11
Pensjonistforeningen B21
arrangerer sitt årsmøte tirsdag
31. januar kl. 18. Årsmøtet holdes
på Thon Hotell, Storo, i egen
sal «Sone 4». Det vil bli servert
treretters middag m/drikke etter
møtet.
Bindende påmelding ved å betale
kr. 200.- til konto 1607 56 05882
innen 13. januar. Husk eget navn!
Hjertelig velkommen!
Ev. henv. til Liv Torgersen,
tlf. 95 21 24 35 eller e-post:
livtorgers36@gmail.com
Pensjonistforeningen 4'ern
Velkommen til en musikalsk underholdning
ved gruppen «Strikk»
i Storstua på Grefsentunet.
Mandag 16. januar klokka 18.
Normisjon Grefsen/
Kjelsås/Korsvoll:
Søndag 8. januar kl. 18: Vi takker
for julen og synger julesanger i
Korsvoll menighetshus, Tåsenveien
121.
Søndag 29. januar kl. 18: Fellesskapskveld
i Korsvoll menighetshus.
Kåre Skråmestø: «Jesus var
jøde – hvorfor er det viktig?»
Pynting av fastelavnsris
Grefsen, Kjelsås og omegn Sanitetsforening
inviterer til pynting
av fastelavnsris! Vi møtes på
Kløvertun
i Marsveien 21, torsdag
12. januar kl. 13-18 og torsdag
19. januar kl. 13-20.
Velkommen
innom når det
passer!
Vi byr på kaffe og litt å
bite i.
n
«Har du fyr?
Har du løkter langs din vei?»
N
år du leser dette, så håper
jeg det er skikkelig bra
skiføre i Marka. For her
jeg sitter i begynnelsen av desember
og skriver, så kan jeg kjenne på
lengselen og gleden over at jeg snart
igjen skal få ta på meg skia på Sandermosen
stasjon, for deretter å sette
kursen mot Movatn og videre inn
i skogen. Igjen få oppleve noe av det
magiske ved Nordmarka. Fullmåne.
Stjerneklart. Lyden av knitring fra
ski og staver som bare skjer når det
er veldig kaldt.
På kveldsturer har jeg ofte med
meg min hodelykt. Det er en litt enkel
lykt som lyser opp et veldig begrenset
område. På flere turer i
Marka har jeg sett at mange har store
hodelykter som ikke bare lyser
opp et lite område, men nesten hele
skogen. Slike lykter lyser opp hele
terrenget og gjør det enklere å navigere
gjennom et snødekt vinter
landskap på ski. Lyset følger blikket
og lyser opp omgivelsene.
Ifølge Johannesevangeliet sa Jesus
en gang: «Jeg er verdens lys. Den
som følger meg, skal ikke vandre i
mørket, men ha livets lys» (Joh8,12).
På en skitur i Marka begynte jeg å
reflektere over hva slags lys Jesus
her snakker om. Ganske fort slo det
meg at det bør være et lys som faktisk
lyser opp terrenget. Litt som en
sånn monsterlykt, og ikke bare som
min lille begrensede hodelykt. Men
et lys som lyser opp hele virkeligheten.
Et lys som alltid skinner, uansett
hvordan livet eller verden ser ut.
Et lys som gir nye perspektiver, og
som utvider horisonten. Et lys som
gir retning for livet og troen, og som
holder uansett hva vi møter gjennom
livet.
Damekoret i Grefsen kirke heter
Evas Epler. Flere ganger har jeg hatt
gleden av å høre dem synge Ola
Bremnes sin vakre sang, Har du fyr?
Den sangen spør:
Har du fyr?
Har du løkter langs din vei?
Har du fyr?
Et signal om riktig lei
Ei lampe som gløde i mørket
Og lose dæ ut og frem
Som tar dæ bort og hjemmefra
Men også tar dæ hjem
En slik lykt ser jeg for meg Jesus er.
En lykt som loser og som viser vei.
Et lys som gir retning og perspektiv
for et nytt år. En Jesus som lyser opp
terrenget, og som gir farge til hele
tilværelsen. Litt som en sånn stor
hodelykt.
n
Tekst: Kapellan Thor-André Holten
Foto: iStock
De rike vil kunne spise som før
Klimaendringene utgjør en alvorlig
trussel for matproduksjonen globalt,
og kan også ha konsekvenser
for matsikkerhet i Norge. Globale
kriser som klimaendringer, krig og
pandemi har den siste tiden bidratt
til å sette søkelys på sårbarheten til
det norske matsystemet.
På oppdrag fra Miljødirektoratet
har Norsk institutt for bioøkonomi
(Nibio), i samarbeid med
Vista analyse og Ruralis, sett nærmere
på hvilke konsekvenser klimaendringene
har for matproduksjon
globalt og i Norge.
Vi har i flere tiår hørt om økende
tørke, spesielt i sørlige deler av
jordkloden. Men sommeren 2022
har flere europeere opplevd rekordtørre
og varme temperaturer.
Italias innhøsting for sesongen ble
redusert med 30 prosent på grunn
av tørken, ifølge estimater fra
Bloomberg. Men det er ikke Italia
som vil rammes hardest av dette
produksjonskuttet, forteller professor
i samfunnsøkonomi, Halvor
Mehlum.
– Produksjonskutt fører til at
prisene stiger. De rike vil kunne
spise som før, mens de fattige ikke
vil få tilgang til mat, forteller han.
Globale matsystemer vil bli utsatt
for klimarelaterte påkjenninger
i form av reduserte fiskefangster og
avlinger, svakere og mer usikker
produktivitetsutvikling i jordbruk
og akvakultur og økt forekomst av
planteskadegjørere og husdyrsykdommer.
Effektene er usikre, og
når de vil inntreffe er også usikkert.
Men Nibio vurderer at store
svingninger i global matvareproduksjon
kan utfordre matsikkerheten
også hos deler av den norske
befolkningen.
Å spise mindre kjøtt kan lette
på situasjonen. Fordi økonomien
er global, er det åpenbart at det ville
vært mer korn til alle på kloden
hvis også vi i Norge spiste mindre
kylling, storfe og svin. Spiser mennesker
plantemat sparer vi mye
vann og karbonutslipp. Det er fordi
det krever mange kilo kraftfor for å
produsere en kilo kjøtt. Bruker du
heller kornet direkte som mat, kan
du fø mange flere mennesker, forteller
professor Halvor Mehlum. n
Kilde: Norsk institutt for bioøkonomi
og VG.
Tekst: Joana Peace Mungai
Tegning: Egil Torin Næsheim