22
våre strålegrenser er direkte farlige.
Og de legger premissene når politikere
og brukere sier ja til all slags
smartteknologi. Og han er ikke alene:
Fagfolkenes protester mot grenseverdiene
overses, hevdet han, og
viste til de mange oppropene fra
fagfolk kloden rundt. I land etter
land og i en rekke byer vedtas det
utbyggingsstans, inntil helserisikoen
er utredet.
Etter Flydal bød seminaret på
bransjeutviklingen framover forbi 5G
og «Tingenes Internett», og på Else
Nordhagens populærvitenskapelige
foredrag om elektrisitet og stråling
fra atomets partikler og helt ut i universet.
Fascinerende og nesten til å
bli svimmel av! Og samtidig en forklaring
på hvorfor selv svak eksponering
kan gi kraftig biologisk utslag.
Ønsker vi 5G velkommen?
Nå på nyåret skal 5G-nettet være
rullet ut i Oslo. Vi omtalte begivenheten
iskusjonen rundt stråle-
vern, helse og miljø er
ikke ny, men 5G-utbyggingen
har gjort den mer påtrengende.
Ville vi lytte til og videreformidle
advarsler siden vi hadde
presentert nyheten på en positiv
måte i første omgang? Ja, og vi behøvde
ikke gå langt. Einar Flydal,
som bor i vårt nærmiljø, har utgitt
flere bøker om emnet – i fjor var det
boka 5G og vår trådløse virkelighet
– høyt spill med helse og miljø, der et
knippe av klodens fremste forskere
er med. «Dette tiårets viktigste bok
på norsk», skrev Helsemagasinet.
I år ble det en oversettelse: Stråletåka
– helse- og miljøforurensningen
fra mikrobølgene av Susan Pockett,
en cellefysiolog fra New
Zealand. I november arrangerte han
så et seminar på Litteraturhuset
med tittelen Det trådløse samfunn
og livsmiljøet med undertittel En
visjon
i konflikt med biologien?
Det dreide seg om bevisene for at
strålingen faktisk skader – ikke bare
mennesker, men hele skaperverket,
fra celler til økosystemer og klima.
Flydals bakgrunn
og engasjement
Einar Flydal er utdannet innenfor
samfunnsfag og telekommunikasjonsstrategi
og har jobbet en
mannsalder i bransjen, både i
Telenor
og ved NTNU. Som mange
andre har han misjonert for IKT og
tenkt at trådløs kommunikasjon gir
oss fantastiske verktøy for å få til
«det grønne skiftet». Men jo mer
han gravde i forskningen, jo tydeligere
skurret det i argumentasjonen
og bevisene. Som pensjonist fra
2011 begynte han å lete, lære og
skrive på heltid. – Ting tydet på at
det trådløse slett ikke var bærekraftig.
Verden over stopper folk opp og
spør seg om «smart»-visjonen er
særlig grønn, og om ikke helse- og
miljøvirkninger har vært undervurdert
eller ganske enkelt underslått,
som han sa på seminaret.
Kampen om bevisene
Det er forskningsfunn det dreier seg
om. Våre myndigheters og bransjens
standpunkt kjenner vi i noen
grad: «Strålegrensene er satt så lavt
at verken på kort eller lang sikt kan
mennesker ta skade.» Grensene beskytter
mot oppvarmingsskader:
Uten for stor varmeutvikling, ingen
i forrige nummer av
Talefoten,
satte noen stikkord på
forbedringer vi kunne vente oss,
og valgte som eksempel å fortelle
om nye muligheter innen medisinsk
behandling. Men de nye
mulighetene
som vekker begeistring
og forventning hos mange,
gjør det slett ikke hos alle. En utvikling
som noen hevder miljøet
tjener på, mener andre truer helse
og livsmiljø i bred forstand – ja
selve skaperverket. Det er den
kraftige veksten i elektromagnetisk
stråling (EMF) det ropes
varsko
om.
skade, lyder det. Ekspertene de
lener
seg til, avviser all forskning
som finner skader uten at det skjer
oppvarming. De avviser dermed
den forskningen som Flydal og hans
meningsfeller viser til, og hevder at
den ikke er av god nok kvalitet.
DSA, Direktoratet for strålevern og
atomsikkerhet, var ute i Aftenposten
med begrepet «fake news» om
denne forskningen.
Bygger strålevernet på
foreldet og forvridd kunnskap?
Flydal snur anklagene fra DSA motsatt
vei: I sin innledning viste han
hvordan forskningsrapportene som
finner helseskader som følge av
stråling, er i massivt flertall.
Resultatene
følger finansieringen:
Forskning finansiert av bransjen
finner langt mindre helseskader.
Han viste til at begge de nevnte bøkene
omhyggelig dokumenterer at
strålevernets fagtradisjon har gitt
skylapper, og at bransjeinteresser
bruker fagmiljøene og strålevernet
som sine frontsoldater. Slikt har
skjedd før, hevdet han, og viste til
tobakk, bly, kvikksølv og sukker.
Det dreier seg om å få fritt armslag
– unngå restriksjoner og strengere
grenseverdier, og til og med bruke
Verdens Helseorganisasjons varemerke
til å få slakke grenseverdier
spredt i verden. Han viste også til
hvordan den nye boka, Stråletåka, i
detalj påviser at skader oppstår
svært langt under grenseverdiene
og dermed river teppet vekk under
dagens strålevern. Miljøene bak
D
Sosiale media er bare noe av
strålingen vi omgir oss med.
Stock Photo.
Hilsen fra ny pastor i Håpets kirke i Ramallah
Grefsen menighet har hatt vennskapskontakt
med den lutherske
menigheten i Ramallah på Vestbredden
siden 1995. Nå har den palestinske
menigheten fått ny prest, og vi
har fått en hilsen fra ham:
Jeg er Rodny Said, den nye pastoren
i den evangelisk-lutherske
Håpets
kirke i Ramallah. Jeg har
tjenestegjort
her siden juli 2020. Før
det var jeg sogneprest i Beit-Sahour
i et år og underviste i kristendomkunnskap
ved den lutherske skolen i
Beit-Sahour. I juni 2020 ble jeg ordinert
i min hjemmekirke, Forløserens
kirke i Jerusalem. Nå tjenestegjør jeg
i Håpets kirke i Ramallah. Jeg er
også komitédirektør for Håpets
skole
i Ramallah og underviser i
kristendomkunnskap der.
Litt om min bakgrunn: Jeg tok
min lavere grad i kristne studier og
global forståelse ved Wilfrid Laurier
University i Canada, og deretter tok
jeg master i teologi og kurs i psykoterapi
ved Martin Luther University
College. I 2019 kom jeg hjem. Studiene
og reisen har formet min tro og
forandret min måte å tenke på.
Jeg ble ordinert og begynte i
Ramallah under utbruddet av
covid
19, og det var ikke lett. Mange
aktiviteter, sammenkomster og til og
med gudstjenester ble avlyst. Noen
ganger kunne jeg ikke en gang reise
til Ramallah, og jeg måtte finne
alternative
løsninger, for eksempel
live streams og zoom. Det har vært
veldig utfordrende å takle den nye
situasjonen, spesielt som nyansatt
pastor. Jeg hadde så mange planer
og aktiviteter jeg ønsket å gjøre med
unge og eldre. På grunn av den
enorme spredningen av covid-19
måtte jeg utsette dem alle.
I tillegg til alt dette påvirker nedstengningen
og pandemien mange
mennesker følelsesmessig og økonomisk,
også for oss i menigheten.
Kirken
gjør sitt beste for å støtte alle
sine menigheter, men vi opplever
store problemer. Den viktigste inntektskilden
her i Palestina, turisme,
er blitt sterkt rammet. Mange
mennesker,
fra ulike bransjer, mistet
jobbene sine og har ingen inntekt.
Det har forandret livsstilen til alle
mennesker her.
Som pastor i Håpets kirke i
Ramallah prøver jeg å gjøre mitt
beste for å gi følelsesmessig og øko