9
Helge Valrygg og Henrik som er frivillig, foran butikken på Bjølsen.
» Fortsettelse neste side
og håper det fører til at det settes
av penger på budsjettet for neste
år, og at de foreslåtte tiltakene om
tryggere kryss i Maridalsveien,
trygg sykkel- og gangtrasé langs
Frysjaveien og brøyting og belysning
av overgangen over elva kommer
på plass i løpet av våren 2017.
Da haster det. Så langt har saken
fått støtte i Bymiljøetaten og bydelsutvalget,
som igjen ba komiteen
for miljø, plan og samferdsel (MPSkomiteen)
stå bak en søknad til det
såkalte Sykkelmiljøprosjektet om
midler til opparbeidelse av merket
og trygg sykkeltrasé. Men den søknaden
vil ikke bli sendt fordi de har
fått et foreløpig svar om at dette er
utenfor dette prosjektets portefølje.
Riktig adressat for denne type tiltak
vil være Bymiljøetaten. Så nå får de
søknaden.
Det er Andreas Skjæret (V) som
menighet som ville vite mer om
arbeidet vårt.
Behandling
Formålet til stiftelsen er å gi rusmisbrukere
et gratis behandlingstilbud.
Programmet er delt inn i tre
faser: avrusing, rehabilitering og å
vende tilbake til samfunnet. Helge
forteller at hvem som helst som har
behov, kan få behandling. Det mest
avgjørende er at man selv ønsker å
starte et nytt liv, og at man er motivert.
– Det er en spesiell behandling,
og den er helt frivillig. Fordi
vi er en uavhengig stiftelse, kan vi
ta inn folk med en gang. Det er ingen
ventetid. Vi har også mulighet
til å gi folk behandling på Retosentre
i utlandet, og vi har mange
frivillige som ønsker å ta seg av
dem. Kapasiteten er stor nok til at
vi kunne tømt gata på dagen.
97 % av dem som i dag jobber
som frivillig i Reto, er folk som selv
har gått gjennom behandlingen.
De velger å bruke livet sitt til å hjelpe
andre mennesker. Selve behandlingen
består jo av det å bo med, og
forholde seg til, andre. Man lærer å
leve og jobbe i et felleskap som en
stor familie, og å ta ansvar.
En lang prosess
Reto har to sentre i Norge: Nesset
bo- og behandlingssenter i Tomter,
hvor gutta bor, og Løken gård i
Spydeberg, hvor jentene holder til.
– Hvor lenge er det vanlig at man
blir værende?
– For den første delen som er avrusing,
regner man cirka en måneds
tid. Rehabiliteringsfasen tar cirka
et og et halvt år. Løsningen ligger i
å forandre tankemønsteret sitt. I
gjeninnsettingsfasen begynner
man å se på hva man har behov for
– hva man trenger å lære, og hva
man trenger å glemme. Man har
kanskje behov for nye bekjentskaper
og å lære å mestre ting. Det
kan ta tre til fire år, kanskje mer.
Mange velger å bruke lang tid. Man
har jo brukt veldig mange år på å
ødelegge livet.
Et fellesskap for livet
– Man kan være i Reto så lenge
man vil. Den dagen man velger å
dra, er det fordi man ser at man
klarer seg selv og er blitt selvstendig.
Men kontakten og fellesskapet
i Reto kan man ha for resten av livet.
Vi bygger relasjoner som skal
vare. Dette er ingen kortvarig prosess
hvor du etter fullendt behandling
står på bar bakke og må begynne
helt på nytt igjen. Det er en
pågående prosess som vi ikke ønsker
at skal avsluttes, og det er heller
ikke noe mål. Livet består i å
vokse hele tiden og mestre det.
Man blir ikke utlært etter to år.
Etter fullført behandling er det
flere som velger å bli i Reto. –Når
man er i Reto, har man det man
trenger. Man bor i Reto sammen
med dem som får behandling, på
samme vilkår. De frivillige fungerer
som en støtte 24 timer i døgnet.
Det å være en støtte for andre, er
en del av egen rehabilitering. Slik
slipper man å være alene i den isolasjonen
som mange rusmisbruke-
Turstien og broen over elva må få
belysning.
refererer for Talefoten hva som ble
bestemt på MPS- komiteens møte
i slutten av november. Han leder
denne komiteen. – Jeg håper at
dette blir realisert i tide, men jeg er
bekymret for om etaten prioriterer
det. Det er snakk om små og store
endringer, så jeg håper de i hvert
fall får sikret lys og trygge gangfelt
innen høsten og får gjennomført
alt innen utgangen av 2017, avslutter
han.
Gro Nygaards kommentar: Nå
haster det med håndfaste tiltak slik
at skolebarna kan komme seg trygt
til skolen neste høst! n
Tekst og foto: Solveig Neegaard
Heier