13
Historiske vandreruter
«Jeg går rett på, samme hva jeg støter på!» Det som var lek for unger i
forrige
århundre, var også slik de tenkte, de som tråkket opp de historiske
kløvveiene gjennom Nordmarka. De ville ikke gå omveier, om de kunne
slippe det. Og de gamle, norske hestene var ofte små og sterke.
(Bilde: Johannes Flintoe.)
» Fortsettelse på neste side
Hadel and og Oslo
umulig for folk som var vant med å
ta seg fram til fots eller med kløvhest,
mente Ståle Pinslie.
I dag vil kanskje folk flest finne
det naturlig å legge inn en overnatting
på Kikutstua.
Bygata går delvis på kjente stier
fra Hammeren i Maridalen forbi
Gåslungen, over Myrtjernshøgda –
Fortjernsbråtan – Hakloa – Hadelandshøgda
– Båhussetra – Sinnersetra
– Slåttebråtan til Olimb på
Jevnaker. Mellom Slåttebråtan og
Olimb, lengst nord, har det vært
hogst og anleggsarbeider.
Frivillighetens år 2022
Stein Øberg, leder i Fellesrådet for
historielagene i Oslo, er svært begeistret
over bevilgningene. Pengene
er en del av Regjeringens markering
av Frivillighetens år 2022. 2,5 millioner
kroner ble bevilget av Klima- og
miljødepartementet til støtte for
lokalt,
frivillig arbeid med å gjøre
gamle historiske ferdselsveier kjent
og synlig. Det kom inn hele 190
søknader
fra hele Norge.
Riksantikvar Hanna Geiran fikk i
oppgave å fordele midlene via fylkeskommunen.
43 frivillige lag fikk
midler til sitt arbeid med lokalhistoriske
vandreruter. To prosjekter i
Oslo fikk støtte via Byantikvaren,
Bygata i Nordmarka og Plankeveien
i Østmarka.
Lokalt informasjonssenter
i Maridalen
Maridalen bygdetun er mottaker av
midlene til Bygata og står for arbeidet.
Bygdetunet er en frivillig organisasjon
og medlem av Fellesrådet
for historielagene i Oslo.
– Maridalen bygdetun skal bruke
bevilgningen til å lage et lokalt
informasjonssenter om Bygata på
bygdetunet. På sikt tar Bygdetunet
sikte på å bli et lokalt informasjonssenter
om Bygata og andre historiske
ferdselsveier i Nordmarka, forteller
Stein. – Ståle Pinslie har stått for
rydding av stien. Det meste av
traseen
er nå registrert i Riksantikvarens
database for kulturminner,
Askeladden, og vil etter hvert bli
fysisk
merket med et standard skiltprogram,
der dette er mulig. Målet
er å få Bygata etablert og merket
som en nasjonal, historisk vandrerute.
Gamle veier, stier og ferdselsårer
er viktige kulturminner. Vi blir
forbundet med tidligere tider og
menneskene som brukte disse veiene
før oss. Bevilgningen er en stor
oppmuntring i arbeidet for disse
gamle ferdselsårene.
– Formell registrering og kartfesting
av disse gamle veiene er viktig,
legger Stein til. – Stiene grodde
igjen etter at kjøreveier ble bygget
og ble usynlige for det blotte øye,
men de er heldigvis likevel beskyttet
av kulturminneloven. Dagens bruk
av store, tunge skogsmaskiner kan
lett ødelegge de eldgamle stifarene.
Når veiene er blitt erklært verneverdige
og registrert i en offisiell
kartdatabase, vil inngrep i disse stiene
lettere bli hindret. Alle skogsmaskiner
styres nå ved hjelp av digitale
kart og kan i prinsippet stoppe
Fra uminnelige tider har det vært ferdsel både til lands og til vanns i
vårt langstrakte land. Ferdsel har gått over fjellvidder og breer, langs
skogstrekninger og på sjøen, mellom bygder, grender, byer og gårder.
Mange av de gamle rutene har for lengst forsvunnet, men det finnes
fortsatt synlige veifar og mangfoldige ferdselsminner igjen.
Ståle Pinslie har brukt nettstedet UT.no (DNT) til å legge inn veiene
han har funnet, på digitale kart. Der kan du også lese litt om hver av
veiene. På UT.no finner du: Bygata fra Jevnaker, Byveien fra Hammeren
til Kongsvangskog, Dragonveien fra Kjelsås til jernverket i Hakadal,
Gamle Hadelandsvei fra Årvoll til Stryken og et gammelt veifar
fra Sander i Maridalen til Bjertnes i Nittedal.
Historiske vandreruter er et samarbeid mellom DNT og Riksantikvaren
som gjør gamle ferdselsveier bedre kjent og mer brukt. De utvalgte
rutene gir deg flotte friluftsopplevelser i kombinasjon med unik
kulturarv. Søk opp: historiskevandreruter.no
Julie Mittet, administrerende
direktør
på Grefsenhjemmet.
Store gryter i nytt kjøkken.
Ny møblering i fellesstua.
Store planer på Grefsenhjemmet
På Grefsenhjemmet har de nå fått
nytt kjøkken. Det gamle kjøkkenet
var slitt og måtte fornyes, og da
valgte de å tenke stort og framtidsrettet.
De ønsker på sikt å få tilbake
ordningen der de lager all maten til
beboerne lokalt, i stedet for å få
maten levert ferdig, slik de får den
nå.
I tillegg har de pusset opp kantinen
og stuene, der de planlegger
en kafé/pub/gourmet-restaurant
for brukere og pårørende. De har
store, vakre lokaler som kan deles
opp med skillevegger. Her tenker
de at de kan arrangere fotball-pub
med storskjerm, middagsselskap
når beboere skal feire runde dager
sammen med slekt og venner, eller
bare har lyst til å ta en kopp kaffe
sammen med pårørende som kommer
på besøk. Pårørende kan også
gå innom og kjøpe med mat og
drikke som de tar med på avdelingen.
Julie Mittet, som er administrerende
direktør, er ivrig og engasjert
og tror dette skal gi gode opplevelser
for både beboere og pårørende.
De har stor kapasitet på kjøkkenet,
og de har også en avtale med Kakeriet,
som kan levere kaker, kringler
og andre gode bakevarer. De satser
også på catering og kan levere mat
til f.eks. minnesamvær og andre arrangementer.
Dette er helt nytt, og
det blir stor åpningsfest 13. januar.
n
Tekst og foto: Ingrid Hernes