12
GwGI@DJK8M<E
» Fortsettelse fra forrige side
kan opptre på eget grunnlag og
kirkemøtet slutte å være et statlig
organ som utøver statlig myndighet.
Kirken må ha den samme
selvstendighet som soknene !kk
i kirkeloven av 1996. Det triste er
imidlertid at avtalen nærmest forbyr
en slik løsning, og derfor kan
den tidligst komme våren 2014,
og kanskje ikke før i 2015, fordi
avtalen gjelder til etter stortingsvalget
i 2013. Politikerne hevder
nå at man må bruke god tid på
en så stor reform som endring av
statskirkeordningen, og synes ikke
å forstå at det er de selv som ved
grunnlovsendringene har gjort
det umulig å gå skrittvis fram.
Nødvendig reform
Det andre som må skje raskt, er
at presteskapet opphører som
statstjenestemenn og overføres til
et kirkelig rettssubjekt som da blir
arbeidsgiver. Prestene kan uten
videre overføres til soknene som
jo allerede er rettssubjekter, mens
biskoper og kanskje også proster
først kan overføres når kirken er
blitt et eget rettssubjekt.
Ved overføring av prestene
til soknene, vil alle som har sitt
arbeid i menighetene kunne få
samme arbeidsgiver, og mange
har lenge ivret for dette, men
prestene stritter i mot. Hvis de
kirkelige fellesråd skal utøve
arbeidsgivermyndigheten også for
prestene, er det helt avgjørende at
fellesrådsområdene blir vesentlig
større enn i dag. Fellesrådet i
Oslo er mer enn stort nok, men
utover landet må det etableres
fellesråd som omfatter mange
kommuner for å oppnå tilstrekkelig
profesjonalitet i utøvelsen av
arbeidsgivermyndig heten. Det er
svært uheldig at man på kirkelig
hold problematiserer denne
nødvendige reformen med forslag
om å legge arbeidsgiveransvaret
på et annet nivå enn fellesrådet.
Kirkens økonomi blir neppe bedre
med årene, og da må man snarest
gi soknene mer kostnadse#ektive
og rasjonelle administrative
ordninger. Q
;¥GK<
9. desember
Frida Leine Bergem
August Reynert Mar%ord
Amalie Takle
Sindre Botilsrud Meek
16. desember
Anna Stensland
Jonathan Gurvin Loe
Kyndelsmesse, 2. februar, har
navn etter de vokslysene, kyndler,
som ble båret i prosesjon fra
kirken denne dagen. De innvidde
lysene ble ilagt en spesiell kra"
som skulle verne mot alle vonde
makter. Nå var halve vinteren
gått. Bjørnen snudde seg i hiet,
og sa: «Åh, hå, midnatt».
Kyndelsmesse var dagen Jesu
mor ble «renset» i tempelet.
Gravide kvinner ble regnet
som urene. Noen uker etter
fødselen skulle de renses
i kirken (tempelet).
Mange steder spiste
de «hellig« kake, eller
«julebonden», som var
bakt julekvelden. Vest
og nord i landet ble
kyndelsmesse regnet som
siste juledag. Nå ventet
folk en uværsperiode,
kyndels messria. Fra Nord-
Trøndelag og nordover var
godt og mildt vær et dårlig
merke for året – i Sør-
Norge det motsatte.
Primstavmerker:
En mariakrone, en
sju armet lysestake, eller
en lilje – som symbol på
Marias jomfrudom og
uskyld. Q
Primstaven var en slags
evighets kalender som
var i bruk fram til det
ble vanlig med trykte
almanakker.
i har kommet en måned
inn i det nye året, og
begynner forhåpentligvis
å lande litt i 2013. Jeg hører
o"e mange bruke ordene «Nytt år,
nye muligheter» ved et årsski"e.
Blanke ark og fargesti"er ligger
foran. Et nytt år, eller for så vidt
en ny uke eller en ny dag gir oss
uendelig mange valgmuligheter. Vi
kan velge å fortsette som før, eller
benytte anledningen til å endre på
noe vi ønsker oss annerledes.
Hver dag stilles vi overfor en
masse små og store valg. Noen er
enkle, mens andre krever mer av
oss. Vi er heldige som har friheten
til å velge, men alle mulighetene
kan også skape usikkerhet. For
hva skal vi velge? Hva er de gode
valgene? Hvordan vet jeg om jeg
har valgt rett?
Vår verden er stadig i endring,
og vi vet ingenting om hva som
ligger foran oss, hverken i det
nye året eller denne dagen. Og
jeg tenker at det er godt at vi ikke
vet.. Men i møte med uvisshet og
omski"elighet trenger vi noe som
står fast.
Herren er mitt berg og min borg og
min befrier,
min Gud er klippen der jeg søker
til#ukt.
Han er mitt skjold og min frelse,
min styrke og mitt vern (Salme 18, 3)
Gud forandrer seg ikke. Han er
evig og konstant. Det er ikke få
ganger i Bibelen at Gud er beskrevet
som en borg eller et %ell. Og
vi synger det i den kjente salmen,
Min Gud han er så fast en borg,
han er mitt skjold og verge.
For meg representerer en borg
noe bunnsolid som ikke lar seg
rikke, uansett. Borgen er også et
vern, et sted der man kan !nne
hvile og ro fra alt utenfor. Gud
er et fast holdepunkt i en verden
som stadig forandrer seg og
utfordrer oss.
Gud er i morgen og i dag den
samme, og han vil være nær oss
i våre liv. Han er med i alle våre
dager. Det betyr at han er der midt
i all vår usikkerhet og i alle våre
valgmuligheter.
Det er ikke alltid like lett å tro,
men dette er noe jeg ønsker å holde
fast ved. For meg gir troen på at
Gud er evig og konstant en god
trygghet. Gud forandrer seg ikke,
og hos han kan vi hente styrke til
livet og hverdagen, og vi kan !nne
hvile og fred. Guds fred.
Fred etterlater jeg dere. Min fred gir
jeg dere, ikke den fred som verden
gir. La ikke hjertet bli grepet av angst
og motløshet. ( Johannes 14, 27) Q
Tekst: Anette Norman,
diakon i Grefsen menighet
Foto: Jon Andreas Hasle
Vår Gud
han er så fast
en borg
V
C@M<KJ>8E>