9 Helge Valrygg og Henrik som er frivillig, foran butikken på Bjølsen. » Fortsettelse neste side og håper det fører til at det settes av penger på budsjettet for neste år, og at de foreslåtte tiltakene om tryggere kryss i Maridalsveien, trygg sykkel- og gangtrasé langs Frysjaveien og brøyting og belysning av overgangen over elva kommer på plass i løpet av våren 2017. Da haster det. Så langt har saken fått støtte i Bymiljøetaten og bydelsutvalget, som igjen ba komiteen for miljø, plan og samferdsel (MPSkomiteen) stå bak en søknad til det såkalte Sykkelmiljøprosjektet om midler til opparbeidelse av merket og trygg sykkeltrasé. Men den søknaden vil ikke bli sendt fordi de har fått et foreløpig svar om at dette er utenfor dette prosjektets portefølje. Riktig adressat for denne type tiltak vil være Bymiljøetaten. Så nå får de søknaden. Det er Andreas Skjæret (V) som menighet som ville vite mer om arbeidet vårt. Behandling Formålet til stiftelsen er å gi rusmisbrukere et gratis behandlingstilbud. Programmet er delt inn i tre faser: avrusing, rehabilitering og å vende tilbake til samfunnet. Helge forteller at hvem som helst som har behov, kan få behandling. Det mest avgjørende er at man selv ønsker å starte et nytt liv, og at man er motivert. – Det er en spesiell behandling, og den er helt frivillig. Fordi vi er en uavhengig stiftelse, kan vi ta inn folk med en gang. Det er ingen ventetid. Vi har også mulighet til å gi folk behandling på Retosentre i utlandet, og vi har mange frivillige som ønsker å ta seg av dem. Kapasiteten er stor nok til at vi kunne tømt gata på dagen. 97 % av dem som i dag jobber som frivillig i Reto, er folk som selv har gått gjennom behandlingen. De velger å bruke livet sitt til å hjelpe andre mennesker. Selve behandlingen består jo av det å bo med, og forholde seg til, andre. Man lærer å leve og jobbe i et felleskap som en stor familie, og å ta ansvar. En lang prosess Reto har to sentre i Norge: Nesset bo- og behandlingssenter i Tomter, hvor gutta bor, og Løken gård i Spydeberg, hvor jentene holder til. – Hvor lenge er det vanlig at man blir værende? – For den første delen som er avrusing, regner man cirka en måneds tid. Rehabiliteringsfasen tar cirka et og et halvt år. Løsningen ligger i å forandre tankemønsteret sitt. I gjeninnsettingsfasen begynner man å se på hva man har behov for – hva man trenger å lære, og hva man trenger å glemme. Man har kanskje behov for nye bekjentskaper og å lære å mestre ting. Det kan ta tre til fire år, kanskje mer. Mange velger å bruke lang tid. Man har jo brukt veldig mange år på å ødelegge livet. Et fellesskap for livet – Man kan være i Reto så lenge man vil. Den dagen man velger å dra, er det fordi man ser at man klarer seg selv og er blitt selvstendig. Men kontakten og fellesskapet i Reto kan man ha for resten av livet. Vi bygger relasjoner som skal vare. Dette er ingen kortvarig prosess hvor du etter fullendt behandling står på bar bakke og må begynne helt på nytt igjen. Det er en pågående prosess som vi ikke ønsker at skal avsluttes, og det er heller ikke noe mål. Livet består i å vokse hele tiden og mestre det. Man blir ikke utlært etter to år. Etter fullført behandling er det flere som velger å bli i Reto. –Når man er i Reto, har man det man trenger. Man bor i Reto sammen med dem som får behandling, på samme vilkår. De frivillige fungerer som en støtte 24 timer i døgnet. Det å være en støtte for andre, er en del av egen rehabilitering. Slik slipper man å være alene i den isolasjonen som mange rusmisbruke- Turstien og broen over elva må få belysning. refererer for Talefoten hva som ble bestemt på MPS- komiteens møte i slutten av november. Han leder denne komiteen. – Jeg håper at dette blir realisert i tide, men jeg er bekymret for om etaten prioriterer det. Det er snakk om små og store endringer, så jeg håper de i hvert fall får sikret lys og trygge gangfelt innen høsten og får gjennomført alt innen utgangen av 2017, avslutter han. Gro Nygaards kommentar: Nå haster det med håndfaste tiltak slik at skolebarna kan komme seg trygt til skolen neste høst! n Tekst og foto: Solveig Neegaard Heier
talefoten012017
To see the actual publication please follow the link above