13
På de første numrene som kom ut
i 1946 hadde Trygve M. Davidsen
en tegning med Grefsen kirke i
midten, flankert av Maridalen
kapell og Nydalen kapell. Det
siste ble revet i 1972.
Da Grefsen menighetsblad kom
ut med ny 1. årgang i 1950,
hadde Davidsen laget en ny
tegning av Grefsen kirke med
bebyggelsen rundt.
menighetsbladet – og litt mer
småsitater, f.eks. dette: «Gud hadde
bare en Sønn, og han var misjonær.
» David Livingstone.
Siden prestene hadde en ganske
fremtreden plass så vel i menigheten
som i menighetsbladet, kan det
eksempelvis være av interesse å nevne
presten Olav Aarflot. Han var
kallskapellan, senere residerende
kapellan, og en tid også konstituert
sokneprest. Han var tidligere misjonær
i Kina (Hunan) og var far til senere
biskop i Oslo Andreas Aarflot.
Økte fra fire til 16 sider
I de første årene ble menighetsbladet
trykket i A5-format (halvparten
av Talefoten) og i svart-hvitt,
med unntak av julenummeret som
kunne være i blått eller rødt. På bladets
første side hadde Trygve M.
Davidsen tegnet Grefsen kirke med
noen husstander rundt. De første
numre hadde fire sider. I 1960 var
man kommet opp i 16 sider.
Et og annet svart-hvitt bilde ble
det også anledning til i bladet, ikke
minst var bildet av årets konfirmanter
en gjenganger. Det var dyrt med
bilder den gang. Bladet ble trykt i
boktrykk, og det måtte lages klisjéer
av hvert bilde. Reklame ble det rikelig
plass til fra første nummer og var
tydeligvis en viktig inntektskilde.
Språket
Språket i de første bladene var naturlig
nok preget av sin tid. Noe
mer høytidelig og formelt enn i
dag. Det var også ganske vanlig å
bruke full yrkestittel på de fleste
som ble omtalt.
En ekstra medarbeider
Å drive et menighetsblad var da
som nå en mangslungen virksomhet.
Man kan peke på mange funksjoner,
hvorav bindeleddsfunksjonen
kommer klart fram, likeså
forkynnelsen og ikke minst en rekke
informasjonsoppgaver. Mange
har sagt om et menighetsblad at
det er som en ekstra medarbeider i
menigheten. n
Tekst og foto: Helge Worren
Plass til oss i
Villa Bekkevold?
Vi leser at Villa Bekkevold skal flyttes
og vår arbeidsbod skal rives for
å gjøre plass til villaen. For oss som
driver med treskjæring i brakka,
ville det vært flott om vi kunne få
plass i kjelleren på Villa Bekkevold.
Vi er i dag seks treskjærere og har
de nødvendige maskiner i brakka.
Vi trenger plass en dag i uken.
Håper det lar seg gjøre å få til
noe.
Med vennlig hilsen
Ola Vaagbø
YTRING
Vi ser helst at det skrives ytringer
undertegnet med fullt navn, slik
som ytringen denne gang. Men
hvis det er ønsket, kan Talefoten
anonymisere en ytring, men redaksjonen
vil vite hvem brevet/eposten
kommer fra. Anonyme
brev blir ikke tatt inn.
Flertallet av plassene som er
omtalt og avbildet, ligger i den
nordre delen av Historielagets
område. Det ligger kanskje an
til en sørlig fortsettelse neste
år?
Årets kalender fra Historielaget
er en virkelig perle. Den
bør alle som er bosatt i vårt
område skaffe seg. Medlemmer
av Historielaget får den, men
den kan også kjøpes for kr. 50,
hvis man ikke ønsker å melde
seg inn. Henvendelse til
Anne-Gurin Garvik, e-post:
aggarvik17@gmail.com eller
tlf. 970 86 443.
n
Tekst: Tove Marit Hasle