Page 6

talefoten022014

6 Sju lys i I gamle tider var kyndelsmesse, 2. februar, er merkedag på primstaven og en festdag i kirken. Men under kong Christian VII ble det i 1770 foretatt en halvering av de kirkelige festdager i Danmark og Norge. Bl.a. forsvant Kyndelsmesse, Olsok og Mikkelsmesse. Dette hadde vært offentlige fridager, og kongens begrunnelse for å fjerne dem, var at disse dagene «ere de dog mere blevne anvendte til Lediggang og Laster, end til sand Guds Dyrkelse; hvorfore det er bedre, D at de efter andre Protestantiske Landes Exempel blive anvendte til Arbeide og nyttig Gierning.» et var neppe kongen selv som sto for denne forord- ningen. Om han sies det at han fartet rundt på Københavns vertshus og bordeller, og at han og hans svirebrødre stadig havnet i slagsmål, også med ordensmakten. Kongen ble regnet som sinnsyk. Det var derfor hans ministre som regjerte, helt til Struense, kongens livlege, ble utnevnt til kabinettsekretær. Gjeninnført i kirken I de senere år er imidlertid noen av disse festdagene gjeninnført i Den norske kirke, d.v.s. at man kan velge å bruke den nærliggende søndagen til å feire Kyndelsmesse, Olsok og Mikkelsmesse i kirken. Kyndelsmesse feires 2. februar, som i år er en søndag. Olsok er som kjent 29. juli, og Mikkelsmesse er 29. september. Kyndelsmesse har fått sitt navn Edvard «Bjørnstjerne» Hoem i Nordre Aker kirkeakademi Edvard Hoem er nærmest blitt hyllet for det biografiske verket om Bjørnson som han har skrevet fra 2009 til 2013. Det siste, og fjerde, bindet kom ut i høst, med tittelen «Det evige forår. Bjørnstjerne Bjørnson 1899– 1910». å kommer Edvard Hoem til Nordre Aker kirke- akademi tre onsdager i februar, tre Bjørnson-kvelder det gjelder å få med seg. Vi lar Hoem selv fortelle hva han skal snakke om: Onsdag 5. februar kl. 20 i Grefsen menighetssenter: «Bjørnson og den nordiske kristendommen», Bjørnsons ungdoms tid er den lyse og glade kristendommens tid. Eg snakkar om kyrkja og folkelivet slik dei er framstilte i bondeforteljingane, eg omtalar "Faderen". Sidan kjem eg til hans møte med Grundtvig og grundtvigianismen og ikkje minst dei sterke inntrykka frå kolisismen da han kom til Roma vinteren 1860. Arnljot Gelline var og er eit viktig verk i Bjørnson liv, det spring ut av hans eige ønske om å tene ein større herre. Avsluttar med Bjørnsons andre Roma-opphald og heimkomsten til Aulestad i 1875. Onsdag 12. februar kl. 20 i Grefsen menighetssenter: «Bjørnsons religiøse krise og oppgjør med kristendommen», frå perioden 1877-1900. No kjem diktet Salme II til å vera eit utgangpunkt for å snakke om Bjørnsons tvil og oppgjør med dogmekristendom, skriftautoritet og forholdet hans til darwinismen - som kyrkja fordømde, og oppgjøret med prestane som gjekk til kamp mot demokratiseringa og allmenn stemmerett. Onsdag 25. februar kl. 20 i Nordberg kirkestue: «Bjørnson i liv og død» tar for seg avslutninga, hans forsøk på ei forsoning med kyrkja når det gjeld kristendommens plass i skolen og i kulturen, hans forsøk på å omtolke læra om den treeinige Gud og gjera den tilgjengeleg for moderne fornuft, hans forhold til unitarismen, som han aldri fullt ut aksepterte, hans smertefulle sjukeleie og den enorme oppslutninga om gravferda. n N Barnehage i Myrerskogveien utvides med en ny etasje Norlandia Barnehagene, som står for driften av barnehagen i Myrerskogveien 38, har søkt kommunen om å få utvide kapasiteten ved å bygge på en etasje på den eksisterende bygningen som er på en etasje. Hensikten med utvidelsen er både å få plass til flere barn, og å få til mer egnede områder for utelek. En ny 2. etasje planlegges oppført for å gi plass til to nye avdelinger. En utvidelse av lekeområdet utendørs skal skje gjennom å ta bruk en takterrasse. n Tekst: Bjørn Ketilsson Foto: Jon Andreas Hasle Oppå her kommer en etasje til, med lekeområde på taket. ytring «The Stones Cry Out» «Filmen traff, men bommet likevel » var overskriften på referatet fra møtet om filmen «The Stones Cry Out», som ble holdt i Grefsen menighetssenter før jul. Vi to, som begge var til stede, vil gjerne komme med våre egne reaksjoner på filmen og debatten etterpå. Vi opplevde at filmens anliggende var de kristne palestinernes situasjon. Når det i referatet står at Yasmine Perni (regissøren) mente at den israelske historien er fortalt


talefoten022014
To see the actual publication please follow the link above