Page 9

talefoten022013

9 ste innkjørselen til gamle Oslo Vandcuuranstalt (Sanatoriet). Dette var mer enn jeg visste! Og så ville det seg slik denne gangen at det var Rune Hjelmbergs navn som ble trukket opp av hatten. Vi gratulerer, og vil med det første overrekke et av Talefotens krus. Vel fortjent! Så til denne månedens oppgave: Herfra har jeg selv gode barndomsminner selv om jeg vokste opp på en helt annen kant av byen. Nå er det riktignok lenge siden… Bildet er i hvert fall tatt i 1991 av Harry Lagert for Historielaget. Noen som kjenner seg igjen? Ta kontakt innen 6. februar på 900 84 518 eller asegro@skagmo.no. Q Hilsen Åse Gro Yogafilosofien har sin opprinnelse i 5000 år gamle indiske skrifter, vedaene. For fem år siden fant denne filosofien veien til Kjelsåsveien 114, til Kjelsås Yoga, i etasjen over Kjelsås legesenter. e er !re kursholdere. To av dem sitter rett overfor meg, i lotusstilling, selvfølgelig. Selv er jeg tilbudt en stol, og takk for det. Ida Kural har 3 ½ års utdanning som yogalærer, med tilleggsutdanning i gravidyoga og barselyoga. Kari Lorentzen er psykolog som har studert yoga i Drøbak og Chile! – Yoga, forklarer Kari Lorentzen, handler hovedsakelig om å fremme oppmerksomt nærvær, bevissthet og selvinnsikt. Vi vil utvikle sinnsro, harmoni og balanse i oss selv og med andre. Yoga gjør det mulig å vende blikket mot vårt indre landskap, for å bli kjent med oss selv og kunne hvile i oss selv. Da kan vi omgås våre medmennesker på en dypere, mer autentisk og nyansert måte. Vi kan møte livets mange øyeblikk på en sannferdig og funksjonell måte, og oppleve empati og samhørighet med andre. Jeg forstår ikke hvordan vi kan fungere bedre i forhold til andre ved å rette blikket innover i oss selv. – Det er vanskelig å elske andre, hvis vi ikke aksepterer oss selv, og kjenner våre tankevaner og stereotypier i møte med andre. Hvis vi er sanne overfor oss selv, kan vi være sant til stede i verden, mener de. Og jeg tenker at det er noe av det samme som sies i dagens kulturdebatt, at det å være trygg på sin egen kulturelle identitet, gjør det mulig å møte andres forskjellighet uten frykt. De aner nok at jeg som kristen nærer en viss skepsis. – Er ikke yoga nært forbundet med hinduismen? – Yoga er ikke en religion. Men med yoga kan en oppnå følelsesmessig forening med noe ut over de tanker og følelser som passerer i oss til daglig. Mange setter betegnelsen kjerne, indre frihet og universell kra" på dette «noe» i og utenfor oss selv. – Men det er ikke noe åndelig. Det er ikke Gud? – Det kan det være. Hvis det er det du søker. Hvis forholdet til Gud gir deg fred og ro, så er det !nt. – Vi vil gjerne avmysti!sere yoga, legger de til. Det er kanskje litt tilfeldig at vi havnet på yoga. Vi kunne valgt andre veier til avspenning og indre harmoni. Det er kanskje ikke bare jeg som forbinder yoga med rare stillinger og bevegelser? – Jo, yoga er stillinger og bevegelser, men ikke bare det. En full yoga-syklus består av avspenning, fysiske øvelser, fokus på pusten, meditasjon og ny avspenning. Disse elementene kan vektlegges forskjellig. Noen benytter jo yoga nærmest som en treningsform. Andre vil vektlegge meditasjonen, og ser det andre nærmest som forberedelse til og avslutning av det. Det kommer litt an på alder og hvor du er i livet. – Hvilke aldersgrupper kommer hit? – Alle aldre. Mest kvinner, men det varierer også med hva slags kurs vi tilbyr. – Mest folk fra lokalmiljøet? – Ja, dette er jo et tilbud til folk i disse delene av byen. – Far til en venn av meg gikk i kjelleren og hogg ved når han ble sint eller stressa. Kunne man gjøre dét i stedet for yoga? Det likner jo litt. Det er fysiske øvelser, kra!ig og dyp pust og konsentrasjon (om å tre"e vedkubbene med øksa). – Ja, det likner litt, smiler de. Yoga er godt egnet når man opplever stress, føler at man mister kontroll, synes valgmulighetene er for få eller for mange, opplever tap eller brudd, kon$ikter og motstridende eller urimelige krav og forventninger. Vi kan bli stressa av å forholde oss til alle mulige slags inntrykk og impulser i vårt moderne samfunn. Kroppen vår er skapt til sykluser av stress og hvile. Det er når kropp og sinn ikke får mulighet til disse hvilepausene, hvor stillhet og ro kan erfares og batteriene kan lades til neste økt, at stress kan bli kronisk og føre til depresjon og utbrenthet. – Jeg kan oppleve det nesten som et lite under, føyer Ida Kural til, når slitne, travle mennesker kommer på kurs, med tusen ting i hodet og anspente kropper, og i løpet av klassen «går ned», !nner tilbake til en god pusterytme og får kontakt med seg selv. Det er altså fullt mulig å leve et travelt, urbant liv, så lenge vi ivaretar vårt behov for hvile, stillhet og egentid, og øver oss i å være oppmerksomt nærværende. Men likevel. en tredel av Oslos befolkning ønsker å #ytte på landet, det høres ikke ut som noen dum idé – og å holde på søndagen som hviledag? – Vi opplever faktisk at folk som bor på landsbygda, er mer forberedt på stille meditasjon enn oss byfolk. Vi nordmenn er kanskje ikke så fremmede for det meditative? Vi er jo et folk av stubbesittere og ispilkere. Q Tekst og foto: Jon Andreas Hasle D KjelsåsYOGA HELGEKURS  YOGA   OG  MEDITASJON Lørdag  9.  -­‐‑  Søndag  10.mars FORMIDDAGSYOGA Torsdag  4.april  kl.  10.00-­‐‑11.30 Info:  kurs@kjelsaasyoga.no, tlf.  916  93  791 www.kjelsaasyoga.no


talefoten022013
To see the actual publication please follow the link above