Page 25

talefoten012017

25 Byskogens forvalter Helge Haakenstad er forfatteren bak den nyeste boka om Lillomarka, Lillomarka – Liten og variert – vakker og verdifull. Boka gir en grundig innføring i alt Lillomarka rommer av historie, natur og turmuligheter (se omtale under). Men hvem er mannen bak all denne kunnskapen om Lillomarka? H elge Haakenstad er født og oppvokst på gården Nordbråten innerst i Maridalen, som faren hans forpaktet. Der hadde de noen kyr, griser og hele to hester. – Faren min kjørte tømmer om vinteren, forteller Helge. – Og jeg fikk være med. Ellers var det våronn, slåttonn og poteter på gården. Det var en oppvekst i skaukanten, og vi fant lekeplasser over alt, hoppbakker og skøytebane på vannene om vinteren. Vi ble vant til å ferdes ute. Det sitter hardt i meg fortsatt. Slekta hans kommer fra Nordmarka, bl.a. fra plassene Mago og Østbråtan. Som guttunge hjalp han ofte sin tante, Margit Bonna, som drev Kikutstua i flere tiår. 30 år som skogforvalter Men det er mer enn familie og oppvekst som knytter Helge til Marka og skogen. Han er utdannet forstkandidat fra Universitetet for Miljø og Biovitenskap (UMB) på Ås i 1970. Han var høyskolestipendiat og forsker i sju år og tok en dr. scient.-grad i 1976 på «Skjøtsel av – Jeg får mange tanker når jeg går i skogen, sier Helge. – Det er mye å undre seg over når en ser hvor finstemt alt er bygd opp. byskoger». Deretter fulgte 30 års arbeid som skogforvalter i Skog- og friluftsetaten i Oslo kommune. Så dette er en mann med solid bakgrunn, både via utdannelse, arbeid, oppvekst og utallige vandringer i Maridalen og Oslo-marka. – Jobben som skogforvalter var variert, forteller Helge. – Vi var en 12-13 mann. Vi hadde ansvar for å planlegge hogst og skogplanting. Det var manuell hogst den gangen. Løyper og stier skulle merkes og vedlikeholdes. Det var tilsyn med alt fra badevannsoner til søppelstativer. Vi var en stab med skikkelige skogkarer som gjorde alt og visste alt. Men miljøet er rivi opp, det har vært en kontinuerlig omorganisering. I dag er det Bymiljøetaten som har ansvar for dette arbeidet. Dagens skogsdrift Det er tydelig at Helge er engasjert av arbeidet han hadde. I 2008 ble han pensjonist, men han er fortsatt levende opptatt av Marka. Han forteller at både Markaloven og Oslo kommunes egne retningslinjer for drift av kommuneskogen nå fremmer et mer naturnært skogbruk. Det drives ikke lenger flatehogst. Nå er det maskinell tynningshogst. Man søker å oppnå en naturlig foryngelse av skogen. Metodene tilpasses stedet, så miljøet blir variert med åpne felt og utsiktspunkt. Et variert naturmiljø med planter og bær skal fortsatt møte markatravere. » Fortsettelse neste side » Fortsettelse neste side Lillomarka – liten og variert, vakker og verdifull Dette er tittelen på en bok som kom ut like før jul. Forfatteren heter Helge Haakenstad. Han er av nordmarksslekt, oppvokst i Maridalen, har en solid faglig bakgrunn fra Norges landbrukshøyskole på Ås og erfaring fra 30 år som skogforvalter i Oslo kommunes skoger. I tillegg til oppvekst og arbeid i skogen har han også blitt svært godt kjent med skogen gjennom turer og friluftsliv. I boka Lillomarka kommer alt dette til uttrykk. Jeg tror nesten jeg vil si det så sterkt at denne boka vil kunne besvare ethvert spørsmål om Lillomarka. Helge forteller at E. Heide i 1993 ga ut boka Lillomar- ka-Nittedalsmarka, men at mye har endret seg i årenes løp. Oslo kommune har utarbeidet sin flerbruksplan, flere naturområder er vernet, nye anlegg er bygd ut og kulturminner er registrert. Boka gir både et historisk tilbakeblikk og et godt, oppdatert bilde av Lillomarka. – Boka tilegnes markavenner, sier Helge når Talefoten møter ham. – Det er mitt håp at nye markavenner, også ungdom, vil se verdien av Lillomarka og komme seg ut til alle skattene som finnes der. Jeg må nevne noe av innholdet. Vi blir tatt med på sju vandringer i ulike deler av marka. Videre får vi innblikk i folks bruk av skogen og hvordan det er tilrettelagt for ulik bruk med stier og løyper, utsikter og vann, markastuer og bålplasser. Vi får høre om Maridalen landskapsverneområde, om naturreservatene, om geologi og naturmangfold. Møte med mennesker vies også stor plass i boka. Vi møter bl.a. Håvard Pedersen som har vært Skog- og naturoppsynsmann med særlig ansvar for kulturminner og besøkende skoleelever og småbarn. Også Tore Faller, kjent for mange fra Historielaget, kommer til orde. Boka er oppdatert helt fram til det nye byrådet som kom på plass etter kommunevalget høsten 2015. Det forrige byrådet i Oslo foreslo i forslaget til ny kommuneplan å avsette store områder i Markas randsone til såkalte «aktivitetssoner»,


talefoten012017
To see the actual publication please follow the link above