12
Bygata – urgammel kløvsti mellom Hadel gjennom Marka.
Det var langs slike veier at folk
og hester i hundrevis av år tok seg
nordfra og ned til Christiania
(Oslo). De kunne komme helt fra
Bergen, Trondheim eller enda lenger
nordfra – før de dro gjennom Nordmarka
– og endte opp i byen ved
«V
Oslofjorden. Fram til så sent som for
hundre år siden kan noen av disse
strekningene ha vært i bruk. Så
forsvant
de. Ute av bruk, ble veiene
borte i tetteste skogen.
Års innsats av Ståle Pinslie
Det har vært vanskelig å gjenfinne
Bygata. Men den er nå godt dokumentert
av Ståle Pinslie (80), som
har skrevet tre hefter om de gamle
ferdselsveiene i samarbeid med
Maridalens
venner. (Disse årsskriftene
kan leses på hjemmesiden til
Ståle Pinslie forteller om Bygata
på Maridalen bygdetun. Foto: Tove
Marit Hasle
Bygata
Urgammel kløvsti gjennom
Nordmarka mellom Hadeland
og Oslo Middelalderby
Kart over Bygata.
Hakloa
Kikut Fortjernsbråtan
Gåslungen
Hammeren
Maridalen
Bygdetun
Oslo havn
Slåttbråtan
Hadeland
Roensetra
Bygata er den eldste historiske
hovedveien mellom Hadeland og
Oslo. Det er også den korteste og
retteste veien mellom Oslo havn,
Margareta-kirken i Maridalen og
Søsterkirkene på Hadeland. I mai
2022 bevilget Riksantikvaren 80
000 kroner til arbeidet for å gjøre
Bygata synlig og kjent. Høsten
2022 kom en tilleggsbevilgning
på kroner 10 000.
ei» er kanskje ikke det
rette ordet for Bygata.
Det er snarere et tråkk, et
stifar og en kløvvei. Men veien/stien
er gammel, fra tida lenge før reformasjonen,
og dermed også et automatisk
fredet kulturminne. Slike
gamle ferdselsårer ble lagt så rett
som mulig og høyt i terrenget, slik
at det var mulig å gå tørrskodd
Maridalens venner.) Pinslie har gjort
et kjempestort arbeid med å dokumentere
veiene ved hjelp av gamle
kart og ved utallige vandringer på
leting etter spor av veien. Og spor
finnes, en bit her og en bit der, men
mye er blitt borte på grunn av nyere
veier, jorder og flatehogst.
Pinslie fortalte om veiene, og
spesielt Bygata, på et møte som
Historielaget
arrangerte på Maridalen
bygdetun forsommeren 2022.
– Da jeg begynte å lete etter denne
og andre gamle veier, så tenkte jeg i
likhet med mange andre at de snodde
seg gjennom landskapet, omtrent
som dagens stier.
Rett fram, korteste veien
Men det kanskje viktigste forskningsfunnet
Pinslie har gjort, er
nemlig dette: De gamle veiene gjennom
Nordmarka går nesten alltid
rett fram. Når han lette som mest
intenst
på vanskelige steder etter
hvor den gamle veien hadde gått,
ja, så kunne han ofte helt enkelt bare
ha fulgt en kompasskurs rett fram i
terrenget.
– Dette er jo rideveier. Og datidens
små, norske hester var kjempesterke.
Bratte bakker opp og ned var
ikke noe problem for hverken folk
eller hester. Derfor var det heller
ingen
vits for folk og hester å velge
noe annet enn korteste veien, selv
om den gikk opp en bratt bakke eller
ned en bratt skråning.
Pilegrimsvei
– Bygata må ha blitt benyttet til
ferdsel og transport i tidligere tider.
Og det er slett ikke utenkelig at veien
ble benyttet av pilegrimer fra
Maridalen
til Søsterkirkene. Det er
en drøy dagsmarsj, 3,7 mil mellom
Maridalen og Olimb på Hadeland
på nordsida av Marka, men ikke
Lite vann til snø fra Trollvann
Talefotens utsendte var på tur i
Grefsenåsen opp til Trollvann onsdag
7. desember og hadde forventet
snøproduksjon i kleivene, i det kalde
været som var den uka. I Grefsenkleiva
var det helt stille. Merkelig.
Blir det ikke snø i år og
alpintrening og -konkurranser? Vel,
veien videre var opp til Trollvann,
og etter hvert hørtes den umiskjennelige
lyden av snøproduksjon.
Ganske riktig, der oppe var snøkanonene
i skikkelig friskt humør.
Det var vinter, og i Trollvann boblet
det to steder, som tegn på at her ble
vann borte. Nettopp. Trollvann har
hatt lav vannstand i mange måneder.
Som du kan se på bildet, går det
en liten grusrygg tvers over vannet.
Heldigvis har det kommet en del
nedbør siden oktober, som har
kompensert så mye at Oslo Skisenter
har fått lov til å bruke noe vann.
For denne sesongen har nemlig
Bymiljøetaten søkt om midlertidig
tillatelse til vannuttak fra Trollvann,
ifølge Nordre Aker Budstikke: «Det
er søkt om uttak av 7000 m3 vann
til snøproduksjon i desember 2022.
Det er ikke angitt behov for å ta ut
vann til snøproduksjon senere i vinter.
Snøen skal tas i bruk i Trollvannskleiva,
i nedbørsfeltet til Trollvann.
BYM estimerer at uttak på
7000 m3 vil gi en senkning av vannstanden
i Trollvann med omtrent 30
centimeter, står det blant annet i
brevet og tillatelsen fra Norges vassdrags
og energidirektorat.»
På hjemmesiden til Oslo Skisenter,
som driver bakkene i både Trollvannskleiva
og Grefsenkleiva, står
det følgende: «Vi har denne vinteren
fått begrensninger på vannuttak
til snøproduksjon av NVE. Dette fører
dessverre til at vi kun vil være
åpne på Trollvann denne vinteren
med to bakker og to heiser. Vi får
dessverre ikke gjort noe med dette i
år, men regner med normal drift til
neste sesong.»
Da blir det iallfall litt snø å skynde
seg nedover på nå i vinter. Da er
det bare å følge med på hjemmesida,
Full snøfres i Trollvannskleiva.
Oslo Skisenter får lov til å ta ut en
begrenset mengde vann til snø i
desember.
osloskisenter.com, for å se når
det er åpent. La oss håpe at det fortsetter
å snø litt og at kulda blir værende.
En hvit jul i Nordre Aker er
heller ikke å kimse av. n
Tekst og foto: Ivar K. Iversby