. Det er ikke
urimelig å tenke at Hareide på
denne måten skriver seg inn i en
sammenheng der boka hans også
må oppfattes som et katastrofevarsel.
Men den trusselen han
peker på i Mennesket og teknomaktene,
er skapt av menneskene
selv.
Hva kan man da stille opp mot
trusselen fra teknomaktene?
Hareide
peker på noe: Å prøve å
få teknogigantene under demokratisk
kontroll, og å unngå teknodeterminismen,
dvs. tanken
om at utviklingen er uunngåelig,
og at det er vi som ukritisk må
tilpasse oss teknologien, ikke
omvendt. Etter å ha lest boka sitter
jeg igjen med en tanke om at
det vi må holde fast ved og kjempe
for, er det humanistiske
grunnlaget for samfunnet vårt og
troen på menneskeverdet. n
Tekst: Hans Petter Løvold
Tegning: Knut Løvås
Glads vei 47 • Tlf: 22 15 41 20
www.grefsen.fivillighetssentral.no
Facebook: Frivillighetssentralen Grefsen/Kjelsås
TA VARE PÅ HVERANDRE!
På grunn av koronasituasjonen er det
vanskelig for oss å legge planer, så inntil
videre oppfordrer vi alle til å følge med på
vår hjemmeside og facebookside. Her vil vi
oppdatere jevnlig. Vi håper dere finner litt
hygge i en vanskelig tid selv om vi må holde
dørene stengt inntil videre.
RING OSS GJERNE
De som ønsker en prat, må gjerne ringe oss
mellom kl. 10 og 16 mandag til torsdag.
MANDAGER
Ut på tur – aldri sur går som vanlig.
Møt opp på sentralen kl. 11 med gode sko
og matpakke i sekken. Tre frivillige møter
dere.
SSåå lleennggee ddeett eerr kkoorroonnaarreessttrriikkssjjoonneerr ii OOsslloo,,
kkaann vvii ddeessssvveerrrree iikkkkee ttiillbbyy hhjjeellpp iinnnneennddøørrss,,
mmeenn vvåårree ffrriivviilllliiggee bbiissttåårr ggjjeerrnnee mmeedd hheennttiinngg
aavv hhjjeellppeemmiiddlleerr,, ssnnøømmååkkiinngg oogg iinnnnkkjjøøpp aavv
mat.
Det finnes bare to måter å se
livet på. Den ene innbærer å
ikke se på noe som et mirakel.
Den andre er å se på absolutt alt
som et mirakel.
A. Einstein
...
Livet krymper eller utvider seg
i forhold til vårt eget mot.
Anaïs Nin
...
Livet skal ikke begripes; det
skal gripes.
Gunnar Björling