12 Vann må være stille for at vi skal kunne Det å meditere, eller vandre som fins inni hver og én av oss. Men altfor stillheten, men de ødelegger også pilegrim, er å finne seg selv, finne ofte er det lukket og låst. I bønnen vår evne til å lytte, vår evne til full Gud og finne sine medmennesker. skaffer vi oss tilgang igjen. Vi oppmerksomhet. Vi bombarderes Dette henger på det nærmeste bryter gjennom tankenes og følelsenes med så mye at våre sanser og vårt sammen, som en slags stillhetens verden, gjennom laget av sjeleavfall sinn må stenge noe ute, for at vi treenighet. For, på spørsmål om som har samlet seg i vårt skal overleve. Vi har ikke mulighet hvordan man kan vite om stillhet hjerte, for å bane oss vei til dette til å ta inn i oss alt. Uten at vi merker i bønn eller vandring virker, kjærlighetens og fredens sted, til dette det, oppstår det en sanse-sil svarer de store mystikere at Guds sted i oss.» mellom oss og verden, mellom oss man skal se det på sitt forhold Anselm Grün fortsetter: «Det er og våre medmennesker. til medmennesker. Stillhet og et stort rom jeg har våget meg inn i. kjærlighet henger sammen. Gud Ingen setter grenser for meg. Her lar Den stora tröttheten belägrar mina er i dem begge. Gud meg bli vid, fri, ekte. Men jeg sinnen; var finns vila, den djupa møter ikke bare Gud, men gjennom tystnaden, som befriar från intryckens A nselm Grün er prior i et ham også min egen, sanne kjerne.» bläckfiskararmar? kloster Tyskland. Han Alla de tusen och åter tusen bilder, skriver det slik: «Bønn er Kakafoni som flimrar förbi mina trötta ögon. veien til denne indre stillhetens sted, De fleste av oss omgir oss til daglig Alla de ljud och oljud, som ockuperar til dette rom som bare Gud fyller. med en kakafoni av lyder og andre mina ovilliga öron. Dette rom der den rene taushet rår, impulser. De hindrer ikke bare Alla de intryck från oupphörliga uttryck av världens frustrerade själ, som så sällan lämnar avtryck i min egen. Hur ska jag bli fri från denna Basho uttrykker slik: splittrade tillvaro? Se, barn, På stapplande nybörjarsteg vil jag en hagleskur! beträda den inre vandringens väg. Vi løper ut! Den som mitt inre öga börjar se och mitt öra lyssnar in. Mange av oss begir seg på pilegrimsvandring. Den väg som leder til tystnad bortom Pilegrimens langsomme ljud och ger ett personlig tilltal skritt, den kroppslige rytmen bortom alla opersonliga. gir oss etter hvert evnen til å fokusere. Tanker fra Pilegrimssentret De som praktiserer ulike former i Vadstena for stille meditasjon, kan erstatte føttenes rytme med pusten, åndedrettet, Umiddelbarhet eller med å gjenta igjen og igjen et Men omgivelsene og vår egen mantra eller en kort bønn. kropp kan også hjelpe oss til den indre stillheten og til den umiddelbare Vi er selv natur opplevelsen som vi hadde som Stillheten befinner seg ikke i hodet. barn, den som den japanske poeten Der flagrer tankene ustyrlig rundt Adventsverksted – Vi har glemt hvordan vi skal forholde oss til stillhet. Vi blir urolige hvis det ikke skjer noe, og så finner vi fram mobilen, sjekker nyhetene, sjekker sosiale medier, vi googler, og leter, og leter litt til. Vi er i ferd med å bli splitter pine gale, sa Erling Kagge til Dagbladet da boka hans «Stillhet i støyens tid» ble gitt ut i høst. – Jon Fosse snakker om redsel for stillheten fordi stillheten ber om at man skal undre seg. Jeg tror det handler om frykten for å bli bedre kjent med seg selv. Det er lettere å ha fokus på det ytre, mens å få orden mellom øra, er minst like viktig. Boka hans er nå solgt til 25 land, i tillegg til et solid opplag her i landet. – Mennesker vil ha stillhet. Det er blitt en trend, men også et dypt og inderlig behov, sier Kagge til Dagbladet. Han stiller seg tre spørsmål i boka: Hva er stillhet? Hvor er den? Og hvorfor er den viktigere enn noen gang? Deretter gir han leserne 33 forsøk på svar. Svar basert på egne tanker og erfaringer, og på samtaler med forfattere, gründere, turfolk og kunstnere som Jon Fosse, Elon Musk og Marina Abramović. – Du slår meg ikke som en fyr som sitter mye i ro? kommenterer Dagbladets Rannveig Korneliussen. – For oss som liker mye aktivitet, er det bra å være stille. Stillhet er bra for kreativiteten, for å unngå stress og for å få overskudd, svarer Erling Kagge. n Pilegrimens sju lengsler År for år begir stadig flere seg ut på pilegrimsvandring. Til Santiago de Compostela, til Nidaros, til Roma eller Assisi, eller mer lokale vandringer her hjemme. Hvorfor? Hva er det moderne mennesker søker som pilegrim? Hans-Erik Lindström var pilegrimsprest i Vadstena i Sverige i mange år. Etter samtaler med tusenvis av pilegrimer endte han opp med sju lengsler som han mente fikk mange til å bryte opp og begi seg på vandring; lengsel etter langsomhet, stillhet, enkelhet, bekymringsløshet, frihet, samhørighet og åndelighet. Også Talefotens redaktør, Jon Andreas Hasle, brukte en del yngre år i arbeid med pilegrimsvandring. I en serie framover vil han skrive betraktninger om disse pilegrimenes sju lengsler, en for en. Denne gang skriver han om stillheten. – Vi frykter stillheten, fordi vi da må bli bedre kjent med oss selv, sier Erling Kagge i Hiet Grefsen KFUK-KFUM-speidere holdt i år adventsverksted for Oslo krets. Det krydde i Hiet med over 40 unger og 12 ledere fra andre grupper utenom lederne i Hiet. Totalt fem verkstedstasjoner. Det ble produsert både julekort med hilsener, snømenn med hatt og to slags juletrepynt, og gule bivoksplater ble rullet til flotte lys med rød sløyfe. Grillmat ute i det fine været. - Det er moro å se at det kan være så mange på aktivitet i Hiet samtidig. Det hele gikk knirkefritt, kommenterer en glad gruppeleder, Anne Gryting. n talefoten_
talefoten012017
To see the actual publication please follow the link above