4
Talefoten kommer ut 10 ganger i året i et opplag på 9 100.
Bladet deles ut gratis til alle husstander i Grefsen menighet.
Andre kan abonnere på bladet for kr. 300 pr. år (eller mer).
Abonnement kan bestilles på post.grefsen@oslo.kirken.no
eller tlf. 23 62 93 10 (kl. 10-14).
HVOR ER DET?
STILLE TANKER
alefoten
Utgiver:
Grefsen menighetsråd
Redaktør:
Jon Andreas Hasle
Kurveien 9, 0495 Oslo
tlf. 922 80 850
jahasle@online.no
Redaksjonssekretær:
Silje Karine Liahagen
Tar imot kunngjøringer, annonser o.l.
silje.liahagen@gmail.com
Redaksjonsmedlemmer:
Rita Hoel, Randi Jørgensen, Tove
Marit Hasle, Solveig Neegaard
Heier,
Hans Petter Løvold
og Helge Worren.
Grafisk design: Speed Design
Trykk: Merkur Grafisk AS
Korrektur:
Eli Fisknes
Distribusjonsleder:
Jon-Helge Norseth
jnors@online.no
ANNONSER
Redaksjonssekretæren er
annonsekontakt.
Spørsmål
kan også rettes til Tove
Marit Hasle, 4004 6445,
tm.hasle@gmail.com.
Faste rubrikkannonser:
For 10 nummer koster rubrikkannonser
bak i bladet, kr. 61
pr. mm i høyden (pr. spalte).
Engangsannonse på tekstside:
Koster kr. 7,70 pr. mm i høyden
(pr. spalte) for næringsdrivende,
kr. 4,40 for private og foreninger.
Rabatt for hele og halve sider.
På side 3 og 5 koster en halvside
kr. 4400 og helside kr. 6600.
GAVER
Talefoten deles ut gratis, men er
likevel avhengig av gaver fra
leserne. Konto 1503.32.27768.
71. ÅRGANG
NESTE NUMMER kommer ut i slutten av januar.
Ønsker og tips må sendes redaktøren innen 2. januar.
➜ Vi må ha stoff og annonser innen 8. januar.
ylig oppdaget jeg noe jeg
aldri hadde lagt merke til
i salmeboka. Som en
fotnote til Deilig er jorden om at det
siste verset alltid skal synges unisont,
også når sangen synges av kor
eller solist. Jeg har hørt det bli gjort,
og jeg har kjent på frysningene ved
effekten av dette musikalske grepet,
men jeg visste ikke at det var bestemt
slik fra komponistens side.
Siste vers synges unisont, og det er
viktig at det gjøres. Hvorfor er det
så avgjørende for denne salmen?
Vi har akkurat feiret advent og
jul og igjen reiser denne høytiden
en del spørsmål hos meg. Hva
karakteriserer denne høytiden, og
hvorfor feirer vi den som vi gjør?
Noe av det jeg ofte kjenner på i
tiden før jul, og selve juledagene, er
et enormt mangfold av valg om hva
denne tiden skal inneholde. Julen
feires tross alt ganske forskjellig
rundt om i de norske hjem, men
kan egentlig hver og en av oss selv
definere julens innhold? Jeg får ofte
en følelse av en høytid fullstendig
løsrevet fra dets opprinnelse, som
etterlater mange av oss i et hjelpeløst
kaos av pengebruk, luksus, prioriteringer
og prestasjonspress. Den
perfekte jul i et velstående samfunn
har kanskje blitt til et soloprosjekt
for hver enkelt av oss.
Noe i meg lengter etter at vi
synger mer unisont. Ikke bare i
julen, men også i den verdensvide
kirke. En lengsel etter at vi som
fellesskap kan vokse og modnes
tross konflikter og ulikheter, og enes
og samles om hva som faktisk er
viktig. Det nærmeste jeg har
kommet, er stille bønn i
felleskirkelige sammenhenger. Dette
er en av mange grunner til at jeg
tror den stille bønnen skaper noen
dype spor av medlidenhet og enhet
mellom oss. En bønn som samler,
istedenfor å splitte.
Deilig er jorden ble skrevet blant
annet som en protest mot hva krig
kan skape av brutalitet og helvete på
jord. Jeg undrer på om det vil skape
mer himmel på jord om vi oftere
ber og synger unisont? n
Stille tanker er skrevet av
Marte Marie Wiik.
Litografiet «Ro» er laget av
Helge Bøe.
N
Denne gangen starter jeg med å
klippe og lime. Innsenderen er for
øvrig Olle Cederbrand som også ble
trukket ut som vinner av oppgaven
i Talefotens novembernummer:
«Et spesielt
hus, denne
gangen. Har
alltid vært litt
mystisk. Det
ligger på
samme tomt
som dagens
Morellbakken
skole. Hva er
det inni der? Det lurte vi på, vi som
gikk på Grefsen høyere almenskole i
årene 1949 - 1954. (Sikkert andre
også!). Jeg vet ikke når jeg fikk vite
at det var noe med tilknytning til
kommunen, noe med tilknytning til
vannet vårt. Lurer litt ennå, er det
en pumpestasjon?»
Ja da, Olle. Det hadde noe med
vannet vårt å gjøre, og vi snakker
her om slutten av 1800-tallet fram
til midten av 1900-tallet. Maridalsvannet
var da Oslos drikkevannskilde,
men fordi Grefsen var en del
av Aker kommune, fikk vi offentlig
vannforsyning fra Akers vannverk
med vanninntak i Nøklevann.
Hovedvannledningen gikk i Storoveien
(nå Ring 3). Derfra ble det
lagt ledning til «vår» pumpestasjon
på hjørnet av Kapellveien og
Morells vei som igjen pumpet
vannet opp mot et basseng på
toppen av det som nå er Grefsen
kirkegård. (Det skal ikke være
enkelt!) Ordtaket å gå over bekken
etter vann falt meg inn nå.
Overbygget på pumpestasjonen
var også driftsstasjon og bolig for
oppsynsmannen for denne del av
Aker kommune. (Disse opplysningene
har jeg også delvis klippet
og limt, denne gangen fra Per Kr.
Fossums innlegg i historielagets
flotte bok Nord i Aker gjennom
10 000 år.) Stasjonen er nå nedlagt,
og bygget brukes i musikkundervisningen
i det som nå heter
Morellbakken skole og er ungdomsskole
8-10.