6 i mener mange har inte- resse av å kjenne til sitt områdes historie. Det er viktig at både ny-inn!yttede og de som har vokst opp her, får lokalhistorisk kunnskap. På denne måten blir tilhørigheten styrket, og man får bakgrunn for å kunne påvirke utviklingen i sitt eget nærmiljø. Det har skjedd store forandringer i lokalmiljøet de senere årene, og da er det moro å vite noe om hvordan det var før, mener Hanna. Lokalhistorie handler like gjerne om 60- og 70-tallet som om riktig gamle dager. Kanskje er hun arvelig belastet, Hanna Geiran. Hun er datter av Finn Geiran, som i en årrekke var leder av Historielaget Grefsen – Kjelsås – Nydalen. Hanna er utdannet arkitekt og jobber nå hos Riksantikvaren. Og hun er det yngste medlem i styret for Historielaget. En fantastisk billedbase - I vårt historielag planlegger vi en vervekampanje våren 2013 rettet mot nettopp denne yngre gruppen, fortsetter Hanna. - Dette er særlig viktig fordi skolene, som til nå har hatt lokalhistorie på planen, ikke prioriterer dette lenger. Hanna blir ivrig når hun forteller om Historielagets fantastiske billedbase, som hun mener mange kan ha glede av å vite om. - Vi har ulike arrangementer i og utenfor lokalmiljøet og vi har naturligvis egen hjemmeside, fortsetter Hanna, www.historielaget-gkn.no. - Medlemmene får også et svært godt medlemsblad, På jakt og vakt, som kommer med #re nummer i året. Sosiale medier Kanskje vil mange mene at det å være medlem av et historielag er for dem som har kommet litt oppi årene. Dette er Hanna sterkt uenig i. Hun forteller hvordan Historielaget har tro på sosiale medier for å komme i kontakt med folk. - Vi er stolte av å ha den første facebooksiden for historielag i Norge. I tillegg har vi innført sms-løsning for å bli medlem. Men den hyggeligste måten å nå nye medlemmer på, er å komme i kontakt med folk direkte, og derfor planlegger vi en vervekampanje våren 2013. Da vil vi gjøre oss synlige på steder der folk ferdes, varsler Hanna. Et Norge i miniatyr På Grefsen, Kjelsås og Nydalen #nner man deler av viktig, norsk historie samlet i et lite område. De tre områdene representerer hver for seg unike historier. Nydalen har viktig industrihistorie, Kjelsås arbeiderhistorien og på Grefsen lå det store gårder der det nå er villaområder. Innenfor et lite geogra #sk område har det vært sosiale forskjeller som vi i vår tid, med stor velstand, har lett for å glemme, mener Hanna Geiran. Q Tekst: Tove Marit Hasle Foto: Jon Andreas Hasle – Innflyttere bør skaffe seg lokalhistoriske røtter –V Hanna Geiran foran Disen gård. – Vi bør kjenne til strøkets gamle og nyere historie, mener hun. – Vi i Historielaget ønsker å rette fokus mot lokalhistoriens betydning for alle dem som flytter til vårt område, særlig i den yngre garde – dvs. dem med små og større barn, sier en engasjert Hanna Geiran. Harding ny leder av menighetsrådet Grefsen menighetsråd har fått ny leder. Det er Gunnstein Norheim. Han er 37 år og opprinnelig fra Øystese i Hardanger. Han er utdannet farmasøyt, og har en doktorgrad innen vaksiner og bakterier. Med den bakgrunnen arbeider han i dag som forsker. Han har bodd tre år i Oxford, og var med i en inspirerende anglikansk menighet der. Gunnstein har tidligere vært aktiv innen speiderbevegelsen, i kor og innen musikk. Han setter pris på frilu"sliv, og trives godt med skiturer i Marka og i Grefsenkollen. I menigheten har han vært med i torsdagsklubben siden sommeren 2011, og ble etter kort tid valgt inn i menighetsrådet. Som prioriterte arbeidsområder nevner han barne– og ungdomsarbeidet, og han ønsker at Grefsen menighet skal bli et sted for fellesskap og glede. Q Tekst: Bjørn Ketilsson Sverre Enevolds plass Åpent brev fra Historielaget Sverre Enevolds plass ligger på Grefsenplatået. Mange kjenner den store, grønne sletta med lekeapparatene langs Jupiterveien, men færre vet i dag hvem Sverre Enevold var, og hvorfor plassen er oppkalt etter ham. Sverre Enevold var født i 1897 og bodde i Kjelsåsveien 67. Han var arbeidsformann på Akers mek. Verksted da 2. verdenskrig brøt ut og kom tidlig med i illegalt arbeid, både med spredning av informasjon på arbeidsplassen og !yktningarbeid. Huset i Kjelsåsveien ble brukt til radiolytting og til å skjule !yktninger. Virksomheten pågikk under hele krigen. I tillegg til motstandsarbeidet organiserte Enevold også lovlig matauk for befolkningen på Grefsen. Det norske statspolitiet (Stapo) hadde hatt Enevold under oppsikt en tid. Han ble arrestert i februar 1945, ført til Victoria Terrasse og ble straks tatt i forhør. Mishandlingen begynte umiddelbart. Medfanger fortalte senere om en grusom behandling. De kunne høre slag og stønn gjennom skilleveggene. Behandlingen av Enevold er for øvrig omtalt i A-magasinet i november 2012 i forbindelse med Erik Weums bok Nådeløse menn.
talefoten012013
To see the actual publication please follow the link above