9
serveringssteder ville gått tilbake til
å tillate røyking inne.
Nå kan ikke hvilken som helst
lov bare tres ned over hodene på
folk. Er loven i for stor kontrast til
hva folk anser som fornuftig, vil
opprøret komme. Gulvestprotestene
i Paris gikk Høybråten-protestene en
høy gang. Så får tiden vise om det
går som med røykeloven, at folk
Tegning: «Tilbake til naturen» av Storm P.
gradvis ser at klimainnstramninger
har noe for seg. Utfordringen er naturligvis
at resultatet ikke er ren luft
i et rom i løpet av noen dager, men
snarere en ren klode om noen tiår.
Jeg tror gode klimalover vil endre
våre holdninger på sikt. Den dagen
flyreisen koster flesk, og togreisen
blir billigst (og ikke minst langt enklere
å bestille enn i dag), vil reisemønsteret
endres like raskt som over
en snødekt sykkelstivinter.
Våre handlinger er politiske
Inntil da, kan miljøforkjempere trøste
seg med at eksemplets makt er
temmelig effektive vaneendringssaker
det og, særlig når forbildene blir
mange nok. I boken Hva skal vi gjøre
med hjernen vår? tar den franske
Tipsene for en god samtale med
et bekymret barn:
– Som voksen er det lurt å være
oppdatert og informert på
situasjonen
Barn trenger informerte voksne.
Det er viktig å være oppdatert på
situasjonen slik at man kan svare
barna på hva de lurer på og virke
trygg.
– Når du er trygg, føler barna
seg trygge
Når barn er redde og utrygge, trenger
de trøst for å føle seg trygge.
For de minste barna vil det å vise at
man er en trygg voksen person og
forsikre dem om at de er trygge,
være det viktigste. For de eldre barna,
fra småskolealder og oppover,
vil det i tillegg være viktig med informasjon
om hva som skjer.
– Spør hva barna lurer på,
og svar så godt du kan
De bekymringene et barn har, kan
være veldig ulike fra hva du som
voksen bekymrer deg for. Det kan
for eksempel være at barnet ditt er
redd for kjæledyret sitt, ikke nødvendigvis
langtidskonsekvensene
av en atomhendelse, som voksne
ofte kan være bekymret for.
– Si til barna at det er normalt
å føle seg bekymret over
det som skjer
Det kan også være lurt å snakke
med barna flere ganger. Det er
ikke nødvendigvis kun én samtale
som skal til. Noen barn kan
ha behov for å snakke om bekymringene
sine flere ganger.
– Gi pauser fra bekymring
Det kan være god nytte i å prøve
å distrahere barna fra bekymringer.
La barna snakke om
det, men ikke la det ta for mye
tid. Sett av tid til å fokusere på
andre ting i hverdagen. n
Kilde: Psykologisk.no
Foto: iStock
filosofen Catherine Malabou utgangspunkt
i hjernens formbarhet,
når hun argumenterer for hvordan
vi som individer bør forholde oss til
verden. «Hjernen og verden eksisterer
side om side og påvirker hverandre
gjensidig», skriver Malabou. «Vi
har evnen til å endre oss selv - og
verden rundt oss - når vi kultiverer
visse type relasjoner og erfaringer.»
Sære ørkenfedre?
Rent nevrologisk har vi visst dette i et
par tiår. Men visdommen om dette er
eldgammel. I etterkant av at kristendommen
ble stueren på 300-tallet,
valgte en del kristne å forlate byene
til fordel for et ekstremt spartansk ørkenliv
fylt av bønn og forsakelse. I
dag blir disse asketene ofte avskrevet
som livsfjerne selvpinere, som bare
ville melde seg ut av samfunnet for
godt. Da glemmer man lett at klostervesenet
vokste ut av denne ørkenbevegelsen,
og at mange av disse ørkenfedrene
senere ble nødet tilbake
til byene for å lede kirken inn i en ny
tid. Det å tilsynelatende forlate samfunnet
var politiske handlinger, som
påvirket og endret både kirke og
samfunn for all tid.
Når vi jobber med å forandre oss
selv, former og forandrer vi også
verden, handling etter handling.
n
Tekst: Stian Kilde Aarebrot, prest i
stiftelsen Areopagos og forfatter.
I 2018 ga han ut boka «Kunsten å
forme livet – plastisk teologi», som
denne teksten er basert på. (Luther
forlag)
Illustrasjon: Storm P (Robert Storm
Petersen), dansk tegner, forfatter og
skuespiller (1882-1949).
«De mest bærekraftige
produktene
er de som aldri
produseres.»
n
Anna Nordahl Carlsen, leder i
Rethinking
Economics Norge, og
Marie Storli, systemøkonom i Æra
Strategic Innovation.