13 ngvild dobbeltdebutterte i 2007 med barneboka «Unbrakomonstret – Ikea om natten» og novellesamlinga «La stå». Den siste ble hovedbok i Bokklubben Nye Bøker. Tap og smerte Siden er hun nominert til Brageprisen, har fått Gyldendals «Sultprisen », P.O. Enquists pris, Kulturdepartementets billedbokpris og Språklig samlings litteraturpris. Juryen for den siste sa (i 2011) at hun «får prisen for sitt folkelige og radikale bokmål i intense noveller som tematiserer tap og smerte, ofte opplevd gjennom barneøyne. Juryen legger vekt på at hennes varierte litterære og språklige grep gir intense leseropplevelser ». Skriver på Kjelsås-mål Jeg skjønner godt hva de mener. Jeg leste «Vinternoveller» i ett langt sug. Språket bobler fram. Setningene er som små velformulerte utbrudd, selv om noen av dem er hektet sammen med kommaer. Det «folkelige og radikale bokmålet» er vel rett og slett Kjelsås-mål. Ingvild har flyttet fra Midtoddveien, som hun vokste opp i, men hun har tatt språket med seg. Til slutt: Håp Hun trekker oss inn i tre jeg-personers ganske så plundrete liv. Det er kaldt når handlingene foregår. Det er også kaldt i personenes liv – og forvirret, tragisk. Mye følelser. De tre novellene er bygd over samme lest. Det kommer vennlighet, kjærlighet og håp inn mot slutten. Derfor er det passe med tre noveller. Det skulle ikke være flere. n Tekst: Jon Andreas Hasle Ingvild Hedemann Rishøi: Vinternoveller. Gyldendal 2014. «noen ganger skjønner jeg bare ikke hva livet driver med» Ingvild Hedemann Rishøi vokste opp i Midtoddveien, hvor moren Berit Hedemann, kjent NRK-journalist, ennå bor. Foto: Hans Fredrik Asbjørnsen / Gyldendal forlag Håndskutt med hagle Ingvild Hedemann Rishøi er også en av redaktørene for bladet «Avsagd Hagle». De fire redaktørene (2x2 søstre, som alle er forfattere) kaller det et aggressivt humorblad om litteratur. Det kommer ut med lange, og svært ujevne mellomrom. Det første nummeret kom for ti år siden. Det gikk tre år før det neste kom, og det foreløpig siste kom sist sommer. Hvert eneste blad i opplaget på 1000, har en forside som er håndskutt med hagle! Siste nummer av overflødighetshornet har bl.a. et intervju med døden, og stiller pretensiøsiteten i norsk kulturliv til skue. Klimakrisa er de også innom. Bladet inneholder også noveller og andre tekststykker av redaktørene (med familie). I Klassekampen kaller anmelderen det en litterær begivenhet når et nytt nummer kommer ut. n Livet til Ingvild Hedemann Rishøi står nok i sterkt kontrast til folka hun skriver om i novellesamlingen hun nettopp har kommet med. Jeg vet riktig nok ikke så mye om livet hennes, men den 35 år gamle Kjelsås-jenta må regnes som en suksess-forfatter. Etter hennes to novellesamlinger, to barnebøker og en rekke priser, har vi nå fornøyelsen av å lese tre lange noveller i boka «Vinternoveller». I Bladets profiltegning er laget av Harald Kolstad. En hamster med avsagd hagle. Eller er det et lemen? frysja-kunst I tida framover vil Talefoten i hvert nummer presentere en av bildekunstnere på Frysja kunstnersenter. Det er Morten L. Løberg som velger og skriver. KROKANN BERGE Mari Krokann Berge (57) arbeider med papircollage, tresnitt og metallgrafikk. Hun er utdannet ved Statens kunstakademi i Oslo og Kunstakademiet i Trondheim. Krokann Berge stilte sist ut i Oslo i 2012 (Oslo rådhus). Hun er antatt en rekke ganger på Høstutstillingen og Østlandsutstillingen, og er innkjøpt av blant andre Nasjonalgalleriet og Riksgalleriet. Motivet «Elven» er hentet fra Frysja, og er en koldnål-radering (en grafisk trykkteknikk der motivet tegnes på en plate av sink eller kobber med en spiss nål, for deretter å trykkes på papir). n
talefoten022014
To see the actual publication please follow the link above