2
REDAKTØRENS
Jeg er ikke faglig ekspert verken
innen arkitektur eller kunst, men
jeg er interessert i begge deler og
unner meg å ha meninger om det
meste.
De nye kulturbyggene i Bjørvika
er det ytret mye om. Skjønt
Operaen er så internasjonalt
beundret
at man nesten ikke kan
mene noe kjettersk. Munch-bygget
derimot er det visst lov å ha
sterke meninger om. Jeg vet ikke
hvordan det kommer til å fungere
som museum, men jeg liker knekken
på bygget. Hvis du tenker deg
en forlengelse av Operaens skråtak,
treffer det Munch-bygget i
knekken.
Det nye biblioteket er blitt
kritisert
for en anonym fasade.
Jeg tror det er gjort av hensyn til
Operaens enkle, rene flater.
Hensynet
til Operaen understrekes
av det ene avkuttede
hjørnet
– for at vi skal se Operaen
fra Jernbanetorget. Slik har
arkitektene
sett de tre byggene i
sin kontekst (sammenheng). Flott.
Innvendig er biblioteket et
praktbygg, et monumentalt
åndens
og kunnskapens tempel.
Inn i dette kommer Lars Ø Rambergs
krusedull av et kunstverk,
som også får sin mening av sin
kontekst. I dette bygget skal
mennesker
få impulser og
opplyses,
men samtidig få mene
og tro fritt, og utvikle seg opp
gjennom de sfærene som byggets
arkitektur angir. Takk til Lund
Hagem
Arkitekter og Atelier Oslo
og til kunstner Lars Ø Ramberg.
n
Jon Andreas Hasle
Redaktør
Norsk koronavaksine under Innerst i Maridalen bor en mann
som er med på å utvikle en norsk
vaksine mot covid-19. – Vårt mål
er først og fremst en vaksine som
ikke er for kostbar og som er
enkel
å bruke i fattige land, sier
professor emeritus Gunnar Bjune.
aksinen utvikler Gunnar
Bjune sammen med det
norske bioteknologiselskapet
Immunor og det etiopiske
forskningsinstituttet Armauer
Hansen
Research Institute, hvor
Bjune arbeidet selv i flere år på
70- og 80-tallet.
Gode resultater på kaniner
Foreløpig er vaksinen på det prekliniske
stadiet og er blitt testet på
kaniner, et dyr som utvikler antistoffer
på liknende måte som
mennesker.
– Resultatene er så gode som vi
kunne håpe på, sier Bjune. Planen
er å starte testing på mennesker
våren
2021, noe som skal skje i Norge.
Gunnar Bjune har i mange år
arbeidet
med vaksiner. Han er spesialist
i immunologi og mikrobiologi
og ledet utviklingen og utprøvingen
av vaksinen for hjerne
hinnebetennelse på Folkehelseinstituttet
rundt 1990.
– Det var en suksesshistorie,
men når man lager epidemivaksiner,
blir vaksinen glemt like fort som epidemien,
når den tar slutt. Sånn kommer
det nok også til å gå med koronavaksinen,
sier han med et smil.
Professor emeritus Gunnar Bjune mener norske myndigheter bør tenke
bredere når det gjelder rettferdig, global produksjon av koronavaksine.
Sikre vaksine til fattige land
– Hvorfor trenger vi en ny koronavaksine
nå som flere andre vaksiner
står rett foran et gjennombrudd?
– Vaksinene som er kommet
lengst i kappløpet, de fra Pfizer/BioNtech,
AstraZeneka og Moderna,
produseres på en krevende og komplisert
måte som gjør dem vanskelig
å bruke i fattige land, sier Bjune.
Skal vi få nok vaksine til alle, må
også fattige land delta i produksjonen.
Vaksinen må ikke være avhengig
av «superkulde» for å transporteres,
slik de to første er, og den bør
kunne lagres lenge. Ikke minst er
det viktig at den er enkel å bruke.
All erfaring med vaksineprogrammer
viser at de er mest vellykket
hvis helsepersonellet som setter
vaksinen, også er dem som forteller
hvordan den virker. Tilliten mellom
dem som vaksinerer og dem som
blir vaksinert, er viktig å ta vare på.
Enkel produksjonsmetode
Både koronavaksinen Bjune er med
på å utvikle og vaksinene som snart
V
Den første trikken
Hovedstadens 87 nye, moderne
trikker skal gi plass til dobbelt så
mange reisende som i dag, opptil
100 millioner passasjerer i løpet av
et år. Den første trikken har kommet
til trikkehallen på Storo.
– Vi glede oss til å komme i gang
med testkjøringen på de flotte, oppgraderte
sporene som er lagt rundt i
byen, sier Cato Hellesjø, leder av
Oslos trikkeprogram og konsernsjef
i Sporveien. – Aldri før er det satset
så tungt på trikk i Oslo. Innen 2024
vil de nye trikkene ha erstattet de
gamle. De 87 trikkene er 16 flere
enn vi har i dag, og med plass til
hele 220 passasjerer per trikk øker
kapasiteten betydelig. Flere dører,
universell utforming og ingen trapper
vil bidra til å gjøre trikkens tidsbruk
per holdeplass kortere enn i
dag.
– Sporveien og Ruter har gjort et
svært godt arbeid med brukermedvirkning
i hele prosessen. Det har
gitt trikker som det er like lett å
komme på og bruke uavhengig av
om du er rullestolbruker eller gående.
Jeg ser fram til endelig å kunne
rulle inn på trikken, sier Magnhild
Sørbotten, leder for Norges
Handicapforbunds
samferdselsnettverk
og regionleder i Oslo.
n
Kilde: Fremtidens byreise.