9
ennlige ord kan være små
og enkle å uttale, men de
gir gjenlyd for alltid.»
Dette er Mor Teresas ord. Og det
er virkelig noen ord å merke seg.
Det koster oss ingenting å gi et
smil, et kompliment, et godt ord til
menneskene rundt oss. Men så er
det så utrolig verdifullt for dem
som får motta det. Vi kjenner det
selv når vi får gode tilbakemeldinger
eller et hyggelig ord. Det varmer
og gjør godt, lenge. Og enda
bedre; gode ord skaper glede både
for den som sier det og den som
får høre det.
Å vise hverandre vennlighet gir
også en grobunn for å skape gode
fellesskap. Et fellesskap der vi viser
omtanke, kjærlighet og raushet
overfor hverandre har stort potensiale
til å bli et godt og inkluderende
sted å være. Hvordan ønsker vi selv
å bli tatt imot? Det kan være utgangspunkt
for hvordan vi tar imot
andre, også dem vi ikke kjenner.
Per Fugelli har sagt: «Ikke vær
et 1-tall på jorden. Bry deg om
flokken din». Og flokken din, det
er ikke bare de nære og kjære, men
også de større felleskapene du er en
del av, byen vår, landet vårt, verden.
Å møte hverandre med vennlighet
og et åpent sinn er en måte å
bry seg om flokken vår på. Når vi
både kan gi og motta gode ord og
vennlighet, skaper det tilhørighet,
og fellesskapene blir styrket.
Paulus sier det på denne måten
i brevet til Kolosserne (Kol. 3,14):
«Og over alt dette: Kle dere i kjærlighet,
som er båndet som binder
sammen og gjør fullkommen.»
Før dette har han skrevet mer om
hvordan vi skal være mot hverandre.
Men dette er det viktigste: Å møte
hverandre med kjærlighet. Det binder
oss sammen og styrker oss, både
som mennesker og som fellesskap.
Så la oss huske på dette ved starten
av et nytt år. Vi kan la vennlighet,
raushet og omsorg for hverandre
være det som preger dette året.
La oss alle bidra til å bygge gode
fellesskap, og la oss huske på kraften
i de små, gode ord.
Godt og vennlig nytt år! n
Hilsen Anette Norman,
diakon i Grefsen menighet
Foto: iStock photo
Ord som
binder
sammen
«V
Lukas – universitetutdannet
kosehund
Lukas møter meg i resepsjonen på
Grefsenhjemmet, med vennlig
logring.
Den hopper ikke opp på
meg, for den er en godt oppdratt
og skolert hund, med 10 studiepoeng
fra Universitetet for miljø-
og biovitenskap på Ås! Der har den
sammen med eieren Julie Mittet,
leder på Grefsenhjemmet, tatt
eksamen
i Dyreassistert intervensjoner
med hund. Lukas kan smykke
seg med tittelen «terapihund».
Julie forteller begeistret om alt
Lukas kan og alt den kan brukes til.
– Det aller viktigste er nok hundens
evne til å åpne opp for kommunikasjon.
Det blir en type tverrfaglighet,
der hunden kan bidra til
å løse problemer. Den kan virke
dempende i forhold til utagering,
og på den måten kan man slippe
sterk medikamentbruk. Vi bruker
Lukas både i en-til-en-terapi og i
grupper.
Vi blir med Lukas opp i dagligstua
der vi møter en gruppe beboere.
Det blir umiddelbart smil og
glede og småprat når hunden viser
seg. Og den får vise hva den kan.
Hode i fang, som blir møtt av
vennlige klapp. Kaste ball, som
Lukas
fanger med stor iver på glatt
parkett. Å finne en bortgjemt ball
kunne Lukas også (den var ute på
gangen da ballen ble gjemt). Vi fikk
også se at den kunne være med på
«give me five», pote mot hånd, og
den kunne spille død, men det var
litt motstrebende, for den likte ikke
å ligge stille. Men den går gjerne en
tur ut med beboere.
Julie har ofte med hunden når
hun besøker en avdeling på Grefsenhjemmet.
Når hun skal gå, pleier
hun å avslutte med å fortelle når
hun kommer tilbake. Da hender
det at hun får følgende melding:
Ikke glem hunden da! n
Tekst og foto: Tove M. Hasle