22
Anne Marie Fosse Teigen – psyko På vidaregåande skule kom
Ho kom med i ei kristen sanggruppe,
og gradvis fekk ho ei kristen tru.
Ho opplevde at trua gav ho tryggleik,
sentralt for ho sto læra om
nåde og tilgjeving. Ho var nok i stor
grad kjenslestyrt og kjende seg tiltrekt
av karismatiske trusretningar.
Som 15-åring let ho seg døype som
pinsevenn.
Å leve med ADHD er krevjande.
Det veit Anne Marie Fosse Teigen
mykje om. Teikna på ADHD
hadde
vore der i femti år, men ho
hadde tolka dei som utslag av
tankeløyse, latskap og mangel
på viljestyrke. Først då ho starta
å undervise par med ADHD,
forstod
ho kva ho eigentleg
hadde
slåst mot.
i møter Anne Marie
i huset ho bur i på
Grefsenplatået saman
med mannen sin. Det er mannens
barndomsheim, og her har dei
budd i nesten tjue år. Anne Marie er
oppvaksen på ein gard i Sauland i
Telemark, ho held fast på dialekten
frå heimstaden, og ho skriv på
nynorsk.
Eit vanskeleg barn
Anne Marie teiknar eit bilete av seg
sjølv som eit kreativt, men også
vanskeleg barn. Ho var vilter, uvøren
og ulydig. Ho minnest mellom
anna at faren henta ho ned frå låvetaket
da ho var 4 år gamal. Foreldra
var til tider svært uroa for korleis
det skulle gå med dottera si. Sjølv
var ho skamfull, men klarte ikkje å
endre åtferda. I dag ser ho at dette
er typiske ADHD-trekk, men det
var det ingen som hadde kunnskap
om den gongen.
Anne Marie fortel om ei barneskoletid
prega av ein del grubling
over dei store spørsmåla i livet. I
tolvårsalderen skjedde ei vending.
tvilen
snikande. Ho sat saman med
nokre gutar i klassen i det som blei
kalla «heidning-hjørnet». Trua blei
sett under press, og til slutt måtte
Anne Marie innsjå at ho ikkje
lenger
trudde. Ho fortel at tapet av
trua var ei stor sorg for ho, og den
sorga kan ho framleis kjenne på.
Da Anne Marie var 19 år og
ferdig
på vidaregåande skole, forlet
ho heimbygda for å få seg jobb og
stå på eigne bein. Det skulle bli starten
på ei omflakkande livsreise som
mellom anna førte ho til Oslo og ein
kort periode som Kjelsås-buar. Ho
kjende seg tiltrekt av matematikk,
kan hende har det å gjere med at
matematikken representerer orden
og system. I alle høve tenkte ho på å
bli økonom, og etter eit mellomspel
i Telemark drog ho til Bergen og
Norges handelshøyskole.
Psykologi
Men Anne Marie måtte gi seg etter
kort tid som økonomistudent, ho
klarte rett og slett ikkje å sitje roleg
på lesesalen og konsentrere seg. No
forsto ho at noko var gale. Ho blei
deprimert. Heldigvis søkte ho hjelp
og fekk det. Ho blei interessert i
menneskeleg samhandling, og etter
ei tid starta ho på eit årsstudium i
psykologi. Da skjedde noko avgjerande.
Ho forelska seg hovudstups i
ein av forelesarane. Han var over
tjue år eldre enn henne og heilt utilgjengeleg.
Mange år seinare blei dei
to likevel gifte! Meir om det seinare.
Forelskinga førte truleg i første
omgang
til at Anne Marie klarte å
fokusere på studiet, og no gjekk det
så bra at ho kom inn på profesjonsstudiet
ved Universitetet i Oslo. Slik
blei Anne Marie klinisk psykolog.
Varig kjærleik
Anne Marie ville forske på kjensler,
Anne Marie meiner at ADHD i stor grad er ei motivasjonsliding.
– Ein er supermotivert for nokre ting og totalt umotivert for andre
ting – da forsvinn konsentrasjonen. Men det finst mange yrkesmessig
vellykka personar som har ADHD.
V
19 170 utmeldte i fjor
Medlemsregisteret for Den norske
kirke registrerte 19 170 utmeldinger
i fjor. Økningen i antall utmeldinger
settes i forbindelse med
kirkevalget
2019. Mange melder
seg ut når de får tilsendt valgkortet.
I Oslo meldte 3 828 seg ut i hele
fjor, over halvparten av dem i
august
september, da de hadde fått
valgkortet.
– Ingen som ikke ønsker det,
skal være medlem i Den norske
kirke, sier Gunleiksrud Raaum,
lederen
i Kirkerådet. – Men det er
et høyt antall utmeldinger, og det
er nødvendig å spørre hva dette er
et uttrykk for. Ser vi her et signal
om at kirken ikke svarer på folks
behov og forventninger? Vi tar
slike
signaler på dypt alvor. Kirken
har rom for alle. Når folk ikke opplever
at det er slik, gir det grunn til
selvransakelse for oss som har
lederansvar
i kirken, sier Kristin
Gunleiksrud Raaum.
Det er dåp som gir medlemskap
i kirken. Det ble døpt 28 597 i Den
norske kirke i 2018. Andelen døpte
1-åringer blant barn av medlemmer
og tilhørige bosatt i Norge, var
75,4. Tallene var antakelig omtrent
de samme i 2019. I fjor viste
medlemsstatistikken
dessuten at
3400 meldte seg inn. Dette er
personer
som tidligere er døpt.
Antall
innmeldinger var noe
høyere i fjor enn tidligere år.
Den norske kirke har ca. 3,7
millioner medlemmer. Det
utgjør
omkring 70 % av befolkningen.
35 248 unge ble konfirmert i
Den norske kirke i 2018. Oppslutningen
om konfirmasjon
blant 15-åringer som er medlemmer
i Den norske kirke, har
sunket noe de siste årene – til
85,0 % i 2016, 83,2 % i 2017 og
82,4 i 2018.
n
Tekst: Kirken.no Frisørene Tone, Bente og Lena.