10
» Fortsettelse fra forrige side
karakteriserte
verket som et symbol
for den nye tyske nasjonsbyggingen.
Bygningen er nå revet, og på plassen
er det oppført en – etter Rambergs
mening mislykket – kopi av keiser
Wilhelms slott som lå der tidligere.
Nå jobber Ramberg for at plassen
foran slottet skal hete Platz des
Zweifels, – plass for tvil.
Norge sett fra Tyskland
Fra Berlin har Lars Ø Ramberg
kunnet betrakte Norge på litt avstand.
Flere av hans kunstprosjekter
som ble utviklet i Berlin, har dreid
seg om Norge. Prosjektet «Fremdgehen
» – på norsk utroskap – satte
søkelyset på behandlingen av
«tyskertøsene» etter krigen, ifølge
Ramberg norgeshistoriens største
justismord. Da Erna Solberg på
vegne
av den norske staten fremførte
en offentlig beklagelse i 2018, uttrykte
hun at Lars Ø Rambergs
kunst hadde vært en viktig bakgrunn
for beklagelsen.
I 2012 var Ramberg kunstner
ved Festspillene i Bergen med et
spektakulært verk, «DIE GRENZE»,
som ble projisert med lasere på veggen
til Rådhuset og taket av Grieghallen.
Året etter ble filmprosjektet
«Big Prison» lansert på utstillingen
FREIHEIT i Kunstpalais i Bayern.
Prosjektet «Big Prison» har også fått
internasjonal oppmerksomhet. Det
dreier seg om israeleren Mordechai
Vanunu, atomfysikeren som satt
18 år totalt isolert i enecelle i Israel
fordi han avslørte Israels atomvåpenprogram.
I dag er Vanunu
formelt
gift med en norsk kvinne,
men som han ikke kan bo sammen
med, han har utreiseforbud fra
Israel
og totalforbud mot kontakt
med utlendinger. Vanunu er foreslått
ni ganger til Nobels fredspris,
men fra det offisielle Norge er det
taust...
Fra Tyskland til Norge
I Norge er hans mest omdiskuterte
verk LIBERTÉ. Etter å ha vunnet
konkurransen om en statue i anledning
selvstendighetsjubilieet i 2005,
ble Ramberg først sensurert. De tre
selvrensende franske toalettene i
rødt, hvitt og blått med inskripsjonen
Liberté, Egalité, Fraternité
(
frihet, likhet, brorskap) ble for
sterk kost. Men etter å ha blitt vist
på Venezia-biennalen og fått strålende
omtaler internasjonalt, er ble
kunstverket tatt til nåde og satt opp
på Eidsvolls plass foran Stortinget i
2014, i anledning grunnlovsjubileet.
Fra Berlin til Bjørvika
I 2016 vant Lars Øyvind Ramberg
den internasjonale konkurransen
om utsmykningen av det nye Deichman
i Bjørvika. Skjønt utsmykning
er et ord han ikke er glad i. Ramberg
ser det som sin oppgave som
kunstner å skape nye opplevelser og
tanker og tvil. – Min kunst tar i
bruk det offentlig rom og deltar i
den offentlige samtalen. Mine objekter,
stedet og menneskene som
ferdes der, smelter sammen i en
større helhet og blir deler av det totale
kunstverket, sier han.
I Deichman er Lars Ø Rambergs
kunst det første du ser når du kommer
inn. Assosiasjoner i retning av
opplysning er nærliggende. – Jeg
stilte meg spørsmålet som Immanuel
Kant stilte seg i 1770: Hva er opplysning?
Og jeg tilføyde: Hva er
opplysning i dag? sier han. – Vår
tids opplysningstid er kompleks og
problematisk med både fake news,
konspirasjonsteorier og Wikileaks,
sosiale medier og influensere, og
Wikipedia som skrives av brukerne
selv. Ingen kan lenger påberope seg
definisjonsmakten når det gjelder
hva kunnskap og opplysning er og
skal være. Gutenbergs trykkekunst
gjorde opplysningstiden på
1700-tallet mulig. I dag er lys vår
Inne i Lars Ø Rambergs toaletter
på Eidsvolls plass er det installert
lydopptak fra andre verdenskrig
med taler av Franklin D.
Roosevelt,
Charles de Gaulle og
kong Haakon. Kunstverket
etablerer
med det en sammenheng
mellom den norske
grunnloven og dens franske
og
amerikanske forbilder, og
inviterer til refleksjon rundt
hvilken betydning grunnleggende
demokratiske rettigheter har i
vårt samfunn. Foto: KORO.
tids trykkekunst. Språket blir digitalisert
som kodet lys og sendt rundt
kloden med lysets hastighet gjennom
optiske fibre.
– Tilgjengeligheten til informasjon
kommer oss i møte på voldsom
måte i et volum verden aldri har sett
maken til. Tidligere var bibliotekene
et sted hvor kunnskap ble katalogisert
og organisert i alfabetisk orden.
I dag er Internet et kaos, og bibliotekets
oppgave er snarere å lære å orientere
oss i denne jungelen av informasjon
enn å rydde opp i kaoset.
Folkebiblioteket er en møteplass for
å dele informasjon og å tenke
sammen. Derfor er mitt kunstverk
BRAINSTORM i nye Deichman
ment som en sky som stimulerer til
å tenke individuelle tanker og skape
usensurerte ideer i plenum, avslutter
Lars Ø Ramberg.
n
Tekst: Hans Petter Løvold.
Foto: Werner Zellien og
Lars Ø. Ramberg
Tilhørig i kirken uten være døpt?
Kirkeloven har i dag et pålegg om at
et barn (under 15 år) som ikke er
døpt, men som har minst en av sine
foresatte som medlem i Den norske
kirke, blir registrert som tilhørig i
kirken.
Nå endres imidlertid kirkeloven,
og de 117 000 barn som i dag er
registrert
som tilhørige, blir slettet
fra medlemsregistret. Nå (fra
1. januar 2021) er det trossamfunnsloven
som gjelder som ny lov for
kirken, og da opphører tilhørigordningen.
Det er dåpen som gir kirkemedlemskap.
Noen foresatte velger
å utsette
dåpen, slik at barna selv
blir i stand til å bestemme dette.
F.eks. ordner noen med dåp i tilknytning
til en kirkelig konfirmasjon.
15 år er en religiøs myndighetsalder,
der barnet/ungdommen
selv kan velge å svare på dette
spørsmålet.
Når tilhørigordningen nå opphører,
blir det viktig at den enkelte
familie endringen gjelder for, selv
sier fra lokalt hvis den ønsker invitasjon
til utdeling av 4-årsboken,
småbarnssang og konfirmasjonstid.
For kirken er det viktig å markere
at alle er velkommen til dåp, og det
er fint om dette valget kan være et
informert valg. Ikke minst er dette
viktig for invitasjonen og påmelding
til konfirmasjon.
Barn som ikke er døpt, men har en sine foresatte som medlemmer av
kirken, blir ikke lenger registrert som tilhørige i Den norske kirke.
I november i fjor er det utgått et
brev til alle som er berørt av opphør
av tilhørigordningen. I dette brevet
gis det informasjon om selve lovendringen,
men også om de ulike
tilbud kirken har for barn, ikke
minst konfirmasjon. n
Tekst: Helge Worren
Foto: pixabay.com