17
bla og lese dokumentene må en
gjøre selv. Et tidkrevende og garantert
givende arbeid!
Slekta er digitalisert
– Slektsforskere er en veldig stor
brukergruppe hos oss, forteller
han. – Å drive slektsforskning har
blitt populært etter blant annet
diverse
tv-program. Denne
gruppen
finner i stor grad det de
trenger på digitalarkivet.no, for vi
har digitalisert kildematerialet som
er mest brukt. Tjenestene våre skal
ikke være avhengige av at en
kommer
hit til lesesalen på Sogn i
Oslo. Vi er en nasjonal institusjon og
skal være tilgjengelige over hele landet.
Ja, fra hele verden er kildene på
denne måten nå blitt tilgjengelige.
Digitaliseringen beskytter dessuten
originalene mot slitasje. Vi får
mange tusen e-poster hvert år i tillegg
til telefoner. Rådet vårt er først
å begynne å lete etter kilder i arkivverket.
no, deretter digitalarkivet.
no, før en eventuelt kommer hit til
veiledningsskranken for å få hjelp.
Slektsforskerdag
–Følg Riksarkivet på Facebook,
oppfordrer Fredrik Lund Larsen.
Arrangementer på huset som foredrag
og slektsforskerdag er åpne
for alle og blir annonsert på Facebook
og arkivverket.no, etaten
Riksarkivet er en del av.
Dessuten kan vi komme og se
en permanent, gratis utstilling av
unike klenodier fra Norges
dokumentarv.
n
Tekst: Solveig Neegaard Heier
Foto: Odd Amundsen/Arkivverket
Det eldste brevet som er bevart i norske samlinger:
Pave Clemens IIIs brev av 28. januar 1189 til alle
geistlige i Norge. Paven forbyr de geistlige å delta
i krigshandlinger med våpen i hånd, fordi prestens
oppgave i felten bare skal være å gi syndsforlatelse
og dele ut andre sakramenter til døende, og å fraråde
onde handlinger.
Husker du denne bygningen? Storo skole ble bygd i 1861 i Grefsenveien
28, på hjørnet av Grefsenveien og Birch-Reichenwalds gate.
Den fungerte som skole i bare 20 år. Bygget ble revet i 1973, da
Ensliges Landsforbund bygde boligblokk der. Eiendommen lå i Aker
kommune da skolen ble bygd, men ble innlemmet i Christiania under
utvidelsen i 1978.
Kongens «nei» 10. april 1940. Dokumentet som er
blitt omtalt som «Kongens nei» refererer til kong
Haakon VIIs beslutning om ikke å etterkomme
kravet om tysk overgivelse og utnevnelse av
Vidkun Quisling som statsminister. Dokumentet ga
legitimitet til aktiv motstand mot tyskerne under
den tyske okkupasjonen.
Frode Meinich ny
direktør ved
Teknisk Museum
Ved påsketider takkes Hans Weinberger
av som direktør for Norsk
Teknisk Museum, etter to åremålsperioder
på seks år. Med ham
som sjef har museet fordoblet sine
besøkstall og vunnet flere internasjonale
priser. 3. april overtar en
mann med svært solid utdannelse
og ledererfaring sjefsstolen. Frode
Meinich er både elektroingeniør fra
NTNU og bedriftsøkonom fra
NHH, og i mer enn 20 år har han
hatt lederposisjoner i større virksomheter.
Nå kommer han fra Statsbygg
der han har hatt
ansvar for drift og
vedlikehold av bygningsmassen,
deriblant
flere museer.
Før det var han teknisk
direktør ved UiO. Han har også
arbeidet med teknologiutvikling
både i Statoil og i Telenor.
Meinich beskriver seg selv som
genuint opptatt av teknologi og utvikling
både i jobbsammenheng og
privat. Det blir spennende å følge
med på hva han kan tilføre museet i
Kjelsåsveien. Vi kommer tilbake
med et intervju når han vel har fått
satt seg i sjefsstolen. n
Tekst: Solveig Neegaard Heier
Foto: Trond Isaksen, Statsbygg