16
Vår felles hukommelse i 200 år
6. juni 2017 feiret Riksarkivet
200 år med jubileumsseminar i
Gamle Logen etterfulgt av
festmiddag på Akershus slott
med HM Kong Harald og inviterte
gjester til stede. Så Talefoten er
litt sent ute med å gratulere
institusjonen i skogkanten ved
Sognsvann med jubileet.
D
et var i juni 1817
regjeringen bestemte at
et riksarkiv skulle opprettes.
Behovet for å hindre at
viktige
historiske dokumenter skulle
bli stjålet eller ødelagt av mugg, råte
og rotter, var påtrengende. Kjerneoppgaven
var og er å forvalte historiske
arkiver for ettertiden.
Og det er virkelig litt av hvert
de har gjemt i sine magasiner med
150 000 hyllemeter arkivsaker i
hele sju etasjer under bakken! Her
er skattkista for spesielt interesserte
trygt oppbevart, og her finnes
mange spor etter de fleste av oss. Vi
er velkomne dit for å få hjelp til å
hente ut det kildematerialet som
måtte være av interesse.
Wergeland var den første
Begynnelsen var litt mer beskjeden.
I de første årene var ikke arkivet
bemannet, og ingen hadde ansvaret
for å holde orden eller
veilede interesserte i å finne fram
blant reolene. Først i 1841 ble den
første riksarkivaren ansatt, og det
var dikteren og teologen Henrik
Wergeland. Arkivene ble ordnet, og
året etter var den første katalogen
med oversikt over magasininnhold
ferdig. Nåværende riksarkivar Inga
Bolstad er den 13. i rekka.
Et mangfoldig innhold
Det er ikke bare noen av de viktigste
dokumentene for nasjonen
Norge som er gjemt i magasinene.
Her forvaltes mye informasjon om
borgernes juridiske og velferdsmessige
rettigheter, forteller
seniorrådgiver
Fredrik Larsen
Lund. Pensjonsrettigheter er ett
eksempel.
Han forklarer at de får
overlevert arkiver fra statlige institusjoner
etter en viss tid, og disse
opplysningene blir tatt vare på.
De aller fleste av oss har satt
mange spor, for vi har gjerne hatt
flere møter med statsmakten; og
disse
sporene finnes ikke samlet,
men i ulike statlige arkiver. Ett eksempel
er i kirkebøkene, et annet er
i politiarkiver, opplyser han. Forrige
århundres kirkebøker fra Grefsen
fant vi på rekke og rad i magasinet,
men å bla og lete i dem var ikke mulig.
Det kunne være opplysninger
der som skulle beskyttes, og kirkebøkene
lånes uansett ikke ut på lesesalen;
de er nemlig skannet og ligger
ute på nettet på digitalarkivet.no.
Vakre, gamle, håndtegnede kart
kunne vi derimot kikke på. Et vanlig
menneske har neppe kunnskap
eller fantasi nok til å forestille seg
bredden og omfanget av det som er
gjemt under bakken ved Sognsvann!
Vi tror Larsen Lund når han
sier det er en gullgruve som ligger
og venter på den som tar seg bryet
med å komme over terskelen.
Besøkere med mange
ulike interesser
Til Riksarkivet kommer, i tillegg til
dem som søker etter personlig
dokumentasjon,
studenter, forskere,
forfattere og journalister på jakt
etter kilder til ulike typer skriftlige
arbeider. De representerer mange
felt og har ofte et historisk fokus.
Så er det hobbyhistorikerne som
kanskje skriver lokalhistoriske
bøker
på fritiden. Her finnes lesesal
og muligheter for hjelp og veiledning
av ansatte til å finne
aktuelle
kilder ut ifra den problem-stillingen
eller spørsmål en måtte ha.
– For å få noe ut av arkivene må
du stille spørsmål, forklarer Larsen
Lund. – Vi har mange typer hjelpemidler
her, og du kan få råd og tips
for å finne frem i arkivene, men å
Her, i skogen ved Sognsvann
T-banestasjon, i Sognsveien 221,
Riksarkivet holder til.
Seniorrådgiver Fredrik Larsen
Lund anbefaler slektsgranskere
å bruke digitalarkivet.no og
arkivverket.
no før de søker
hjelp i Riksarkivet. Pågangen er
stor etter Tv-serier som «Hvem
tror du at du er?».
Frysjaveien i 1962, med Hjemmets trykkeri midt i bildet. Det blå bygget
lengst ned mot elva er Holters Lysfabrikk, som BI (Bedriftsøkonomisk
Institutt) holdt til i fra 1967 til 1979. Seinere overtok Harald A. Møller
eiendommen og bygde nytt. Foto: Oslo Byarkiv.
Skolehistorisk kalender
Historielaget har fokusert på distriktets
skoler i kalenderen for 2018.
Og siden distriktet er Grefsen-Kjelsås
Nydalen og perspektivet naturlig
nok er historisk, har de med skoler
som Storo skole og Nydalens Bruksskole.
Fra «ytterkanten» er Solemskogen
skole også kommet med.
Mye fin lokalhistorikk, med gode
bilder. En kalender som alle bør ha.
Men en liten glipp vil vi påtale.
Handelshøyskolen BI i Nydalen er
med, men uten å nevne det lokalhistoriske
poenget at BI mellom 1967
og 1979 holdt til i Frysjaveien 33, i
de tidligere lokalene til Christian
Holters Lysfabrikk. Holter tok fabrikken
i Frysjaveien i bruk i 1962,
etter å ha kjøpt eiendommen av Løvenskiold.
Det er på denne eiendommen
kommunen nå planlegger
å bygge den nye Frysja skole – eller
hva den nå kommer til å hete. n
Tekst: Jon Andreas Hasle