4
alefoten
Talefoten kommer ut 10 ganger i året i et opplag på 9 100.
Bladet deles ut gratis til alle husstander i Grefsen menighet.
Andre kan abonnere på bladet for kr. 300 pr. år (eller mer).
Abonnement kan bestilles på post.grefsen@oslo.kirken.no
eller tlf. 23 62 93 10 (kl. 10-14).
Utgiver:
Grefsen menighetsråd
Redaktør:
Jon Andreas Hasle
Kurveien 9, 0495 Oslo
tlf. 922 80 850
jahasle@online.no
Redaksjonssekretær:
Annemarie Speed
od-speed@online.no
958 08 696
Tar imot kunngjøringer, annonser o.l.
Redaksjonsmedlemmer:
Rita Hoel, Tove Marit Hasle,
Solveig Neegaard Heier,
Hans
Petter
Løvold, Marianne Monsen,
Ingrid Hernes og Helge Worren.
Grafisk design: Speed Design
Trykk: Merkur Grafisk AS
Korrektur:
Eli Fisknes
HVOR ER DET?
Distribusjonsleder:
Jon-Helge Norseth
jnors@online.no
ANNONSER
Redaksjonssekretæren er
annonsekontakt.
Spørsmål
kan også rettes til Tove
Marit Hasle, 4004 6445,
tm.hasle@gmail.com.
Faste rubrikkannonser:
For 10 nummer koster rubrikkannonser
bak i bladet, kr. 61
pr. mm i høyden (pr. spalte).
Engangsannonse på tekstside:
Koster kr. 7,70 pr. mm i høyden
(pr. spalte) for næringsdrivende,
kr. 4,40 for private og foreninger.
Rabatt for hele og halve sider.
På side 3 og 5 koster en halvside
kr. 4400 og helside kr. 6600.
GAVER
Talefoten deles ut gratis, men er
likevel avhengig av gaver fra
leserne. Konto 1503.32.27768.
72. ÅRGANG
NESTE NUMMER kommer ut i slutten av januar.
Ønsker og tips må sendes redaktøren innen 4. januar.
➜ Vi må ha stoff og annonser innen 8. januar.
Denne gangen var visst oppgaven
for lett, men det er ikke kvantitet
som teller, men kvalitet! Så Tore
Hafnor i kirken: du vant og får ditt
fortjente krus
etter flere forsøk
tidligere.
Grefsen menighetssenter
i
Glads vei var
altså avbildet
forrige gang.
Denne gangen
er oppgaven
kanskje litt vanskeligere,
men det er jo bare å se seg
litt rundt, så finner dere den nok.
Men så tilbake til menighetssenteret
og dets historie.
Planleggingen startet allerede på
begynnelsen av 1970-tallet og etter
mye om og men ble det bestemt at
huset skulle ligge langs Glads vei og
arkitekten ble Erik Anker.
Og så var det å få finansene på
plass: Det ble arrangert papirinnsamling
på store biler (dette var før
den kommunale papirinnsamlingens
tid) og loddsalg og dør-til-dørinnsamling.
Den første tiden «konkurrerte
» det noe med Grefsen
hjemmet som også hadde innsamling
samtidig, men da det var på
plass, var det menighetssenteret
«sin tur». Det ble arrangert stort
«Velsigna du dag over V presset opp til 2. tenor, ofret han sin
i hører til. Jeg kjenner det,
hver morgen, at her,
akkurat her er jeg hjemme.
På mine10 soverumskvadratmeter.
Denne tilhørigheten avslører
vi i språket vårt, eller i dialekten.
I glede over hjemtraktenes natur.
(«Jeg kan bo overalt bare jeg ser
Mjøsa.») Eller vi kjenner rikdommen
i det som er vårt, det være seg
bygdekunst, Vallsetsangen, der jeg
bor, eller en lokal fiskegryte. For
noen er tilhørighet et smertefullt
savn. For andre, en gave. For noen
lykksalige er tilhørighet noe de har
til flere steder. Som Alf.
Alf Sivertsen var en av oss i
Grefsen menighet.. Han hørte til
her. Var dypt rotfestet. Men først og
fremst var han nordlending. Han
ble født og levde sine oppvekstår ute
i havet. Etternavnet delte han med
en ikke ukjent visesanger, Halfdan,
fra Bodø.
Alf har vært død i noen år. Men,
jeg kjenner at jeg fortsatt savner
ham. Alf lærte meg så mye. Han
var den trofaste. Var det noen gudstjeneste
i Grefsen kirke han ikke var
på? Var det en prøve i Motettkoret
han ikke var til stede på? Knapt.
Alf var korsangeren som ved sin
trofasthet og sin musiske livsglede
var med på å bære Grefsen motettkor.
Gjennom et halvt hundreår
gjorde han det lille koret til et musikalsk
hjem for mange, også meg.
Alf var «amatør», en som elsker.
Han brant av entusiasmens glede.
Han visste hva han kunne. Med sin
myke barytonstemme, som han
loppemarked og stor auksjon på
kirkebakken. I kjelleren i kirken ble
det arrangert julemesse og basar, og
til slutt var det nok penger i kassa til
at planene kunne bli til virkelighet.
Og nå kan vi se tilbake på nesten
femti år med årlig julemesse. Til å
begynne med gjaldt det å skaffe
penger til egenkapital, deretter til
drift av menighetssenteret, og nå til
vedlikehold. Mange av oss har vært
med fra starten, og gleden over det
sosiale fellesskapet må vel sies å
være noe av drivkraften. Vi satser
på julemesse i 2021 også.
Da huset ble offisielt åpnet
23. januar 1977, sa daværende res.
kap Leiv Gundersen: Vern om det,
men slit på det. Og slik har det vært
siden. Det har opp gjennom årene
myke bass for å styrke den lyse
mannsklangen i Motettkoret. Hvordan
han orket å gå på korprøve, uke
etter uke, måned etter måned, tiår
etter tiår forstår jeg ikke. Imponerende
var det.
I tillegg til å være med på det
meste av musikk i Grefsen kirke, sto
Alf og familien bak den årlige allsangfrokosten
hjemme i Sandtakveien.
Huset deres var fullt et par
førjuls morgentimer ved St. Luciatider.
Og her nyttet det ikke med
høyere organisteksamen. Allsangen
var det Alf som styrte og bestemte
over. Alfs øyne glødet når samtalen
kom inn på hans andre liv og røtter,
et lite fiskevær vest for Bodø, Givær.
Her ligger det igjen mye takknemlighet
for hans innsats.
Og sakte, men sikkert lærte Alf
Sivertsen oss søringer Trygve Hoffs
julevise, «Velsigna du dag over fjordan
», en av de vakreste av en utrolig
mengde nordnorske viser. Og et
godt eksempel på samklangen som
kan oppnås, ikke mellom liv og
lære, men mellom liv og natur og
tro. Finnes det en egen nordnorsk
religiøs klangbunn? Uten fnugg av
faglig dekning, verken hymnologisk
eller antropologisk, svarer jeg et
ubetinget ja. Den nordnorske tonen
klinger, som med en nordlandsjektes
lange linjer, drevet fremover av
sterke åretak fjordalangs. Med Trygve
Hoffs julevise har den nye salmeboka
vist at populærkulturen også
kan ha sin naturlige plass i kirkesangen.
vært helsestasjon og søndagsskole
og ungdomsklubb og eldretreff og
lørdagskafé og barnehage og frivil