6
Hvite løver, åpne hjerter
For Ingrid Østang er det ikke
langt fra Nordlysveien til Sør-
Afrikas hvite løver. Selvsagt var
det like langt til Sør-Afrika med
fly for Ingrid som for alle oss
andre.
Men hos urfolket der fant
Ingrid et hjertespråk som hun
kjenner seg hjemme i.
D
or 25 år siden var de hvite
løvene nesten utryddet.
Nå er det cirka 500 slike
løver i verden, forteller Ingrid.
Ifølge
urfolket i Timbavati i Sør-
Afrika har gamle profetier lenge
forutsett de hvite løvenes tilbakekomst.
De anser dem for å være de
helligste vesener i verden. De hvite
løvene kommer med både advarsler
og velsignelser til menneskeheten.
– Advarselen som de hvite løvene
gir, er at menneskene må slutte
med å utnytte jorda før det er for
sent. Velsignelsen er budskapet om
fred og renhet, samt at de minner
oss om at tiden er inne for å forbinde
oss med hjertene våre.
Ikke albino
De fleste hvite løvene lever i fangenskap.
I det største løvereservatet i
Sør-Afrika er det 13 hvite løver.
De lever et fritt liv i reservatet.
– De hvite løvene er ikke albino,
som mange tror. De er hvite på
grunn av en genmutasjon. Urfolket
i Timbavati sier at de er hvite for å
fange oppmerksomheten vår, for de
har jo et budskap til oss, forteller
Ingrid.
Ingrid Østang (39) er skribent,
artist og kunstner. Hun har blant
annet en master i internasjonale
relasjoner,
men sa opp en jobb som
byråkrat uten å ha en annen jobb å
gå til. Hun ville jobbe mer kreativt
og startet blant annet med å lage
musikk.
Fra hjerte til hjerte
Ingrid Østang ønsker å berøre hjerter
med alt det hun gjør, både med
det hun skriver, med musikken og
med bilder. Da har hun måttet våge
å kjenne på sin egen sårbarhet.
– For, som hun sier, det å være
menneske er per definisjon å være
sårbar. Vi må våge å snakke om
sårbarheten,
men først må vi våge å
møte den i oss selv, sier hun.
For Ingrid har erfart at når hun
våger å møte den i seg selv, åpner
det seg et større rom på den andre
siden, der kreativitet, kjærlighet,
skaperkraft og styrke finnes. Et rom
der vi alle er en.
– Smerten kan være en dør til å
åpne dette store rommet inne i oss,
et rom der vi kan få kontakt med
noe som er mye større enn oss, den
guddommelige kraften, sier hun og
legger til: – For meg har det handlet
om å være modig. Våge å møte de
såkalt «farlige følelsene». Livet
bringer
oss kontrasten mellom lys
og mørke, men når vi anerkjenner
at begge deler er del av vår menneskelige
erfaring, kan vi begynne å
utforske
vår egen hjertevei.
Musikk og bilder
Ingrid har gitt ut et album med tittelen
«Veien hjem». På alle hjerters
dag 14. februar holder hun konsert
med bandet sitt på Nordic Black
Theatre/Caféteateret på Grønland.
Når hun skal skape musikk, kommer
først alle tankene om at hun
ikke får det til, og hennes indre
kritiker
er sterk. Men når hun
allikevel
fortsetter, kommer melodi
og tekst til henne. I tillegg til
skrivingen
og sangen både tegner
og maler hun. Så langt har hun bare
hatt en utstilling hjemme hos seg
selv. Men med tiden kan det hende
at også dette kan møte et større
publikum.
Når Ingrid maler, synger eller
skriver, er hun i en følelse av helhet
– i en større sammenheng. Den «lille
» personligheten er borte, og noe
større får sitte i førersetet. – Når jeg
uttrykker meg fra dette stedet, finnes
det et sterkt potensiale for å berøre
andre, men det kan også provosere,
sier Ingrid ettertenksomt.
Derfor er det ikke bare bare å stikke
hodet fram. For Ingrid er det en
prosess det å våge å bli synlig.
Hvite løver
Ingrid jobber også som frilansskribent
og selger artikler til ulike
aviser og magasiner. De første
artiklene
handlet om den indre
kritikeren.
Hun ønsker å skrive
meningsfulle
artikler som kan
berøre
hjertene, fordi hun mener at
det er det verden trenger mer av.
Det er de sterke historiene som kan
åpne opp noe i oss. Som journalist
har hun møtt mange spennende
mennesker, og det var også slik hun
kom til Sør-Afrika for å skrive om
hvite løver.
Sterkt møte
Nå var det ikke Timbavati Ingrid
reiste til, men til et mindre reservat,
kalt «Panthera Africa» lengre sør i
Sør-Afrika. – Det var en sterk opplevelse.
Det å møte de hvite løvene
var magisk. De lå der så rolige, trygge
og allikevel så kraftfulle og til stede,
som en helt naturlig del av tilværelsen.
Møtet med dem ble et møte
med verdighet, og hjertet mitt åpnet
seg på vidt gap, sier Ingrid og fortsetter:
– Å møte disse dyrene minner
oss om at vi også, som dem, er
uforbeholden kjærlighet. Å kjenne
på den kraften kan hjelpe oss til å
Ingrid Østang besøkte reservatet
«Panthera Africa» i høst.
Hun skulle skrive for blader og
magasiner.
Foto: Privat.
De nye vanntunnelene i vår bydel
får omtrent slike dimensjoner.
masser fra nye vanntunneler
Rett før de måtte begynne å betale
bøter på én million per dag, klarte
Oslo bystyre 14. november å vedta
Holsfjorden som supplerende vannkilde
for Oslo. Prosjektet er en av de
største investeringene i kommune-
Norge noensinne, med en antydet
kostnad på 12,5 milliarder kroner.
Det skal bygges en ca. 19 kilometer
lang tunnel for å hente vann fra
Holsfjorden. Under Husebyskogen
skal det bygges renseanlegg i en
fjellhall som tilsvarer omtrent 10
ganger Oslo rådhus. Prosjektet skal
være ferdig seinest 1. januar 2028.
Holsfjordtunnelen vil ikke berøre
vår bydel. Men parallelt med dette
skal det lages bedre overføringsStore
tunneler (stamnett) mellom Disen
og Trosterud, mellom Oset og sentrum
og mellom Disen og Sagene.
Dette er enorme tunneler på over
20 meter i diameter. De skal gå
langt under bakkenivå, men det store
spørsmålet er: Hvor skal de enorme
mengdene med masse tas ut?
Vann- og avløpsetaten (VAE)
trenger ett eller flere steder som
riggområder til uttak av masse. VAE
vurderer seks steder som mulige. To
av disse ligger i vårt nærområde:
Oset og Gransjordet (Disenjordet).
Disse er i en foreløpig oversikt vurdert
som «akseptable». Heldigvis er
tre andre vurdert som «gode»: Veitvet,
Alf Bjerckes vei 26 a og Trosterud/
Stubberud.
VAE er klare på at de områdene
som velges, vil påføres store ulemper.
I anleggsfasen vil det være mye
anleggstrafikk, med uttransportering
av betydelige mengder tunnelmasser.
Naboene vil bli berørt av
denne anleggstrafikken og av støv
og støy fra ventilasjon. Det kan også
være aktuelt å beslaglegge private
boligtomter.
Bydelsutvalget vedtok i oktober å
anbefale å benytte andre områder
enn de to i vår bydel. Men hvis et av
stedene i vår bydel må benyttes av
tekniske grunner, vurderer de Oset å
ha minst negative konsekvenser. Hvis
Oset velges, vil turveien fra Oset til
Brekke forbli anleggsvei i mange år
framover. Det pågående arbeidet
med renseanlegget ved Oset regnes å
være ferdig sommeren 2021.
En regner med at anleggsvirksomheten
for vanntunnelene tidligst
vil starte om 2-3 år. n
Tekst: Jon Andreas Hasle
Foto: iStock