17
» Fortsettelse på neste side
de har planer som viderefører noe
av vår menighets diakonale profil,
med blant annet gjenbruksbutikk
og vårt internasjonale engasjement.
– Det blir selvsagt litt trist å
flytte fra Lilleborg. Men vi gleder
oss samtidig over å få flytte inn i
den veldig flotte, nyrestaurerte
Torshov kirke! Når Lilleborg nå en
gang er vedtatt faset ut, er vi opptatt
av å se framover, og å drive
Torshov og Lilleborg menighet videre
med sentrum i Torshov kirke.
Lilleborg og Torshov menighet
har hatt felles kirke før. Da Lilleborg
menighet ble skilt ut fra Sagene
i 1917, hadde de gudstjenester i
et forenings- og festivitetslokale i
Holsts gate 3. Torshov ble skilt ut i
1929 og delte lokale med Lilleborg
inntil Torshov kirke sto klar i 1958.
Lilleborg kirke var ferdig i 1966.
Lokalene i Holsts gate har siden
hatt navnet Sagene Festivitetshus.
n
Tekst: Tove Marit Hasle
Lilleborg kirkes vakre altertavle –
det nye Jerusalem. Foto: Lilleborg
menighet.
Glassbiter på vegg.
Foto: Espen Thollefsen.
Fattigkunst inspirert av fattigkunst. «Etter markedet» er innkjøpt av
Nasjonalmuseet. Foto: M. Thomaszewicz.
Dette er maleriet som Kari Steihaug
har strikka: «Des glansuses»
(Kornplukkerne), som franskmannen
Jean-Francois Mittet malte i
1857.
Foto: Wikipedia.
mors kjærlighet og omsorg for sitt
lille skolebarn. Og så blir alle disse
enkeltskjebnene samlet i et fellesskap,
klassebildet. Et fellesskap som
skulle oppløses tre år seinere. Hvordan
er det gått med elevene seinere?
Fattigkunst i dobbel forstand
«Fjerde klasse» er kjøpt inn av
Sørlandets
Kunstmuseum, som om
noen år skal flytte inn i den nye
«kunstsiloen» på Odderøya. To år
seinere, i 2009, lagde hun en liknende
installasjon som hun kaller
«Etter markedet». Der er utgangspunktet
et maleri som uttrykker
hele ideen bak Kari Steihaugs
«restekunst
» eller «fattigkunst».
Det er det kjente «Des glansuses»
(Kornplukkerne), som Jean-Francois
Mittet malte i 1857. Tre fattige
kvinner plukker kornrestene etter at
bonden har høstet. Bildet vakte
forargelse
i det franske borgerskapet
på den tida. Man malte da ikke
vakre
bilder av fattigfolk!
Steihaug har fylt gulvet og laget
sin «åker» av nøster og håndstrikkete
klær, hvor lange opprekstråder blir
som plogspor i jorda og samles i et
nytt bilde, ved at hun strikker en
kopi av Millets maleri. I dette verket
spør hun kanskje: Hvem er vår tids
kornplukkere?
Dette blir fattigkunst i dobbel
forstand. Kunstverket fikk FineArt
prisen på Høstutstillingen i 2011 og
er kjøpt av Nasjonalmuseet.
Plukka 12 000 glassbiter
Omtrent samtidig med de to andre
kunstverkene vant Kari Steihaug
konkurransen om utsmykning på
Kongsvinger bibliotek med installasjonen
«Å rydde en strand». Der
brukte hun glassbiter som hun i
timer
og dager har plukket i fjæra
på Hovedøya og andre øyer i Indre
Oslofjord. 12 000 glassbiter, slipt av
sand og vann til myke former,
bruddstykker av gjenstander vi
kjenner igjen; flaskehalser, colaflasker,
vindusglass, krystallbiter etc.
Steihaug sorterte dem etter form og
farge, til hun satt igjen med snaut
4000 som ble montert med hver sin
spiker på en buet vegg i biblioteket.
Arbeidet med å borre hull i glassbitene
ble utført av to innsatte i
Kongsvinger og Oslo Fengsel.
Glassbitene er bærere av tid og
historie. I tillegg går installasjonen i
dialog med byggets lysforhold og
arkitektur og endres i takt med
døgnets
og årets skiftende lysvirkninger.
Den lever i fortid og nåtid.
Arv fra slektsgårder
Man kan nok si at Kari Steihaug
lever
hele sitt kunstnerliv i relasjonen
mellom fortid og nåtid. Man