20
te former for selvreflektering, for
eksempel
når man tenker over sine
opplevelser eller erfaringer, samt når
en ser seg selv i framtida. Dagdrømmingen
kan i tillegg påvirke utviklingen
av våre empatiske evner,
skriver
Scientific American.
Et balansert liv
Forskere mener nå at det å la tankene
vandre kan sies å være livsviktig
for å kunne gjøre store oppdagelser,
styre seg selv mot bestemte mål og
leve et balansert liv. Grunnleggeren
av mindmapping og huskesystemer,
Tony Buzan, er enda mer dramatisk;
han mener man kan dø hvis man
Slipp tankene fri!
Hvis jeg hadde hatt smarttelefon
da jeg var ung, så hadde ikke dette
bladet hatt navnet Talefoten. Det
tenker jeg på av og til når jeg sitter
i var tre unge menn som i
1971 begynte å planlegge
en omlegging av menighetsbladet.
Vi ville bl.a. gi det nytt
navn. Så vi satte oss sammen til en
«brainstorm». Den gang hadde Den
Norske Bokklubben et medlemsblad
som het Bindetreken. Vi kunne
tenke oss noe liknende. Men kom
ikke lenger enn at en mulighet var
at det kunne ha noe med å være på
talefot å gjøre.
Løsningen kommer
når vi gir opp
Etter møtet tok jeg trikken til byen.
Satte meg og så tomt ut av vinduet.
Da datt det ned i hodet mitt: Talefoten.
Jeg er ikke den eneste som har
erfart at de gode ideene eller løsningen
på et problem kan komme når
man slutter å prøve å finne dem og
bare lar hjernen vandre, når man
dagdrømmer.
Det er mange eksempler i vitenskapshistorien
på store oppdagelser
gjort ved tilfeldigheter eller løsninger
som har kommet som lyn fra
klar himmel.
Et eksempel som det fortelles
om i Discovermagazine.com, er den
franske matematikeren Henri Poincaré
som arbeidet i to uker for å
finne
svaret på en matematisk oppgave.
Løsningen kom til ham da han
ga opp og en av de påfølgende dagene
gikk inn på en buss.
John Kounios fra «Drexel University
» og hans kollegaer har scannet
hjernen til folk idet de har funnet
løsningen på en gåte, en rebus
etc. Det viser seg at det er de samme
nettverkene i hjernen som da bli
aktive,
som når vi dagdrømmer.
I dum ro
Knut Hamsund legger kanskje lista
høyt når han i «På gjengrodde stier»
skriver: «Her sitter jeg nu og da fordi
her er gode steder å holde til i
dum ro og iaktta mauren og bli vis.»
Å sitte «i dum ro» lærte jeg allerede
som barn. Jeg var 12 år da bestevennen
min flyttet til Lambertseter,
han som jeg hadde lekt med
bestandig. Jeg ble en ensom gutt.
Kjedet meg. Satt ved vinduet og så
ut. Jeg iakttok ikke akkurat mauren,
drev vel heller med noe så idiotisk
som å telle røde og svarte biler som
passerte.
Men i lange tider gjorde jeg det
Tarjei Vesaas svarte da Dagbladet en
gang på 1960-tallet spurte kjendiser
om favoritthobbyen i sommervarmen.
Da journalisten hadde frambrakt sitt
spørsmål, ble det stille i telefonen.
Hadde Vesaas lagt på? Nei, dikteren
ville bare tenke seg om. Til slutt kom
svaret: – Eg sit no mest og glor.
Om jeg ble så veldig vis, vet jeg
på trikken og nye folk kommer
på og fingrer med telefonen
nesten
før de får satt seg. Forskere
sier at det er lurt å la tankene
vandre,
eller fly, av og til. Når får
folka på trikken tid til det?
ikke. Men erfaringene
har hatt stor betydning
for meg seinere i
livet.
Kjedsomhet gir plass til
min indre dialog
Det er ikke mange
12-åringer som får
slike
erfaringer i dag.
Det virker i de hele tatt
som de få individene som
bruker tida på trikk eller
buss til å se tankefullt ut av
vinduet,
er utrydningstruet.
Vi benytter enhver anledning
til å fore oss selv med så mye
informasjon og så mange forstyrrelser
og inntrykk at det går
ut over evnen til å reflektere,
utforske
og undres over ting.
Om jeg tar fram telefonen
hver gang jeg er i nærheten av
dødtid, får aldri de små tankene tid
til å gli over i store tanker. Da blir
det lite rom for indre dialoger som
kan vekke meg, dagdrømmer som
kan forbløffe meg eller eksistensielle
spørsmål som kan gjenopprette
meg. Alvorlig er det også for kreativiteten
og oppfinnsomheten. Begge
deler gror bedre hos mennesker
som kjeder seg. Det er fakta.
Når vi stirrer ut i lufta og lar
tankene
vandre, aktiveres et nevralt
nettverk i hjernen kalt «default mode
network». Da får hjernen anledning
til å sortere og fordøye informasjonen
den har tatt inn, slik den også
gjør når vi drømmer om natta. Dette
nettverket er i virksomhet ved enkel-
V
LOKALER TIL LEIE
til arrangement av alle slag
DÅP • KONFIRMASJON
• BRYLLUP
• «RUNDE ÅR»
• KONFERANSER
• MINNESAMVÆR
VELKOMMEN TIL FLOTT FESTSAL
I GREFSEN MENIGHETSSENTER
I Glads vei 47 står en lys og trivelig festsal og venter på deg.
Stoler og bord til 150 personer, servise til 100.
Stort og funksjonelt kjøkken. God tilgang for rullestolbrukere.
Ta gjerne kontakt for nærmere informasjon på tlf. 23 62 93 10
eller e-post post.grefsen@oslo.kirken.no