15
– Det er et nærmiljø her på Kjelsås
og Grefsen som er veldig sterkt
preget av de tingene som vi politisk
ønsker å fremheve, sier Bård
Folke Fredriksen, den nyutnevnte
statssekretæren i Kulturdepartementet.
– Hele vårt område
preges i stor grad av et aktivt
idrettsmiljø, et aktivt menighetsliv,
en aktiv frivillighetssentral,
Lions, Rotary og Speideren - for å
nevne noen. Oppgaven for Kulturdepartementet
er å tilrettelegge
for slike aktive lokalmiljøer, over
hele landet.
ret var ikke gammelt da
kjelsåsmannen Bård
Folke Fredriksen ble
utnevnt
til statssekretær for den
nye kulturministeren, Linda
Hofstad
Helleland.
Fra lokalpolitikk til
rikspolitikk
Som statssekretær er han naturlig
nok varsom med å uttale seg om
spesielle saker i vår del av byen.
Men han er særdeles motivert, ivrig,
spent – og ydmyk når han nå
tar fatt på oppgaven i et omfattende
departement, ett med kun tre
politisk utnevnte, men med en solid
fagavdeling som støttespillere.
– Jeg er veldig glad for å få denne
muligheten til å jobbe med politikk
også på riksplan nå etter så
mange år i Oslo, og så synes jeg at
kulturfeltet er et utrolig spennende
felt som jeg har jobbet mye med
som byråd for kultur og utdanning.
Og atskillig av det jeg var engasjert
i på byutvikling, handler jo om kulturarv
og utvikling av nye områder.
Vi skal også her legge til rette for at
andre kan skape, enten det er i kulturlivet
som vi ønsker skal være
fritt og skapende, eller det er innenfor
kirke, frivillighet eller idrett. Et
godt samspill mellom offentlige og
private aktører skal det være.
Lang politisk erfaring
Da telefonen fra statsministerens
kontor kom, og Bård Folke Fredriksen
nærmest ble sjekket om han
var klar for en oppgave, tok det
ikke mer enn ett minutt før den
nyutnevnte kulturministeren ringte
og tilbød ham stillingen som statssekretær.
Han fikk kort betenkningstid,
forteller han, snakket så
med sin Cathrine – og svarte ja på
utfordringen. På spørsmål om han
kjenner sin nye sjef fra før, svarer
han bekreftende, men at han ikke
har jobbet sammen med henne tidligere.
Han vet at hun har lang erfaring
fra Stortinget, er veldig opptatt
av kultur, og at hun har mye energi
og engasjement i seg. Det har også
denne mannen som meldte seg inn
i Høyre som 16-åring.
Den politiske interessen ble
vakt på Berg videregående skole
der det var et aktivt politisk miljø.
Det gikk ikke mange årene før han
fikk heltidsstilling som politiker i
Oslo og derfor ikke ble ferdig med
hovedfaget sitt. I tillegg til å ha
vært byråd på tre ulike felt har han
vært gruppeleder for Høyre i mange
år. Etter 16 år som bypolitiker
og noen få uker som arbeidssøkende
fikk han altså en telefon. –Jeg
gleder meg til å gyve løs på nye
oppgaver, forteller han, og så kan
man ikke tenke at tiden man har,
kan være begrenset. Da får man
ikke gjort noe.
En politisk ringrev
-En politisk ringrev er du blitt kalt.
Hva ligger i det, tror du? – Mye av
det arbeidet jeg har gjort i bystyret,
handler om å samarbeide med andre
partier om å få til et flertall for
noe. Jeg vil tro at det er de store
budsjettkompromissene som er bakgrunnen
for en slik karakteristikk.
-Vet du om du skal jobbe
med spesielle
deler av
kulturfeltet?
– Foreløpig skal
jeg jobbe med hele
spekteret. Vi står
blant annet overfor
det videre arbeid
med skillet mellom
stat og kirke som lovendringer,
overdragelse
av arbeidsgivermyndighet
og selvstyre. Det
må skje på en ordentlig
måte for dem som arbeider
i kirken, og vi må
ivareta den åpne folkekirken
som veldig mange
vender seg til i både glede
og sorg. Og dette
skal vi greie!
Være oss selv
Så har kulturlivet og frivilligheten
et stort ansvar og en stor mulighet
knyttet til den flyktningsituasjonen
vi ser, både i det å rekruttere, engasjere
og skape bånd. Vi skal ikke
være redde for å vise hvem vi er og
hva vi står for, samtidig er dette en
stor mulighet til å rekruttere og
komme i kontakt med nye grupper,
lære mer og være mer grensesprengende.
Andre områder får være ukommentert.
Her blir det nok å ta fatt
på, så det er godt han er vant til
lange dager. Gratulerer med utnevnelsen,
Bård Folke Fredriksen! n
Tekst: Solveig
Neegaard
Heier
La de tusen blomster blomstre!
Å
långivere som resulterte i at de
ebola-rammede landene fikk
slettet
100 millioner dollar av
gjelden
sin.
«Fotball-VM får 1,5 milliard i
skattelette mens 37 mill. brasilianere
lever i fattigdom. Gi FIFA rødt
kort!» Oppropet førte til at fotballpresident
Yngve Hallén i en NRKsending
tok kritikk på vegne av
FIFA og lovet å ta opp problemstillingen
i FIFAs etiske komité.
Noen få tastetrykk med mobilen
og du er med og påvirker store
og viktige avgjørelser. Så her er det
bare å melde seg på. Send kodeord
DELTA til 2468. n
Tekst: Tove Marit Hasle
Kilde: Kirkens Nødhjelp
Motstanderne av kirkelig vigsel
av homofile var på forhånd
redd for at «kirkefremmede»
skulle kuppe kirkevalget i september.
Forhåndsundersøkelser
tydet på at hele 37 prosent av
kirkemedlemmene ville stemme,
mot 13,5 prosent ved forrige
valg.
Både undersøkelsen og spådommene
bommet rått. Det viser
en undersøkelse som KIFO
(Institutt for kirke-, religions-
og livssynsforskning) har gjort
etter valget. Det ble bare 16,7
prosent som stemte. Riktig nok
var det 1/3 av disse som stemte for
første gang. Med det er ikke så
uvanlig. Ved forrige valg stemte ¼
for første gang. Det er altså ganske
stor utskiftning av velgere fra gang
til gang ved kirkevalget.
Enda viktigere var det hva de
ulike gruppene stemte. Av førstegangsvelgerne
var det 75 prosent
som var for homofil vigsel. Men
også blant dem som hadde stemt
før, var det flertall for vigsel av homofile,
55 prosent.
Undersøkelsen viste at de som
valgte ikke å stemme, gjorde det
delvis fordi de følte at de ikke visste
nok om kandidatene, men særlig
fordi de ville overlate til de menighetsaktive
i bestemme over kirken.
De som stemte for første gang, er
ikke like trofaste kirkegjengere som
valgveteranene. Men de er langt fra
«kirkefremmede». De har en aktiv
relasjon til Den norske kirke, og
langt flere av dem regner seg som
«personlig kristne» enn befolkningen
generelt. n
Tekst: Jon Andreas Hasle
Kilde: Vårt Land
Ikke noe kupp
ved kirkevalget