20
75 år siden
vi ble del
av Oslo
I 1948 ble Aker kommune slått
sammen med Kristiania, og med
det ble Grefsen-Kjelsås en del av
Oslo by. Men det var en lang
politisk
tautrekking før dette ble
realisert.
Ved byutvidelsen i 1878
hadde byen 100 000 innbyggere,
men dette hadde økt til 300 000
i 1947. Byen slapp opp for byggegrunn
og måtte skaffe tomter til
boliger og institusjoner i nabokommunen
Før Aker ble innlemmet i Oslo i 1948, gikk grensen mellom kommunene her, ved Birch-Reichenwalds gate. Mellom kommune Aker.
OBOS-blokkene på østsiden av Grefsenveien (Storo borettslag) ble påbegynte da kommunene ble slått sammen. Foto: Jon An R eelt sett var de to kommu-
nene allerede tett sammen-
knyttet. Byens sykehus lå
på Ullevål i Aker. Aker-folk jobbet i
Oslo, trafikksystemene var samordnet,
begge kommunene fikk
tjenester
fra Oslo brannvesen;
telefonanlegg
og kloakkanlegg
betjente
store deler av Aker. Deichmann
var bibliotek for folk fra både
Oslo og Aker. Så en kommunesammenslåing
syntes naturlig.
Sammenslåing nedstemt i 1938
I 1916 ble det foreslått en sammenslåing.
Etter langvarig behandling i
begge kommunestyrene endte saken
med at Aker i 1938 stemte imot,
med knapt flertall. I Aker var det
bare Arbeiderpartiet og Venstre som
var enig i en sammenslåing. Partiene
på høyresiden ville bevare illusjonen
av en bondebygd med noen idylliske
villastrøk. I Oslo stemte alle partiene
for en sammenslåing.
Men så fikk Aker i 1946 for første
gang en ordfører fra Arbeiderpartiet,
og da begynte det å lysne for en sammenslåing
av Oslo og Aker. Beslutningen
ble så fattet ved et vedtak i
Stortinget 7. juli 1947. De to kommunene
ble til én fra 1. januar 1948.
Middelalderbyen under Eikaberg
Men byens historie går lengre
tilbake
i tid. Gamle Oslo, middelalderbyen
under Eikaberg, var den
første byen. Levninger etter den
gamle middelalderbyen har blitt
gravd fram og gjort tilgjengelig i
Gamlebyen. I storhetstiden på trettenhundretallet
var det i alt seks
kirker
og tre klostre i byen. Kongsgården
lå ved Alnaelvas munning
og Bispegården litt lenger nord.
Området dekket ca. 270 dekar, og
om lag 2500-3000 mennesker
bodde
i den lille trebyen. På fjorten
og femtenhundretallet var
byen i sterkt forfall, og folketallet
sank.
Byen ble flere ganger herjet av
brann (minst 14), og etter den siste
brannen i 1624 bestemte Christian
IV at byen skulle flyttes til den andre
siden av Bjørvika, innunder beskyttende
murer av Akershus festning.
Og byen skriftet navn til
Christiania.
Vekst og byutvidelser
Christiania vokste raskt, men beholdt
likevel lenge preget av småby.
Når man regner med forstedene Vaterland
og Pipervika, var folketallet
neppe over 5000 innbyggere på sekstenhundretallet.
Arealene i den
opprinnelige byen ble brukt opp, så
ved en byutvidelse i 1794 ble de to
forstedene samt Hammersborg og
strøket langs nåværende Storgata
innlemmet i byen. I 1801 hadde
byen kun 8931 innbyggere, men fra
1830-tallet begynte befolkningsøkningen
å skyte fart.
På denne tida startet også industrialiseringen,
først langs Akerselva,
med tekstilfabrikker, mekaniske
verksteder, støperier og forbruker
Peter Andreas Morell var ordfører i Aker kommune i to
omganger, fra 1902 til 1907 og fra 1911 til 1916. Han var
også stortingsrepresentant eller vara i flere perioder fra
1907 fram til 1921. Han overtok farsgården Nedre Grefsen
i 1885, og overtok senere også Storo og Østre Grefsen.
Julemessetakk
2022
Gjennom mange år har vi hatt
julemesse på menighetssenteret
siste søndagen i kirkeåret. Men
hva er en vellykket julemesse?
Hvilke faktorer hører med for å
kunne si at den ble vellykket?
Det er mange faktorer, men
fellesnevneren
er «folk».
Takk til alle som kom. Julemessa
ble et møtepunkt, mange tok turen
innom og koste seg med kaker,
grøt og pølser. Og god stemning
ble det når Gardrobe
fossilene
spilte lystige juletoner. Stor takk til
Garderobefossilene. Og en like stor
takk til SingAlong som delte sin
glede
og sine sanger med oss. Bedre
blir det ikke.
Takk til alle som leverte salgsvarer
eller gevinster til julemessa. Det er
mange som har sydd, strikket, bakt
og laget ting til salget. Uten dere blir
det ingen julemesse. Og takk til alle
som hjalp til med å rigge på plass,
selge og servere, rydde og vaske opp.
Takk også til alle bedriftene som
fylte opp gevinstbordet. Uten dere
ble det et magert gevinstbord. Se
egen liste med alle navnene.
Takk til alle som kom og bidro på
hver sin måte til en vellykket julemesse.
Også det økonomiske resultatet
ble godt. Vel 100 000 kroner kom inn
på julemessa. Beløpet er satt av til
nødvendige tiltak på menighetssenteret.
Vannskade sist sommer ga utgifter
til nytt gulvbelegg i to rom i
kjelleren. Et nytt brannvarslingsanlegg
er påbegynt og vil bli fullført i
2023. Nødvendige og viktige tiltak
som bidrar til et fungerende hus for
mange aktiviteter i menigheten og
for private som leier menighetssalen.
Takk til julemessegeneralen
Den siste takken går til
Astrid Lockert Lie, som
har ledet julemessa de
siste
13 årene. Hun har
holdt i mange tråder og
hatt oversikten over alt
som skal gjøres, kjøpes
inn og hvem som skal
gjøre hva. På en klok og
vennlig måte har hun
inspirert
og lagt til rette,
slik at folk har kunnet bidra med det
de kan og ønsker å gjøre. I tillegg har
hun både strikket og sydd til julesalget.
Men nå gir hun seg.
– Astrid har ledet med stil og