22
» Fortsettelse fra forrige side
Steinar Eastwood i Lillomarka O-lag har god grunn til å være stolt av det
nye kartet. Foto: Anders Høilund.
Kulturminnekart over Lillomarka Orienteringslag har
gitt ut et kart som i tillegg til å
være orienteringskart, også er et
kart over kulturminnene i denne
delen av Oslomarka. Her kan selv
den mest erfarne markatraver finne
mye nytt.
K artet heter «Orienterings-
kart med kulturminner
i Lillomarka». Det var
tidligere verdensmester i ski-orientering,
Vidar Benjaminsen, som
kom på ideen.
Brukt notater av kjent skogvokter
I mange år noterte skogvokter Håvard
Pedersen hvor det lå kulturminner
i terrenget. Det er rester etter
kullmiler, det er hustufter, det er
spor etter gruvedrift av mange slag,
og det er rester etter gamle veier i
marka.
På kartet er det også markert
Juridisk rot rundt Martin-hytta
Som Talefoten har skrevet tidligere,
ønsker Arbeiderpartiet å selge hytta
ved Øvre Vaggestein i Maridalen,
hytta som Martin Tranmæl
fikk i 70-årsgave i 1953. Tranmæl
ønsket ikke å eie hytta selv, så det
ble opprettet en stiftelse med styremedlemmer
fra Arbeiderbladet (nå
Dagsavisen), LO og Arbeiderpartiet.
Stiftelsen hadde som formål
«å skape et sted der arbeiderbevegelsens
tillitsmenn kan komme
sammen i ro og kameratslige
former
».
Tranmæl døde 88 år gammel i
1967. Han brukte hytta aktivt til
det siste. – Viktige vedtak ble ikke
fatta her, det var det andre fora for,
men det ble diskutert, problemstillinger
ble behandla og synspunkter
meisla ut rundt peisen her, har
Rune Gerhardsen fortalt. Han var
med faren, statsministeren, hit flere
ganger. – Det var landets øverste
ledere som møttes her, så denne
hytta har spilt en rolle i norgeshistorien.
Etter at Tranmæl gikk bort, ble
hytta mindre og mindre brukt av
arbeiderbevegelsen. I 1979 tok
Oslo Arbeiderparti over disposisjonsretten,
og hytta ble innimellom
brukt av fylkeslaget og av AUF.
Men siden 1998 har den vært «leid
ut» gratis til Maridalens venner,
mot at de har tatt vare på hytta og
Oslo og Aker, før sammenslåingen
i januar 1948.
Menighet og kirkegård
Grefsen menighet ble opprettet ved
kongelig resolusjon av 11. juni 1937,
da den østre delen av Vestre Aker
sokn ble skilt ut som eget sokn.
Grunnsteinen til kirken ble lagt ned
i 1938, og 3. mars 1940 ble kirken
innviet.
Men kirkegården og gravkapellet
er eldre. Grefsen kirkegård er en av
» Fortsettelse fra baksiden
Søndag 22. januar
– 3. søndag i åpenbaringstiden
Prekentekst: Johannes 2, 1-11
Kl. 11: Gudstjeneste ved kapellan
Thor-André Holten og kantor Erlend
Fagertun. Dåp. Søndagsskole. Kirkekaffe.
Søndag 29. januar
– 4. søndag i åpenbaringstiden
Prekentekst: Lukas 18, 35-43
Kl. 11: Gudstjeneste ved kapellan
Inger
Johanne Gjøen og kantor
landets største gravplasser. I 1901
ble det innvilget 18 500 kroner til
kirkegårdsanlegg og gravkapell,
og kapellet ble tatt i bruk i 1904.
Så her har folk fra både Oslo og
Aker begravd sin kjære, både før
og etter byutvidelsen i 1948.
n
Tekst: Tove Marit Hasle
Erlend
Fagertun. Nattverd. Søndagsskole.
Kirkekaffe.
Kl. 13: Dåpsgudstjeneste ved
kapellan
Inger Johanne Gjøen og
kantor Erlend
Fagertun.
Søndag 5. februar
– Såmannssøndag
Kl. 11: Familiegudstjeneste ved
kapellan Thor-André Holten.
Band. Kirkekaffe.
Søndag 12. februar
– Kristi forklarelsesdag
Prekentekst: Lukas 11, 14-28
Kl. 11: Gudstjeneste ved kapellan
Inger
Johanne Gjøen og kantor
Erlend
Fagertun. Band. Kirkekaffe.
n