8
» Fortsettelse fra første side
Hvis du ennå ikke har besøkt nye
Deichman i Bjørvika, bør du
absolutt
ta deg en tur. Den flotte
arkitekturen er én grunn. En
annen
kan være å oppleve hvorfor
42 eksperter fra hele Europa nylig
tildelte
Oslos nye hovedbibliotek
prisen Trend Brand of the Year
2020 – som årets beste europeiske
kulturinstitusjon og samtidig et
forbilde for biblioteker over hele
verden med sin formidling.
E
n tredje grunn til å
oppsøke nye Deichman
er å bli opplyst av Lars Ø
Rambergs kunstverk BRAINSTORM
som dominerer hele torget
i første etasje. Det består av over 400
meter munnblåste glassrør fylt med
neongass. Rørene tvinner seg rundt
Ramberg i arbeid med kunstverket.
Han liker ikke å kalle det
utsmykning. Ramberg ser det
som sin oppgave som kunstner å
skape nye opplevelser og tanker
og tvil. – Min kunst tar i bruk det
offentlige rom og deltar i den
offentlige samtalen, sier han til
Talefoten.
Lars Øyvind Ramberg vokste
opp i
Tonsen og gikk på Grefsen
videregående
skole.
hverandre i et hvitt og gult kaos under
taket. I et bibliotek som ellers er
karakterisert ved orden og oversiktlighet
og alfabetisk organiserte
hyllemetre,
snur et slikt kunstverk
om på de vante forestillingene.
Kunstverket, som det tok tre år å
lage, er den største neonkonstruksjonen
i Europa. Det er signert
Lars Ø Ramberg, en internasjonalt
profilert samtidskunstner med røtter
fra vårt eget nærmiljø.
Opp og ut
Lars Øyvind Ramberg ble født på
Aker Sykehus i 1964 og vokste opp
under Grefsenkollen. Han hadde en
trygg og god barndom i en tradisjonell
middelklassefamilie i nærheten
av Tonsen kirke. Miljøet var preget
av gode verdier, men uten utpreget
intellektuell stimulans, forteller han
til Talefoten. - Da jeg begynte på
Grefsen gymnas i 1979, foretok jeg
min første lille klassereise. Der fikk
jeg nye venner som Åsleik Engmark
og en kjæreste som kom fra et intellektuelt
miljø. Jeg fikk dyrket min
interesse for kunst og musikk, og
jeg fikk nye idealer. Min kreativitet
ble dessuten anerkjent som både
riktig og viktig. En skoletur til
Berlin
viste meg et vindu mot verden
utenfor Grefsen og Norge.
Med den nesten altfor trygge
oppveksten som basis følte jeg et
økende behov for å åpne vinduet og
oppdage verden utenfor. Jeg tror at
jeg av samme grunn kanskje er mer
risikovillig og tør å lene meg litt
lengre
ut av vinduet. Det jeg ikke
visste den gangen, var at Berlin
senere
skulle bli mitt Mekka, forteller
Lars Ø Ramberg.
Fra ingeniør til kunstner
Etter Grefsen gymnas gikk veien
videre
til Oslo ingeniørhøgskole.
Han studerte der i tre år, men bestemte
seg for å hoppe av - rett før
siste eksamen. – Jeg innså at dette
ikke var meg, sier han. – Jeg ville
være skapende, utfordres, ikke være
rasjonell og, bokstavelig talt, beregnende.
Etter et års studier ved
Sagene
Lærerhøgskole fant han ut at
han heller ikke der fikk utfordringen
han trengte. På lange reiser
rundt i Asia fikk han nye perspektiver.
Til slutt søkte han på Statens
Kunstakademi og kom inn på første
forsøk. Her fikk han muligheter og
nettverk som førte til interessen for
kritisk kontekstkunst, kunstprosjekter
som inngår i et aktivt samspill
med omgivelsene.
Hjemmebrent
I en av Rambergs første utstillinger i
Norges inngikk et fullt operativt
hjemmebrentapparat i en installasjon,
som en fontene plassert i et
basseng med melk. Han ville sette
lyset på Statens dobbeltrolle som
moralens vokter og samtidig monopolist
og profitør på salg av alkohol.
Ramberg insisterte på at apparatet
skulle brenne sprit i full offentlighet,
dermed utfordret han det offentlige
byråkratiet og rettsapparatet.
Departementet
avslo søknaden hans
og informerte ham ganske arrogant
om at det formelt sett kun er
Kongen
som står over loven, ikke
kunstnere. Dermed skrev Ramberg
et langt brev til kong Olav hvor han
forklarte det kunstneriske konseptet.
Ganske uventet ga Olav V
personlig
dispensasjon og sponset i
tillegg de 200 literne med kumelk
fra kongsgården som kunstneren
ville ha i bassenget!
Denne erfaringen ble starten på
Lars Ø Rambergs entreprenørskap
som kunstner i det offentlige rom.
Til Tyskland
Lars Øyvinds far satt på Grini under
krigen, og onkelen hans ble
Kunstneren Lars Ø Ramberg
dyrker den søkende tvilen
Grefsen-gutt ny leder i KRIK
Vegard Husby heter den nye generalsekretæren
i KRIK (Kristen idrettskontakt).
Han er Grefsen-gutt, vokst
opp rett på den andre sida av menighetsgrensa
mellom Grefsen og
Tonsen.
Han er 39 år og tok over
sjefsstolen i KRIK fra 1. desember.
Vegard har selv erfaring fra
KRIK i oppveksten, både som vanlig
medlem og som frivillig leder i
organisasjonen. Lederverv i KRIK
førte ham senere inn i presteyrket.
Han uttalte til Vårt Land før jul:
– At jeg tidlig fikk ansvar som frivillig
leder i organisasjonen ble viktig
for at jeg er prest i dag. Mange av
mine venner ville trolig ikke vært
kristne i dag om det ikke hadde vært
for KRIK. Det er et sted hvor det er
lett å invitere med seg venner som
ikke er vant til kristent felleskap.
Utdannelsen tok han på MF
vitenskapelige
høyskole, og som
27-åring ble han ansatt som prest i
Storsalen, en av Oslos største menigheter,
der han jobbet i ti år før turen
gikk til Los Angeles, der han var
sjømannsprest i to år. Koronasituasjonen
gjorde det umulig å returnere
til USA da familien var hjemme
på sommerferie i 2020, så familien
med fem barn måtte raskt endre
planene sine. KRIKs generalsekretær
sluttet i august i fjor, så Vegard
slapp å lete lenge etter ny jobb.
I mange kristne organisasjoner
er samlivsspørsmål en kilde til strid
og uenighet. I november i 2019 fattet
generalforsamlingen i KRIK et
omstridt vedtak, som i praksis åpnet
for at homofile og samboere kan
være frivillige og ledere på KRIKleir.
Senere utdypet landsstyret at de
også kan være ansatte i organisasjonen,
men samlivsform kan vektlegges
ved stillinger som har et lære-
og undervisningsansvar.
Husby sa følgende til Vårt Land
om landsstyre-vedtaket: – Vedtaket
i 2019 ser jeg på som et ønske om å
være tydelig på hva som er rett og
sant, samtidig som vi skal være
romslige. Denne tosidigheten er en
kunst som kun Jesus behersket til
det fulle. Jeg mener at KRIK ikke
skal ha som hovedoppgave å lede
teologiske debatter på tvers av kirkesamfunn,
men finne vår vei i å
være en viktig og bred misjonsorganisasjon
for unge mennesker.
Vegard formulerte sin egen programerklæring
da han ble intervjuet
av Vårt Land: – Jeg ønsker at KRIK
skal peke på Jesus i alt vi foretar oss.
Det nærmeste KRIK-lokallaget
holder til i Nordberg menighet. Det
retter seg mot elever i ungdomsskolen.
De trener på Norges Idrettshøyskole
ca. en fredag i måneden.
Informasjon om dette får man ved å
henvende seg til e-post mirjam.
haland@gmail.com eller mobil
94819077. n
Tekst: Tove Marit Hasle,
kilde Vårt Land