7
Haralds hytte
E
tter den andre verdens-
krigen dukket det opp et
utall små hytter i skogene
rundt Oslo, i skogtapper og langs elver
i byen. Hyttene var enkle og ofte
i dårlig forfatning. Folk som bodde
her, gikk gjerne under betegnelsen
uteliggere. Flere hadde vært krigsseilere
eller på annen måte gjort en
innsats under krigen, men fikk føle
sannheten i uttrykket «utakk er verdens
lønn», for noe hjelpeapparat etter
krigen var det så som så med.
Hyttene ble brent
Etter et fylleslagsmål besluttet
kommunen å brenne ned alle hyttene
i Årvollåsen og Grefsenåsen i
1964. En av hyttene i Grefsenåsen
var så godt gjemt at den ble spart.
Her fortsatte Harald Grande sin
uteliggertilværelse til «godt moden
alder», og hytta hans er bevart.
Harald ble født for 88 år siden og
er oppvokst i Skage utenfor Namsos.
I 1948 deltok han i Tysklandsbrigaden,
hvor han utmerket seg som en
sprek idrettsmann. Han slo f.eks.
Audun Boysen i et tre km langt terrengløp
med pakning og gevær.
Året etter, i 1949, flyttet han til
Oslo. Det var lettere å få jobb der
enn i Namdalen. Han holdt først
på noen år med gulvsliping etc. og
har vedlikeholdt gulv for bl.a.
Alfred
Maurstad og Wenche Foss.
Mange ble uteliggere
Harald ble uteligger i Grefsenåsen i
1956. Han forteller at som en følge
av boligmangelen etter krigen, ble
familier og par prioritert ved tildeling
av bolig. Enslige måtte greie
seg som best de kunne selv. Noen
ble tilbudt plass på tomannsrom,
men denne boformen ble vanskelig
for mange. Som Harald forteller:
«Det sier seg selv at en student og
en alkoholiker ikke kan dele rom
sammen.» Mange enslige valgte
derfor en uteliggertilværelse, og
kommunen så gjennom fingrene
med at det ble satt opp hytter i
skogområdene rundt byen.
I perioden 1956-78 delte han en
liten hytte med en som het Ivar.
Han var sannsynligvis autist og
mumlet og nikket hvis man prøvde
å føre en samtale med han. Men
tall, som sportsresultater fra hans
ungdom, satt som spikret. Ivar var
av god familie, men kunne ikke
styre penger, så en formynder tok
seg av det. Det ble forsøkt med å gi
ham rom i hybelhus, men han endte
opp i hytta til Harald hver gang.
Ivar og Harald kom til å bli «samboere
» i store deler av livet.
Hytta lå rett nord for Grefsenkleiva,
på stia innunder berget like
sør for dagens hytte. Fortsatt kan
man se den vesle steinplattingen
som utgjorde en liten terrasse foran
der inngangsdøra var. I det
overhengende berget nær hyttetufta
hadde de «kjøkken», og fjellet er
fortsatt sotet på undersiden. Ivar
var en gang uforsiktig med stearinlys,
noe som resulterte i at hytta
brant helt ned i 1978.
«Gratis husleie trekker folk»
Harald gikk i gang med ny hytte,
men det var et omfattende arbeid å
få tak i og få båret opp materialer.
Staur til reisverk ble funnet i skogen.
Selve hytta brukte han ca. en
uke på å sette opp. «Kjøkkenet» ble
nå flyttet under det overhengende
berget på nordsiden av hytta, hvor
det ble bygget et ildsted i stein.
Harald delte nesten hele tiden
hytte med andre og sier: «Der det er
gratis husleie, dit kommer det folk.»
En sprek luring
Harald arbeidet på Aker mek. og
brygga. Han forteller at han hadde
klaustrofobi og ikke greide å reise
med buss eller trikk. Hver eneste
dag gikk han derfor 24 km tur-retur
hytta til jobben. Noen ganger
gjorde han seg et kveldsbesøk på
Kameratklubben, Blåkors eller Frelsesarmeen,
og da kunne det nesten
bli fem mils gange på en dag! En
gang den harde snøvinteren 1967
hadde det snødd så mye at han
brukte tre timer på å gå fra bunnen
av Akebakken og hjem, en strekning
på ca. 1,5 km.
Harald likte jobben på brygga,
men måtte passere et skummelt område
på veien. For å unngå ran barberte
han seg aldri ordentlig, for med
utseende som lasaron var sjansene
mindre for overfall. Føre var gjemte
han lønningene i støvlene, og en
gang han ble truet med ran, tok han
» Fortsetter på neste side
Torsdag 26. november hadde
Historielaget sitt tradisjonelle
fullmånemøte på Trollvannstua.
Hundre mennesker
hadde trengt seg sammen inne
i peisestua for å høre skogoppsynsmann
Håvard Pedersen
fortelle om Harald Grande og
hans «hytte» i Lillomarka. For
de som ikke fikk med seg denne
kvelden, har Håvard Pedersen
skrevet denne artikkelen for
Talefoten.
ca. 50 lærere. Etter stadig nye utvidelser
rommer skolen nå 780 elever
fordelt på tre klassetrinn. Det
er i hovedsak elever fra Grefsen,
Kjelsås, Disen og Maridalen skoler
som nå holder til på Engebråten.
Skolen ble tegnet av arkitekt
Terje Grønmo ved Østgaard arkitekter
A/S og ble etter noen forsinkelser
innviet 14. oktober 1997.
Første rektor var Dag Harald Gomnæs.
Jon Isebakke har vært rektor
siden 2012.
Avslutningsvis kan jeg referere
skolens visjon: Både ansatte og
elever skal glede seg til hver skoledag,
både faglig og sosialt. Det forplikter.
Og helt til slutt kan jeg jo si at
neste oppgave heller ikke er så utgammel,
men skulle være godt
kjent for både store og små, unge
og gamle. Så vet du hvor det er, så
send svaret ditt til asegro@skagmo.
no eller til 900 84 518 innen utgangen
av januar.
Så ønsker jeg alle lesere en god
tur rundt i bydelen vår, og godt
nytt år! n
Hilsen Åse Gro
Harald Grande fikk aldri satt
inn den vedovnen han fraktet
inn til hytta si.