6
Verden som et hellig rom
Talefotens redaktør har i fem år
ledet seks årlige lysvespere i
Sagene kirke, hele tida med
jazzpianisten Tord Gustavsen
som musikalsk ansvarlig. På den
siste lysvesperen i høst, 23.
november, holdt biskop emeritus
Gunnar Stålsett denne refleksjonen
om sannhet som eksistens og
handling.
Tekst: Johannes evangelium 18, 33-37.
Pilatus gikk da inn i borgen igjen,
kalte Jesus til seg og sa: «Er du jødenes
konge?» Jesus svarte ham: «Sier
du dette av deg selv, eller har andre
sagt det om meg?» «Er vel jeg jøde?»
sa Pilatus. «Ditt eget folk og overprestene
har overgitt deg til meg. Hva
er det du har gjort?» Jesus svarte:
«Min kongsmakt er ikke av denne
verden. Var min kongsmakt av denne
verden, hadde mine menn kjempet
for at jeg ikke skulle bli overgitt til
jødene. Men min kongsmakt er ikke
herfra.» «Du er altså konge?» sa Pilatus.
«Du sier at jeg er konge», svarte
Jesus. «For å vitne om sannheten
er jeg født, og derfor er jeg kommet
til verden. Hver den som er av sannheten,
hører min røst.»
Vår tekst er et lite utsnitt av den
store
fortellingen om Jesus. En dialog
mellom Jesus og Pilatus Spørsmål
om identitet og makt; Hvem er
du – egentlig? Hvem oppfattes du å
være? Implisitt i Jesu svar: Hvem
mener så du at jeg er – egentlig?
Pilatus spør Jesus om han er
konge. Det er feil spor, sier Jesus.
Men han kunne svart et ja. For
Messias er en kongetittel. Han kunne
sagt: Jeg er salvet, innviet som
frelser. Ikke som hersker, men som
tjener. Men han nøyer seg med å si:
For å vitne om sannheten er jeg født,
og derfor er jeg kommet til verden.
Jesus vet hvem han er. Han er
trygg på sin bestemmelse:
Vet vi hvem vi er? Kjenner vi vår
bestemmelse? Er du og jeg medregnet
når Jesus sier: «Hver den som er
av sannheten hører min røst.»
Er vi inkludert i et felleskap av
sannhets hørere og sannhets
gjørere?
Den som hører min røst er av
sannheten! Sier Jesus.
Vi kan som Pilatus gjøre sannhet
til et filosofisk tema. Eller vi kan begynne
med å se etter hvem som gjør
hans gjerninger? De som på en eller
annen måte er på bølgelengden
hvor de hører hans røst.
Altså ikke hva er sannhet. Men
hva det betyr å være av sannheten.
I min erfaring fra samarbeid
mellom religioner i arbeidet for
menneskeverd, fred og forsoning,
blir dette spørsmål påtrengende: Er
det en felles sannhetens bølgelengde
der Guds røst høres og mennesker
svarer? Altså «mange religioner, felles
handling», som er vårt program.
Viser felles handling at vi alle
har del i sannheten om Gud, om livet,
om verden? Dette spørsmålet
Kirker, moskeer, templer, synagoger. Vitner de bare om åndelig lengsel, der
hver enkelt finner sin vei, eller uttrykker de at gudstro forener? Vitner de
mot hverandre som forvirrende veiskilt i verden? (World Islamic Mission i
Oslo, foto: C. Hill. Sagene kirke, foto: Jon A. Hasle. Det mosaiske trossamfunns
synagoge i Bergstien i Oslo.)
kan være forvirrende, i alle fall gir
det ydmykhet.
Jesus sier at han er født for å vitne
om sannheten. Det gjorde han; i
ord og gjerning, med velsignelse og
dom, gjennom korsdød og grav.
Det dreier seg altså ikke om
sannheten som ide, eller ideologi,
men sannhet som eksistens og som
handling. Et liv som i ord og gjerning
reflekterer sannheten? Altså en
sannhetens etikk.
Vi utfordres til å prøve ut om det
er en guddommelig, felles-menneskelig
bølgelengde som omfatter hver
den som er av sannheten, og som
derfor hører Guds røst. I så fall
skjer det sterkere i dag enn noen
gang før i menneskehetens historie.
Det er globaliserings gode side.
– Grønne kristne menigheter, 330
i Den norske kirke, og nylig løfte om
1000 grønne moskeer i Indonesia.
– Nobelprisen mot atomvåpen.
ICAN; flere enn 300 organisasjoner,
millioner av mennesker av alle tro
og livssyn.
– Fakkeltog for forfulgte og
fattige.
Kan denne samhandling for det
gode være en erkjennelsesvei? Er
dette dagens form for gudsbevis?
Sverre Lodgaard på
eldreuniversitetet
Sagene Torshov eldreuniversitet har
møte onsdag 28. februar kl. 11 - 13.
Tema for månedens møte er:
Er verden blitt farligere? Foredrag
av Sverre Lodgaard.
Sverre Lodgaard er seniorforsker
ved Norsk utenrikspolitisk institutt
(NUPI). Han var i mange år tilknyttet
Institutt for fredsforskning
(PRIO). Han har skrevet og deltatt i
debatter om Midtøsten-spørsmål,
nedrustning og atompolitikk og har
stor ekspertise på internasjonale
konfliktsituasjoner.
Møtet holdes på Deichmanske
bibliotek, Torshov filial, i Sandaker-
senteret. Inngangspenger for
ikke medlemmer kr. 50.
Alle over 60 år ønskes hjertelig
velkommen. n
Gratis treningssenter på Kjelsås
Roma har Spansketrappen. Kjelsås
har trappene i Gulldalen. Du finner
dem i Myrerskogveien, et lite stykke
opp i den første bakken ovenfor
Myrerfeltet. Trappene fører deg opp
til Lachmanns vei, vel å merke hvis
du orker! Talefoten har kontrolltelt,
og det er hele 220 trinn å forsere før
du når toppen.
Trappa er bygd i trykkimpregnert
tre med solid gelender på begge
sider. Underveis finner du et par reposer
der du kan ta en pust i bakken,
på det ene reposet finner du til
og med en barmhjertig hvilebenk.
Trappene befinner seg i Gulldalen,
som til tross for navnet ligner
mer på et bratt juv enn på en dal.
Gull er det vel heller ikke her, men
det er en liten bekk som i regnværsperioder
fosser friskt før den forsvinner
under jorda straks den når
Myrerskogveien. «Bekkedal» er vel
den korrekte betegnelsen for denne
terrengtypen.
Trappene fungerer som en snarvei
for fotgjengere i denne delen av
Grefsenåsen, og de første ble bygd
på 1930-tallet. Dagens trappeløp er
imidlertid ganske nytt, det ble satt
opp av kommunen i 2003. Kommunen
står også for snørydding og
vedlikehold.
Det er imidlertid Øvre Grefsen
vel som står som formell eier av
trappa. Vellet har vært opptatt av