
7
kvinnesakskvinne og arbeiderpartipolitiker
med et sterkt engasjement
for sosialpolitiske saker og kultur. I
1910 ble hun valgt inn i Oslo bystyre.
Der arbeidet hun særlig for barnehjem,
aldershjem, fødselshjem,
bedre kår for jordmødre og menneskelige
boforhold også for arbeiderklassen.
I 1916 opprettet hun
Oslo kommunale husmorskole, hun
arbeidet for byggingen av Folketeateret
og var medlem av tilsynet for
det Deichmanske bibliotek fra 1914
til sin død.
Det står en byste av Fernanda
Nissen i Torshovparken. n
Tekst og foto: Jon Andreas Hasle
PST stanser gangbru
I 2007 ble det bestemt at det
skal bygges ei gangbru fra Nydalen
allé over Kristoffer
Aamots gate til Lillohøyden, det
nye blokkfeltet vest for Fernanda
Nissens skole. Den skal ikke
minst brukes av skoleelever.
Problemet er at gangveien vil gå
rett forbi PSTs lokaler i Nydalen
allé. Det protesterer PST på.
Sikkerhetsbildet er endret siden
2007 og de er redd for at brua
«vil kunne fungere som en
plattform for anslag, sabotasje
eller spionasje», skriver PST-sjef
Benedicte Bjørnland i en klage.
Brua skulle vært ferdig allerede.
Per-Arne Horne, enhetsleder
i Plan- og bygningsetaten, tror
de vil finne en løsning på problemet.
– Vi er nå i dialog med PST
om hvordan brua bør sikres og
hvordan det kan løses byggeteknisk.
Vi opplever at de er villige
til å diskutere ulike løsninger
med oss, uttaler Horne til VG.
ernanda Nissens gate
ligger litt vest for skolen
med hennes navn. Det
er en blindvei inn fra Kristoffer
Aamots gate. De to har mye felles.
De var begge journalister, og kulturinteresserte.
Som ung var Kristoffer
Aamot journalist i
Arbeiderbladet . Han hadde meldt
seg inn i Arbeiderpartiet som
17-åring.
Senere ble han den mektigste
mannen i film-Norge. Han var kinodirektør
i Oslo (1929-1955) og
styreformann både Kommunale
Kinematografers Landsforbund og
Norsk Film A/S.
Legendarisk er den samtalen
han hadde med Arne Schouen i
1948. Schouen var da 35 år og
journalist i VG. Kinodirektør
Aamot ringte Schouen og ba ham
komme til sitt kontor. Schouen har
beskrevet det korte møtet slik:
«Aamot satt bak en pult i den ene
enden av et langt og rektangulært
kontor med vasstrukkent gulvteppe
som gjorde det tungt å gå. Han
satt taus bak pulten, bare nikket
mot boka som lå foran ham.
Det var et eksemplar av romanen
’Gategutter’, som lå fersk i
bokhandelen.
– Jeg har lest boka di, sa Aamot.
– Ja?
– Den må vi filme.
– Ja.
– Og du må skrive manuskript.
– Ja.
– Åsså må du ta regien etterpå.
– Ja.
Og når Aamot hadde bestemt
seg, så ble det slik. Og dette ble
begynnelsen til en filmkarriere
for han som ble en av norsk
filmhistories betydeligste regissører.
n
Tekst: Jon Andreas Hasle
Kristoffer Aamot (1889-1955).
Ja!
Forlaget GAN Aschehoug og Plan
Norge inviterte alle barnehager i
Norge til å delta i en tegnekonkurranse,
der barn skulle tegne
tegninger basert på barnekonvensjonen.
Og så ble Filip fra Myrertoppen
barnehage en av de ti vinnerne!
Han tegnet en «banan
maskin», som er hans tolkning av
alle barn har rett til mat.
Vinnerne ble offentliggjort
da FNs barnekonvensjons 25-årsjubileum
ble feiret 20. november.
Jubileet ble behørig markert også
i Myrertoppen barnehage, med
ballonger, kake og sang, samt en
utstilling av flotte tegninger –
der barna selv har tolket og
tegnet sine opplevelser av barns
rettigheter.
!"#$%&'%()*++,--&".)*.)%$/01&2$%&".
Og ekstra stas ble det jo med
Filip som hadde vunnet tegnekonkurransen.
n
Tekst og foto: Hilde Aas Rønningen
Bananmaskin fra
Myrertoppen på
norgestoppen
Visste du at…
• Den 13. dag jul, 6. januar, er en
feiring av vismennene som i følge
Matteusevangeliet 2,1-18 ga gaver
til Jesusbarnet ved krybben. Matteus
skriver i sitt evangelium at de
hadde «sett hans stjerne gå opp».
Derfor har man antatt at de var
astrologer.
• I Jesaja 60, 3 står det en profeti om
at «Folkeslag skal gå mot ditt lys,
konger gå mot din soloppgang».
Derfor har tradisjonen også kalt
dem konger.
• De vise menn som gikk inn i
stallen, fikk se barnet og falt på
kne. Så åpnet de sine skrin og bar
frem gull, røkelse og myrra. Det
står ikke i Matteusevangeliet at de
var tre. Men man har regnet med
det, siden de ga tre gaver.
• Det var på 500-tallet at man ga
dem navnene Kaspar, Melkior
og Baltasar. Tradisjonen forteller
også at den tysk-romerske keiser
Fredrik Barbarossa førte deres
legemer fra Milano til Køln hvor
de fremdeles ligger.
• «Hellig tre kongers dag» markerer
i vestlig kirketradisjon slutten på
julefeiringen.
• Den ortodokse kirke kaller denne
dagen epifania festen, og det
stammer fra theophaneia som betyr
«åpenbaring av gud». Da feirer
de Jesu dåp.
• Opprinnelig var Epifania en fest
hvor man feiret både Jesu fødsel
og dåp. Tradisjonen startet i Egypt
på 100-tallet, og den lever fortsatt i
den armenske kirke og i patriarkatet
i Moskva. n
Tekst: Kaja Kullerud Larsen
Hold Talefoten
gående!
Støtt oss med 100 kr.
ved å sms’e ‘talefoten’
til 2160.
F
Jeg tar det meste!
Ta kontakt for ideer, tilbud og referanser.
Tlf.: 924 29 621
e-post: vidarbraten@viken ber.no