6
Sju lys i I gamle tider var kyndelsmesse,
2. februar, er merkedag på primstaven
og en festdag i kirken. Men
under kong Christian VII ble det i
1770 foretatt en halvering av de
kirkelige festdager i Danmark og
Norge. Bl.a. forsvant Kyndelsmesse,
Olsok og Mikkelsmesse. Dette
hadde vært offentlige fridager, og
kongens begrunnelse for å fjerne
dem, var at disse dagene «ere
de dog mere blevne anvendte til
Lediggang og Laster, end til sand
Guds Dyrkelse; hvorfore det er bedre,
D
at de efter andre Protestantiske
Landes Exempel blive anvendte
til Arbeide og nyttig Gierning.»
et var neppe kongen selv
som sto for denne forord-
ningen. Om han sies det
at han fartet rundt på Københavns
vertshus og bordeller, og at han og
hans svirebrødre stadig havnet i
slagsmål, også med ordensmakten.
Kongen ble regnet som sinnsyk. Det
var derfor hans ministre
som regjerte,
helt til Struense, kongens livlege,
ble utnevnt til kabinettsekretær.
Gjeninnført i kirken
I de senere år er imidlertid noen av
disse festdagene gjeninnført i Den
norske kirke, d.v.s. at man kan velge
å bruke den nærliggende søndagen
til å feire Kyndelsmesse, Olsok og
Mikkelsmesse i kirken. Kyndelsmesse
feires 2. februar, som i år er en søndag.
Olsok er som kjent 29. juli, og
Mikkelsmesse er 29. september.
Kyndelsmesse har fått sitt navn
Edvard «Bjørnstjerne» Hoem
i Nordre Aker kirkeakademi
Edvard Hoem er nærmest blitt
hyllet for det biografiske verket
om Bjørnson som han har skrevet
fra 2009 til 2013. Det siste,
og fjerde, bindet kom ut i høst,
med tittelen «Det evige forår.
Bjørnstjerne Bjørnson 1899–
1910».
å kommer Edvard Hoem
til Nordre Aker kirke-
akademi tre onsdager
i februar, tre Bjørnson-kvelder
det gjelder å få med seg. Vi lar
Hoem selv fortelle hva han
skal snakke om:
Onsdag 5. februar kl. 20 i Grefsen
menighetssenter: «Bjørnson og
den nordiske kristendommen»,
Bjørnsons ungdoms tid er den lyse
og glade kristendommens tid. Eg
snakkar om kyrkja og folkelivet
slik dei er framstilte i bondeforteljingane,
eg omtalar "Faderen". Sidan
kjem eg til hans møte med
Grundtvig og grundtvigianismen
og ikkje minst dei sterke inntrykka
frå kolisismen da han kom til
Roma vinteren 1860. Arnljot Gelline
var og er eit viktig verk i Bjørnson
liv, det spring ut av hans eige
ønske om å tene ein større herre.
Avsluttar med Bjørnsons andre
Roma-opphald og heimkomsten til
Aulestad i 1875.
Onsdag 12. februar kl. 20 i Grefsen
menighetssenter: «Bjørnsons
religiøse krise og oppgjør med
kristendommen», frå perioden
1877-1900. No kjem diktet Salme
II til å vera eit utgangpunkt for å
snakke om Bjørnsons tvil og oppgjør
med dogmekristendom,
skriftautoritet og forholdet hans
til darwinismen - som kyrkja
fordømde, og oppgjøret med
prestane som gjekk til kamp
mot demokratiseringa og allmenn
stemmerett.
Onsdag 25. februar kl. 20 i
Nordberg kirkestue: «Bjørnson i
liv og død» tar for seg avslutninga,
hans forsøk på ei forsoning
med kyrkja når det gjeld kristendommens
plass i skolen og i
kulturen, hans forsøk på å omtolke
læra om den treeinige Gud
og gjera den tilgjengeleg for moderne
fornuft, hans forhold til
unitarismen, som han aldri fullt
ut aksepterte, hans smertefulle
sjukeleie og den enorme oppslutninga
om gravferda. n
N
Barnehage i Myrerskogveien utvides med en ny etasje
Norlandia Barnehagene, som
står for driften av barnehagen i
Myrerskogveien 38, har søkt
kommunen om å få utvide kapasiteten
ved å bygge på en etasje
på den eksisterende bygningen
som er på en etasje. Hensikten
med utvidelsen er både å få plass
til flere barn, og å få til mer egnede
områder for utelek. En ny
2. etasje planlegges oppført for å
gi plass til to nye avdelinger. En
utvidelse av lekeområdet utendørs
skal skje gjennom å ta bruk
en takterrasse. n
Tekst: Bjørn Ketilsson
Foto: Jon Andreas Hasle Oppå her kommer en etasje til, med lekeområde på taket.
ytring
«The Stones Cry Out»
«Filmen traff, men bommet likevel
» var overskriften på referatet
fra møtet om filmen «The Stones
Cry Out», som ble holdt i Grefsen
menighetssenter før jul. Vi to, som
begge var til stede, vil gjerne komme
med våre egne reaksjoner på
filmen og debatten etterpå.
Vi opplevde at filmens anliggende
var de kristne palestinernes
situasjon. Når det i referatet står at
Yasmine Perni (regissøren) mente
at den israelske historien er fortalt