5
– Naturen har bidratt til
min personlige utvikling
dringer og vekst. I skimiljøet har
jeg tru#et mange $otte mennesker,
men også fått erfaringer med menneskets
mindre gode sider.
Talefoten spør om det har vært
kon$ikt mellom det å være konkurranseutøver
og det å oppleve
naturen. – Nei, på ingen måte. Jeg
synes det er synd når noen vil lage
motpoler av det å være frilu"smenneske
og langrennsløper i annet tøy
enn anorakk. Vi elsker alle naturen,
men liker å ferdes i den på ulik
måte. Respekt for forskjellighet er
like viktig i marka som i Israel og
Palestina! Jeg kan ferdes med både
%ellski og konkurranseski. Mangfoldet
må få leve.
Større enn du tror
Trude blir ivrig når hun snakker
om naturopplevelser og skiglede.
– Jeg kommer i kontakt med meg
selv i naturen. Der ute blir jeg
veldig liten i den større sammenhengen,
samtidig som jeg opplever
å være en del av dette store. På
%ellet, på hytta eller i skogen får
jeg avstand til «verden» og lander
mer på innsiden av meg selv. Jeg får
perspektiv, avstand til det som skjer
meg, og kan lettere sortere og lande
på hva jeg mener om ditt og datt.
Trude medgir at hun er litt på
siden av et tradisjonelt kristent syn.
– Kirkens ord var lenge bare ord
for meg. De tra# meg ikke i hjertet.
Først gjennom tre# med østlig !loso
! kom dybden bak kirkens ord
fram for meg, men da opplevde jeg
dem som begrensende.
Én skaperkraft
Jeg tenker at alt som er skapt, er
skapt fra samme kilde; en skaperkra
". Noen kaller det Gud, Allah
osv. Siden alle er skapt av denne
kilden, må jo det bety at alle har
kilden i seg. Så jeg trenger ikke gå
inn i en kirke for å ha møter med
Skaperkra"en. Jeg kan roe ned i
en sofa, gå i skogen, sette meg på
en stubbe; kort sagt stoppe opp.
Stenge av omverden og lande på
innsiden av meg selv – og der
tre#er jeg jammen kilden, smiler
Trude. Her kan jeg kjenne på sorg,
på savn, på kjærlighet, på hva som
er mer eller mindre verdifullt, å
kjenne på at det er noe ved meg
som er langt større enn meg selv,
og at jeg ikke er alene.
Det er én skaperkra" bak det
hele. Men vi har oppfattet dette på
ulike måter i de ulike kulturene, til
ulike tidsperioder av vår historie,
mener Trude. – Tenk om vi kunne
gi slipp på gamle forestillinger for å
tillate noe annet, mer fredsskapende
å vokse frem! Å gi slipp på opplevelsen
av trygghet som den etablerte
sannheten gir oss, er selvfølgelig
ikke lett. Men hvem liker vel den følelsen
av svakhet og usikkerhet som
dette gir? re$ekterer hun videre.
– Å utvise slikt mot må o"e til
for å oppnå bevissthets-utvikling:
Villighet til å forkaste en gammel
veletablert tanke, tørre å være litt i
$yt, men med en stødig tro fra det
indre kompasset om at man nok
lander i en trygg havn igjen.
Samspill og utvikling
Det er tre områder Trude er svært
opptatt av, og det er mennesker,
kommunikasjon og utvikling.
Mennesker er mangfoldige, og har
alle noe å by på, sier Trude. Det er
når vi kan samspille ulike resurser
og erfaringer vi virkelig kan skape
noe stort!
Og kommunikasjon er avgjørende
for å få til godt samspill; med oss
selv, i den indre dialogen, og med
– Det er viktig at unge mennesker blir sett for den de
er, og trodd på, mener Trude Dybendahl. Allsidighet,
bevegelsesglede og det å takle seg selv er viktig.
Det å være inspirert og kjenne glede, er tegn på at de
er i kontakt med sitt eget indre kompass; det som er
deres egen guide til valg gjennom livet. Her har
toppidretten lært meg mye!
kijenta Trude Dybendahl
vil nok være kjent for de
$este her på Grefsen-
Kjelsås. Fra hun var 16 år til hun
ble 32 år, var hun på skilandslaget.
Hun har syv verdenscup-seire og
ni internasjonale medaljer fra VM
og OL, der VM-gullet rager høyest.
Det var mange som var stolte over
å bo på Kjelsås hver gang det var
stafett-NM disse årene. Talefoten
!kk et møte med Trude på hennes
47-års fødselsdag.
Naturen – en flott
arbeidsplass
– Langrenn har vært en ramme
for livet mitt og på så mange måter
bidratt til min livserfaring og
utvikling, forteller Trude. – Det
har gitt meg muligheten til å erfare
hvor viktig det er å følge hjertet
når man velger jobb eller en annen
arena, hvor en kommer til å bruke
mye tid. I tillegg har langrenn gitt
fantastiske naturopplevelser, utfor-
S
» Fortsetter på neste side
Velkommen til filmkveld på Grefsen menighetssenter, Glads vei 47.
Torsdag 14. februar kl. 19.00 viser vi
HAWAII, OSLO
Norsk film fra 2003, regi: Erik Poppe. Filmen har fått en Amandapris for beste norske kinofilm.
Fem sterke historier om kjærlighet flettes inn i hverandre og ender i samme
gatekryss på Grünerløkka på årets varmeste dag. Menneskene i HAWAII, OSLO
krysser hverandre og møter hverandre – som gatene i en by. Alle leter etter
kjærligheten. Og alt henger sammen.
Vi er glade for fortsatt å ha Gudmund Hummelvoll med på laget som kunnskapsrik
innleder til filmene. Etter filmen blir det tid til samtale og spørsmål om filmen vi
har sett.
Velkommen til en god filmopplevelse!