13
Den siste rest av palestinske kristne
«Josef dro da fra byen
Nasaret i Galilea opp
til Judea, til Davids by
Betlehem». På sin vandring
passerte de kanskje
området hvor byen Ramallah
ligger. Byen hvor vi har
vår vennskapsmenighet
Håpets kirke, et vennskap
som startet i 1994.
enne vennskapskontakten
er viktig og til velsignelse
for begge menighetene.
De kristne i Det hellige land tar
vare på våre røtter, de bekrefter
kirkens historie.
Fikk kjenne på vennskapet
I november fikk vi besøk av presten
Imad Haddad. Han har vært prest i
Ramallah i et år, og vi hadde lyst til
å møte ham og vise ham menigheten.
Gjennom fire dager fikk han
møte familier, barnehagen, frivillighetssentralen,
Liv og Røre og feire
gudstjeneste. Barnehagen hadde til
og med øvd inn en sang på arabisk.
Og Haddad kvitterte med å synge
for barna. Fra Frivillighetssentralen
fikk han forkle til julebasaren de
skulle ha i Håpets kirke. Det satte
han stor pris på.
Ansikt til ansikt med ulike deler
av menigheten, fikk han fortelle sin
historie, dele erfaringer og kjenne
på fellesskapet. Vi er en del av den
samme universelle kirke, hvilket
ble tydeliggjort i gudstjenesten.
Den feirer de på samme måte som
oss, bare på et annet språk.
Orker ikke mer
Gudstjenesten hadde fokus på den
forfulgte kirke. I Ramallah er ikke
direkte forfulgt, men lever under
vilkår som gjør det vanskelig å være
kirke. Mange av de kristne menighetene
blir sterkt redusert fordi
medlemmene flytter, de orker ikke
mer. Deres nærvær ivaretar vår historie
og de hellige steder vi ønsker å
besøke, men for å kunne fortsette
med det, må de kunne utfolde seg
og leve i en frihet som vi tar for gitt.
Vi kan reise til Jerusalem uten problemer.
Imad som bor 10 km unna,
må søke om lov for et år om gangen
og får begrenset adgang. Som prest
slipper han litt lettere. De som tilhører
menigheten får tillatelse kun i
de kristne høytidene.
Besøk oss!
Imad er opptatt av forsoning og
fred. Han mente at det viktigste vi
kunne gjøre, spesielt for de kristne,
var å synliggjøre dem og bekrefte
dem ved å besøke dem. De ønsker
oss velkommen som familie. Det
er viktig at vi ikke bare ser de hellige
steder, det som en gang var,
men også de hellige selv, de som er
nå, våre søsken i Kristus, vår kirke.
De bor litt utenfor allfarvei, men
de har stor gjestfrihet. Hos dem er
det virkelig rom i herberget! n
Tekst og foto: Sigmund Akselsen
Ramallah-presten Imad Haddad synger med barna i Grefsen
menighets barnehage.
D
Festlig farvel!
Spre bestefars
aske med nyttårsraketten!
Det er et firma i Spania som får
unnskylde min useriøse utlegning
av det tilbudet de nå gir
folk som har mistet sin kjære.
De tilbyr å sende avdødes aske
til værs med en rakett – for eksempel
over et område som
vedkommende hadde en tilknytning
til.
Asken legges i en plastpose
som puttes i en slags granat,
sammen med krutt. Dette hektes
så på en rakett, men kanskje
ikke av typen fyrverkeri.
Tjenesten koster 3700 kroner
i Valencia-området, hvor
firmaet holder til. I resten av
Spania må de betale 6000 kroner.
Firmaet forteller i sin informasjon
at det kan ta noe tid å få
tillatelse hvis avfyringen skal
skje over offentlig område. Derimot
er det fritt for enhver å få
sin aske spredt over privat
grunn – i Spania. n
Tekst: Jon Andreas Hasle
18. og 19. januar er Universitetet i
Oslo og Norsk Teknisk Museum
de stolte arrangører av Maker
Faire Oslo, den største utgaven
i Skandinavia verdens største
festival for kreativitet og skaperglede.
Her møtes teknologi,
kunst og vitenskap.
Maker Faire arrangeres på Teknisk
museum på Kjelsås. Det er en
festival hvor alle – oppfinnere,
kunstnere, hackere, entusiaster,
geeker, håndverkere og hjemmemekkere
– kan vise frem hva de
har laget. Festivalen består også av
foredrag, kurs, verksteder, show og
aktiviteter hvor du selv kan delta. I
år arrangeres festivalen på over 100
ulike steder i verden – og nå også i
Oslo! På Teknisk museums hjemmeside
finner du det mangfoldige
programmet.
Dale Dougherty, grunnlegger av
Maker Faire har uttalt: «We are not
just consumers. We are makers of
things.» Et spennende opplegg på
museet i vårt nærmiljø! n
Tekst: Tove Marit Hasle
Verdens største
skaperfestival